Diskusjon:Klimaskepsis

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen ble nominert for sletting i oktober 2008, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Objektivitet[rediger kilde]

For meg ser det ut som denne artikkelen er skrevet av personer som er subjektive i temaet. -TTA

Uencyklopedisk?[rediger kilde]

Artikkelen har blitt merket som «uencyklopedisk» av Btd med kommentaren «informasjonen presenteres altfor magasinaktig». Til dette kan det sies at jeg i sin tid hadde spurt Tinget om råd om sjangeren «vanlige misforståelser» kan brukes i en encyklopedi, noe jeg fikk støtte for. Nå kan det hende at sjangeren er ok, men denne artikkelen likevel er for dårlig. Men i så fall hadde det vært greit hvis noen kunne påpeke hvilke konkrete utsagn som skal være uencyklopediske. Da kan man i hvert fall gjøre noe med dem.

Ellers har det også vært debattert før (her) om opplysningene er for trivielle. Vitenskapelig sett er de det. For klimatologien er opplysningene fullstendig irrelevante. Når jeg likevel mener at det er berettiget å ha dem i en encyklopedi, er det at 99 % av legfolks misforståelser hører til trivielle sådanne, ikke til klimatologiske detaljer. Hvis vi skal ta brukerne våre på alvor (og ikke bare vitenskapsfolkene blant dem, som er en forsvinnende minoritet), bør vi gi svar på det de lurer på. Det er i hvert fall min motivasjon for å bidra til wikipedia. Ellers hadde jeg brukt mindre tid på wikipedia og mer på fagpublikasjoner. Hanno 16. apr 2007 kl. 02:56 (CEST)

PS: Det hører med til historien at listen over misforståelser tidligere var en del av artikkelen om global oppvarming. Hanno 24. apr 2007 kl. 20:29 (CEST)

Jeg sletter uencyklopedisk og mangler referanser. Artikkelen forklarer klimaskepsisbegrepet på en god måte ved å forklare i detalj hvordan mange fenomener vitenskaplig henger sammen. Hvis artikler som omhandler stoff som er vanlig referert i vanlige lærebøker aksepteres, må denne artikkelen aksepteres fordi den forklarer hvordan endel fenomener kan forklares med vanlig lærebokstoff. --Reodor 16. apr 2007 kl. 03:26 (CEST)

WP-artikler bør være i en saklig og drøftende pro et contra-stil, og ikke være partsinnlegg som forsøker å latterligjøre faglige og politiske syn som avviker fra rådende opinion ved å underkommunisere uenigheten skyldes at kritikere sitt syn skyldes manglende kjennskap til ungdomsskolepensum i naturfag. H@r@ld 1. mai 2007 kl. 10:37 (CEST)[svar]

Takk for en del forbedringer i artikkelen. Enkelte endringer ble imidlertid feil. Disse har jeg revertert. Også uencyklopedisk-merkingen har jeg fjernet siden du ikke har angitt noen grunn. Ovenstående er lite hjelpsom. Hvis det fins formuleringer som er latterliggjørende, hadde det vært fint (og en forutsetning for å merke en artikkel som uencyklopedisk) om du kunne si ifra hvilke det dreier seg om. Som jeg har sagt flere ganger før, er misforståelsene som tas opp i artikkelen, svært utbredt, og jeg mener at brukere av wikipedia har et krav på å få et svar på dem. At mange av misforståelsene kan virke latterlige på fagfolk, er jeg enig i. Men fagfolkene kommer ikke til å lese etter her uansett. Og jeg syns at måten jeg har besvart dem på, er nokså saklig. Hanno 5. mai 2007 kl. 01:37 (CEST)[svar]
Begrunnelse for uencyklopedisk-merking var angitt: "saklig og drøftende pro et contra-stil, og ikke være partsinnlegg". Mens engelsk og tysk WP har en rekke artikler som både gjennomgår forskningsmiljøenes konsensus, politisk og vitenskaplig skeptisisme på en objektiv måte, er denne artikkelen preget av
  • ytterst selektiv utvelgelse av klimaskeptiske argumenter
  • tar ikke synspunkter fra meningsmotstandere alvorlig, men avfeier dem som banale misforståelser
  • andre vitenskapers enn klimatologiens syn på klimaendringer og klimapolitikk, såsom økonomifagets.
Innholdet hadde av artikkelen hadde derimot vært utmerket velegnet som som en posting på en blog, der det ikke er noe krav at meningsmotstanderes syn skal redegjøres for slik at de selv kan kjenne seg igjen.
H@r@ld 6. mai 2007 kl. 09:20 (CEST)[svar]
Jeg er enig med H@r@ld; artikkelen er langt fra leksikalsk, og fremkommer som et partsinnlegg. Dette gjelder særlig de "vanlige misforståelsene". Selv om det er mange henvisninger herfra, er det ikke dokumentert at noen av disse misforståelsene brukes i klimadebatten. For eksempel burde denne være lett å dokumentere: Enkelte «klimaskeptikere» hevder likevel at kunnskapen som taler for å redusere CO2-utslipp, ikke er god nok. Flere av punktene preges også av løse (og iblant feilaktige) påstander, slik som denne: Før kunne folk forflytte seg oppover i landskapet uten større problemer når havnivået steg. I dag er dette umulig fordi det allerede bor folk overalt. Overalt? FNs klimapanel anslår tross alt at havnivået skal stige med mellom 20 og 60 cm i løpet av de neste 100 år. Det virker ikke umulig å hanskes med det. Men primært preges avsnittet av kategoriske, bombastiske påstander som denne: Påstanden kan ha sin generell berettigelse, men i drivhuseffektens tilfelle har man faktisk forsket nok – for lenge siden, som ikke hører gjennom i et leksikon, men i en blogg, en kronikk, eller kanskje i en naturvitenskapelig artikkel, det vet jeg ikke. Jeg er ikke naturviter, og har ikke tilgang til tidsskriftene det referes til. Men jeg forsøkte å finne dokumentasjonen bak fotnote 8. Det klarte jeg ikke. Jeg foreslår at hele den delen av artikkelen som handler om misforståelser fjernes.
Sjolie2000 16. mai 2007 kl. 22:58 (CEST)[svar]
Takk for tilbakemelding, spesielt til Sjolie2000, som er så snill å gi noen konkrete holdepunkter for at enkelte påstander kan virke bombastiske. Jeg er enig i at utsagnene du siterer isolert sett kan virke uheldige, og skal gjøre noe med dem så snart tiden tillater det. Saklig er de imidlertid korrekte (f.eks. må 20–60 cm økning av gjennomsnittsnivået oversettes til en større økning av den maksimale vannstanden [som er den som avgjør f.eks. dimensjoneringen av diker]; og mens mange land vil kunne hanskes med dette, gjelder dette nettopp ikke de landene som blir sterkest berørt [siden de lavestliggende landene ofte er de som er tettest befolket]). Resten skjønner jeg derimot ikke helt: (1) Det er korrekt at mange vitenskapelige artikler ikke er tilgjengelige på nett uten abonnement. De fleste vil imidlertid være tilgjengelige via universitetsbibliotekene rundt om i landet. Pussig nok er referanse 8 én av de få som er tilgjengelig uten abonnement, så hvorfor du ikke fikk tilgang til den, forstår jeg ikke. Jeg foreslår at du prøver en gang til, kanskje serveren var nede. (2) Mener du at det trengs referanser for å vise at misforståelsene faktisk fins? Det virker særdeles lite givende. For det første kan det jo for så vidt ikke skade å avkrefter potensielle misforståelser i tillegg til reelle sådanne. Men slik saken ligger, har samtlige av de nevnte misforståelsene faktisk blitt gjentatt til det kjedsommelige på alle landets avisers leserinnleggssider og i diverse tv-debatter. Å referere til et leserinnlegg er vel neppe et leksikon verdig. Derimot mener jeg fremdeles at det er et leksikon verdig å ta legfolkets misforståelser på alvor og å oppklare dem.
Så til H@r@ald. Jeg sa at dine generelle kommentarer var lite hjelpsomme i å forbedre artikkelen. De blir ikke mer hjelpsomme av at du gjentar dem. Hvis du vil se hvordan det går an å være konstruktiv, kan du ta en titt på svaret Sjolie2000 har gitt. Hvis du vil påpeke flere utsagn som fortjener omformuleringer, er det bare å si ifra. Det er vanskelig for andre å gjette hva du måtte oppfatte som usaklig. Så mye generelt. Dermed til det spesifikke:
  • Hvis du mener utvalget er selektivt, må du jo kunne nevne noe som mangler.
  • Jeg syns jeg tar «meningsmotstandere» alvorlig ved å svare på deres forestillinger. Det er du (og Sjolie2000) som mener at disse oppklaringene bør fjernes. Men kanskje du ikke ser forskjell på misforståelser og uenigheter. De misforståelsene jeg oppklarer, er misforståelser blant legfolk. Ellers bør de ikke oppføres under overskriften «misforståelser». Det jeg tipper du sikter til, er uenigheter fagfolk imellom. De bør i så fall omtales under en annen overskrift. Hvorfor dette og en avkrefting av misforståelser skulle utelukke hverandre, ser jeg ikke helt.
  • Det du skriver om «økonomifaget» skriker etter dokumentasjon. Jeg kommer også til å tilbakestille dine respektive endringene i artikkelen når jeg får tid. Husk at wikipedia ikke skal brukes til å fremme sine personlige meninger, men til å formidle kunnskap som er akseptert i sine respektive fagmiljøer. Når det gjelder tiltakene som bør settes i verk for å begrense effektene av den globale oppvarming, skjønner jeg ikke hva klimatologer eller biologer i det hele tatt skulle ha å tilføye på dette punktet. Det er da ikke tilfeldig at IPCC har fordelt arbeidet på tre arbeidsgrupper: én som jobber med det naturvitenskapelige grunnlaget, én med konsekvenser og én med mitigation («lindrende» tiltak). I den første arbeidsgruppen sitter kjemikere, klimatologer, fysikere m.m., i den andre hydrologer, geografer, biologer m.m., og i den tredje økonomer, sosiologer, statsvitere m.m. Hvis du ikke tror på det, er det jo bare å se etter hvem som sitter i arbeidsgruppe III, eller hvilke fagartikler de siterer. Det er fagpublikasjoner innen økonomi, sosiologi, statsvitenskap, risikoforskning, teknologi, samfunnsgeografi osv. Klimatologene sitter i arbeidsgruppe I. Å tro at disse kan diktere hundrevis av samfunnsvitere hva de skal skrive i sin rapport, er enten konspirasjonsteori eller uvitenhet. Å bruke Lomborg som «bevis» på at «økonomifaget» mener noe annet enn klimatologene, er som hå hevde at evolusjonsteorien er motbevist fordi det fins en håndfull kjemikere som ikke tror på darwinismen. Lomborg må gjerne publisere sine ideer, men det gjør dem ikke til «økonomifagets» «syn» – og enda mindre til konsens blant økonomer. («Copenhagen consensus» er et fint [og ideologisk sett velvalgt!] navn, men det gjør ikke prosjektets ståsted mindre kontroversielt!)
Med håpet om at eventuell fremtidig kritikk er av det mer konstruktive slaget, Hanno 28. mai 2007 kl. 20:01 (CEST)[svar]
Takk for ros.
Jeg mener imidlertid fremdeles det bør henvises til minst en forekomst av hver av de "vanlige misforståelsene", selv om det bare er et leserinnlegg i en avis. Slik det står nå, minner det veldig om en stråmann: du angriper noen oppkonstruerte meninger, i stedet for å angripe virkelige påstander noen virkelige mennesker beviselig har brakt til torgs. Du skriver at påstandene er gjentatt til det kjedsommelige, noe som bør gjøre det lett å vise til noen eksempler. Du skriver også at det ikke er et leksikon verdig å sitere avisartikler. Men det er nettopp det du gjør, men du skriver ikke hvilke avisartikler du siterer. Hvis du kan dokumentere at disse påstandene faktisk blir brukt i norsk debatt - iallfall en gang - synes jeg artikkelen blir langt sterkere. Det er mulig at det blir vanskelig å dokumentere dette. Jeg har selv noen sterke meninger (ikke om dette), og når jeg har det, har jeg lett for å mislese eller misforstå mine meningsmotstandere sterkt. Når jeg skal dokumentere at mine motstandere har kommet med sine påstander, viser det seg ofte umulig, uten å lese deres tekster slik fanden leser Bibelen.
Også begrepet "klimaskepsis" har noe stråmannaktig over seg. Når jeg søker i Atekst, brukes begrepet bare for å stemple meningsmotstandere - oftest Fremskrittspartiet eller forskere som betales av oljeselskapene. Såvidt jeg har sett, er det ingen som kaller seg selv for klimaskeptiker.
Ad referanse 8: Jeg finner artikkelen, men jeg finner det ikke dokumentert der at andelen menneskegenerert CO2 i atmosfæren tilsvarer 0,5 prosentpoeng i året. Det skyldes muligens for små kunnskaper, jeg vet for eksempel ikke på stående fot hva som er det naturlige CO2-nivået målt ved PPM.
Ad referanse 26: Det er ikke dokumentert i denne referansen at klimaendringene fører til økt rashyppighet i Norge. Artikkelen i Cicerone handler om et forskningsprosjekt som skal undersøke nettopp dette. Denne noten tjener også som illustrasjon på en dårlig språkføring. Avsnittet er både konstaterende og spydig. Begge deler er unødvendig.
Hele artikkelen gjennomsyres av en forakt for det såkalte klimaskeptikere visstnok mener. Dette kommer for eksempel til uttrykk i setninger som: I et verdisyn som setter kortsiktig økonomisk gevinst over tap av menneskeliv, kan man f.eks. utmerket kombinere den globale oppvarmingen med et ønske om økte CO2-utslipp.
Mitt største ankepunkt er likevel at artikkelen, ikke er drøftende, men propaganderende. (Det er noen unntak, blant annet de tre typene klimaskepsis.) Setningen i drivhuseffektens tilfelle har man faktisk forsket nok – for lenge siden ser ut til å målbære en sterk skepsis mot ytterligere forskning og kunnskapsproduksjon på disse spørsmålene. Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand, all den tid resultatene fra de ulike klimapanelene som har vært i aksjon har variert betydelig.
Sjolie2000 29. mai 2007 kl. 00:11 (CEST)[svar]
Takk for ris.
Beklager at mine postinger ikke oppfattes som konstruktive av alle. Men siden jeg mener avsnittene fra og med "Ulike motivasjoner bak klimaskepsis" bør slettes i sin helhet, hadde jeg ikke å bli regnet som hjelpsom av disse avsnittenes forfatter(e). Formen er utvilsomt uencyclopedisk og innholdet i artikkelen, slik den er nå, "brukes til å fremme sine personlige meninger", i steden for å fremme saklighet og redlighet. Retorisk spørsmål: Hva om noen hadde lagt inn i artiklene om for eksempel hhv. Kristendommen og Arbeiderpartiet avsnitt om "typiske misforståelser hos arbeiderpartifolk" og "utbredte vrangforestillinger blant kristne"?
En løsning er å plassere en (omskrevet) versjon av disse avsnittene under artikkelen om drivhuseffekten (opprinnelig plassering), men ved å plassere det under en artikkel om et faglig/politisk syn, virker artikkelen å være et dårlig skjult forsøk på å stemple alle som er uenige i flertallssynet som uvitenskaplige eller kunnskapsløse. Vitenskap er basert på faktabasert argumentasjon mellom ulike syn. Å putte alle dissentere i en oppkonstruert bås, og lage en subjektiv katalog over denne gruppens "utvalgte misforståelser" (med fotnoter fra leserbrevspalter) og så sable disse ned, er retorikk uansett hvor mange fotnoter en hefter på. En kikk på interwikiartiklene viser at det kan redegjøres for usikkerhet, meningsmangfold og dissens, uten på noen som helst måte å diskreditere flertallssynet.
Forslag til løsning: Artikkelen Global warming controversy bør oversettes til norsk, kanskje under navnet klimadebatten (kan påta meg dette?). Artikkelen om klimaskepsis mener jeg burde reserveres for en deskriptiv artikkel om hva dette ordet vanligvis refererer til i klimadebatten. (To første avsnitt er ok). Gjerne en liste med fremtrendende personer omtalt som klimaskeptikere.
(Hvis ikke dette høres ut som en rimelig løsning, vil jeg besvare alle enkeltpåstandene i Hannos svar snart.)
H@r@ld 30. mai 2007 kl. 10:49 (CEST)[svar]
Først: H@r@lds forslag om å opprette en ny artikkel, f.eks. ved å oversette fra en annen wikipedia, høres glimrende ut. Kanskje det hjelper å fordele misforståelser og faglig uenighet over to ulike artikler.
For fullstendighetens skyld skal jeg også svare på enkelte av punktene deres:
  • I referanse 8 står ikke tallet 0,5 prosentpoeng. Men referanse 8 gir de originale CO2-målingene som ligger til grunn for alle slike regnestykker. Du finner dem på siden (eller på undersider som er lenket fra siden) både i form av figurer og i form av et datasett med nøyaktige målinger per måned fra 1950-tallet og frem til i dag. Ser du på disse, kan du regne ut at den gjennomsnittlige økningen over de siste 10 år var 1,99 ppm/år. Sammenholdt med den aktuelle verdien (rundt 380 ppm) utgjør dette 0,52 prosentpoeng. Verdien fra før den industrielle revolusjonen er 280 ppm (jf. referanse 7).
  • Du har rett med referanse 26, jeg skal fjerne den inntil videre. Bakgrunnen var et oppslag i landets aviser i februar i år, der Norges geotekniske institutt ble referert til å ha dokumentert denne sammenhengen. Jeg tok derfor kontakt med NGI å ba om en referanse. Svaret var at resultatene ikke er publisert ennå, men at jeg kunne referere til den nevnte artikkelen i Cicerone. Men jeg må si meg enig med deg i at vi bør vente til resultatene har kommet på trykk i et fagfellevurdert tidsskrift.
  • Jeg kan ikke se spydighetene i det avsnittet du henviser til.
  • Hadde jeg målbært «en sterk skepsis mot ytterligere forskning og kunnskapsproduksjon», hadde det sannelig vært oppsiktsvekkende. Hvis du leser litt lenger enn til første setning i dette avsnittet, ser du at jeg ikke gjør det.
  • Så til H@r@ld: Jeg har ingenting imot avsnitt à la «typiske misforståelser om arbeiderbevegelsen» eller «utbredte misforståelser om kristendommen» (legg merke til den fine forskjellen!).
  • Du gjentar gang på gang at jeg prøver å stemple noen. Jeg har skrevet eksplisitt at det fins tre helt forskjellige måter å være «klimaskeptisk» på. Misforståelser er én av disse måtene. Det er du som argumenterer som om de tre gruppene sitter i samme bås. Jeg kan ikke se at klimaforskere med et mindretallssyn har (eller i hvert fall burde ha!) noe som helst imot at man oppklarer enkle misforståelser hos legfolk.
  • Hva mener du med «fotnoter fra leserbrevspalter»? De er jo ikke der, men Sjolie2000 har etterspurt dem, og derfor vurderer jeg å lage en slik liste. Hvis det er kontroversielt, lar jeg gjerne være.
Dett var vel omtrent dett. Men som sagt er hoveddelen av svaret mitt: Ja takk til et ytterst konstruktivt tilbud om å opprette en egen artikkel om faglig uenighet i klimaforskningen. Vennlig hilsen, Hanno 10. jun 2007 kl. 00:36 (CEST)
Jeg støtter Haralds forslag fullt ut. En lengre, men nøytral beskrivelse av klimadebatten, og en kort beskrivelse av hvordan ordene klimaskeptiker og klimaskepsis brukes, er bra. Denne artikkelen er altfor full av fordommer til at noen blir opplyst. Hvis vi skal ha en artikkel om "utbredte misforståelser" må det være et minimum at det dokumenteres at disse misforståelsene faktisk eksisterer. Jeg synes også det må være et minimum at fakta blir presentert nøytralt, og at fraser som "i drivhuseffektens tilfelle har man faktisk forsket nok – for lenge siden" fjernes. Hvis det ikke er mulig å både dokumentere disse utbredte misforståelsene, og presentere dem på en ryddig måte, er det like greit å slette alle punktene.
Til Hanno: Takk for oppklaring om fotnote 8. Jeg ble litt klokere, selv om mange andre kanskje ikke blir det. Takk også for at du fjerner note 26.
Sjolie2000 10. jun 2007 kl. 21:06 (CEST)

jeg foreslår at "tøvet", (klimaskepsis) slettes, og at det eventuelt opprettes en side med navnet: klimadebatt der debatten blir forklart nogelunde seriøst. dette er mer enn tendensiøst. ellers så støtter jeg haralds forslag som et godt alternativ. man kan også oversette artikkelen global_warming_controversy. denne artikkelen burde aldri blitt godtatt, iallefall ikke slik den er nå. Warren 16. jun 2007 kl. 01:12 (CEST)

«Drivhuseffekten er bare en teori og ikke bevist». Dette er det neppe mange som tror/sier, og avsnittet er nok tatt med for å styrke denne allerede ubalanserte artikkelen. Drivhuseffekt-teorien i seg selv er mye sterkere enn teorien om at økningen i temperatur vi ser nå hovedsaklig/utelukkende skyldes CO2 skapt av mennesker. Sammenlikningen med forskere som tviler på klimaendring hovedsaklig pga mennesker og astrofysikere som mener relativitetsteorien er feil, er misvisende og overdrevet.
Jeg støtter at dette utsagnet strykes som lite representativt for klimaskeptikere, evt. erstattes av f.eks. "Det er ikke bevist at CO2 har en vesentlig betydning for drivhuseffekten". Ellers synes jeg utsagnet «Hvis CO2-utslippene må begrenses, kan vi like gjerne slutte å puste» bør strykes da dette er direkte usaklig i forhold til vanlige oppfatninger blant klimaskeptikere.--Event 29. des 2007 kl. 21:14 (CET)

For øvrig er jeg uenig i definisjonen din av klimaskeptiker. Det burde holde å tvile på at menneskenes bidrag til klimaendrinene er katastrofale. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.241.125.60 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det virker som alle unntatt Hanno er svært skeptiske til avsnittet «vanlige skeptiske utsagn om klimatrusselen». Jeg synes også dette er uleksikalsk, og at det bør fjernes i sin helhet. Jeg foreslår at vi snart gjør dette dersom det ikke kommer et par velbegrunnede motargumenter fra andre brukere enn Hanno. --Kjetil_r 26. feb 2008 kl. 20:12 (CET)

Det er rimelig at denne artikkelen også inneholder noe om klimaskeptikernes argumenter. Argumentene finnes nå under to konkurrerende overskrifter. Forslaget om å fjerne halvparten er i seg selv tendensiøst. F.eks. skulle da påstanden "CO2-konsentrasjonen har neglisjerbar betydning for den globale temperaturen" bli stående, mens argumentene mot påstanden «Menneskelige utslipp står bare for en liten andel av CO2-utslippene» blir foreslått fjernet. Fjern heller synserne fra listen over "skeptiske klimaseksperter", hvis det ikke er mulig å påvise hva som er deres ekspertbidrag. Forøvrig finnes det et klimaskepsis-nettsted [1] som kan refereres her. Gabriel Kielland 26. feb 2008 kl. 21:41 (CET)
Jeg vet ikke om jeg forstår helt hvor du vil? Klart artikkelen skal inneholde noe om klimaskeptikernes argumenter, men seksjonen «vanlige skeptiske utsagn om klimatrusselen» er jo egentlig ikke dette, men et forsøk på å angripe klimaskeptikere. Avsnittet virker jo å være en lang rekke dårlig skjulte normative utsagn. Klimaskeptikernes argumentasjon bør heller presenteres uten å være en sjekkliste med tilbakevisninger. Det er derfor jeg (og flere andre over her) ønsker å «begynne på nytt» når det gjelder dette avsnittet. --Kjetil_r 26. feb 2008 kl. 22:37 (CET)
Alt som nå står oppført under "Sentrale påstander fra skeptiske klimaeksperter" handler om geofysikk, og er forholdsvis enkelt å tilbakevise på objektivt grunnlag. Min holdning som jeg tydeligvis deler med Hanno, er at tilbakevisningene godt kan være med i artikkelen. Tilbakevisningene må formuleres slik at de ikke er personangrep. Hvis det kan påvises normative utsagn i teksten, bør vi fjerne disse. Gabriel Kielland 7. mar 2008 kl. 15:12 (CET)


Artikkelen har tydeligvis vært merket med uencyklopedisk et års tid nå, uten at selv de mest graverende punkter blir rettet. Jeg foreslår at hele artikkelen, muligens med unntak av de to første avsnittene, slettes. De er etter min mening helt verdiløse. Artikkelen er i slekt med Gro Harlem Brundtlands famøse utsagn om at det er "umoralsk å tvile" på at klimaendringene er menneskeskapte, og at det er mest hensiktsmessig å kutte menneskelige utslipp kraftig. Slike utsagn (og artikler som denne), som forsøker å fordømme tvilere på et moralsk i stedet for faktisk grunnlag, fører iallfall til at jeg blir mer tvilende. Hvis Gro (og Hanno) har så gode argumenter, kan det vel ikke være nødvendig å stemple meningsmotstanderne på denne måten? Sjolie2000 7. apr 2008 kl. 00:30 (CET)
Jeg aner ikke hvorfor du ser deg tjent med slike sleivspark mange måneder etter at jeg har gitt opp å ville bidra til artikkelen. Argumentene er ikke mine, men klimaforskernes, selv om det kan være tungt å fordøye for enkelte. Jeg har heller aldri stemplet meningsmotstandere, men formulert klart og tydelig at «klimaskepsis» er et vagt begrep som brukes både av og om folk som enten (a) har misforstått hva global oppvarming dreier seg om, (b) er uenige i enkelte utsagn av klimaforskere flest, (c) er uenige i enkelte politiske konklusjoner som trekkes av klimaforskningen. I og med at jeg overlater til alle «klimaskeptikere» selv å avgjøre hvilken kategori de hører til, er det useriøst å si at artikkelen stempler noen. Hanno 8. apr 2008 kl. 17:34 (CEST)
Ser meg tjent med... Jeg var ikke klar over at du hadde gitt opp denne artikkelen, og beklager hvis du føler deg forurettet. Jeg mener likevel at du (eller andre) stempler alle som våger å stille spørsmålstegn, enten ved tesen om at menneskeskapte klimagassutslipp har hovedskylden for den globale oppvarmingen, eller ved tesen om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kutte menneskelige utslipp kraftig og raskt. Det er godt mulig klimaforskere står for utsagn som I et verdisyn som setter kortsiktig økonomisk gevinst over tap av menneskeliv, kan man f.eks. utmerket kombinere den globale oppvarmingen med et ønske om økte CO2-utslipp, men jeg synes likevel de ikke har noe i et leksikon å gjøre. Ikke en gang på wikipedia. Uansett: det virker som om de fleste mener at punktene under overskriften Vanlige skeptiske utsagn om klimatrusselen bør slettes. Jeg foreslår derfor at vi gjør det, såfremt ingen har lyst til å ta en generalopprydning, og det virker jo ikke som om noen føler kallet.

--Øystein Sjølie 10. apr 2008 kl. 22:45 (CEST)

Artikkelen har hatt bannerne objektivitet og uencyklopedisk i flere måneder nå uten at noen har formulert hvordan dette kan bli bedre. Kommer det ikke noe mer, fjerner jeg dem. Gabriel Kielland 29. sep 2008 kl. 11:17 (CEST)
Fjerner bannerne? Det har jo kommet mange forslag om å rette opp konkrete punkter i artikkelen, men disse forslagene er i liten grad fulgt opp. Jeg kan jo nevne de viktigste: Det påstås at disse utsagnene er vanlige blant klimaskeptikere, men det dokumenteres ikke at de faktisk er det. Hvordan vet jeg at dette ikke er en stråmann? Det viktigste er imidlertid at artikkelen er gjennomsyret av propaganda, ikke av en saklig og kjølig stil, der meningsmotstandernes syn presenteres slik de selv ville presentert dem. På mange måter virker en slik artikkel ganske underlig i sin helhet. Jeg er selv økonom, og kan være prapoganderende. Men en artikkel om "Vanlige feil blant ikke-økonomer", hvor jeg argumenterer hardt for frihandel, lavere avgifter på bensin og mindre overføringer til landbruket - og påstår at tilhengerne av dette bare har misforstått, ville jeg likevel ikke drømme om å publisere på Wikipedia. Konklusjonen min er at bannerne bør stå på, for å informere brukerne om at de bør ta det som står her med en liten klype salt, iallfall. Øystein Sjølie 30. sep 2008 kl. 22:19 (CEST)

Få klimaskeptikere?[rediger kilde]

Utsagn i artikkelen: Blant klimaforskerne finnes det få såkalte klimaskeptikere. Det er et tallmessig ubetydelig mindretall av klimaforskere som er uenig i hypotesen om at global oppvarming er antropogen (menneskeskapt). Få klimaforskere tviler på at den pågående globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Det savnes dokumentasjon av at det er få klimaskeptikere blant klimaforskere. Referansen gir ingenting.

Følgende underskriftslister som støtter klimaskepsis er alment kjent:

  • Statement by Atmospheric Scientists on Greenhouse Warming, 1992 - 47 personer av profesjonene klimatolog, meteorolog, atmosfærefysiker, oseanograf og noen flere
  • The Heidelberg Declaration, 1992 - 4 000 forskere, hvorav 63 nobelprisvinnere
  • The Leipzig Declaration, 2005 (siste versjon) - 80 personer av relevante profesjoner
  • The Oregon Petition, 1999-2001, 2007

Den siste samlet 17 000 underskrifter. Riktignok er de fleste "vanlige" forskere eller universitetsfolk. Men antallet er såpass stort at en bør være forsiktig med å snakke om et ubetydelig mindretall av skeptikere blant klimaforskere. Det finnes mange tilgrensende fag- og forskningsfelter som er relevante, som kosmoklimatologi, oseanografi, meteorologi og geologi.--Event 26. des 2007 kl. 19:07 (CET)

Vil det ikke være mer relevant å se om det er publisert noen artikler i seriøse tidsskrifter av disse klimaskeptikerne blant klimaforskerne? Det er vel en vanlig «målestokk», snarere enn mer eller mindre vilkårlige underskriftslister. -- Ehjort 8. apr 2008 kl. 20:16 (CEST)
Det blir relevant med slike referanser når det gjøres et nummer av at ca. 2000 klimaforskere står bak IPCCs siste rapport. Dette uten at vi vet hvor mange av disse som bidrar med unik, egen klimaforskning og derigjennom har en reell mulighet for påvirkning av de konklusjoner som trekkes fra panelet.--Event 18. apr 2008 kl. 22:32 (CEST)
Det er ikke noe problem å ettergå IPCC rapporten da den har komplett referanseliste, og resultatet fra høringsrundene er lagt ut på nettet.

Ny påstand: Den globale oppvarmingen har i hovedsak skjedd i byområder.[rediger kilde]

Påstanden er en misforstått ekstrapolering av innholdet i artikkelen det er lenket til. Forholdet er godt undersøkt, så det går an å dokumentere at det ikke stemmer, men jeg ser ingen grunn til å fylle opp med stråmannsdiskusjoner. Hvis det ikke finnes noe mer håndfast er det bedre å fjerne påstanden. Gabriel Kielland 7. mar 2008 kl. 12:59 (CET)

Grunnlaget for å referere påstanden er ikke avhengig av om den er sann, men at den faktisk fremføres av flere klimaforskere, en av dem er Steve McIntyre, angitt i referansen. Dette skal jo være artikkel om klimaskepsis. Jeg setter lite pris på at påstanden er fjernet fra artikkelen. At dette skal være basert på en misforståelse av ref. artikkel, krever en nøyaktig påpekning.-Event 19. apr 2008 kl. 01:15 (CEST)
Jeg er enig i at denne artikkelen ikke handler om sannhet, men om faktisk framførte påstander. Steve McIntyre har aldri vært klimaforsker, se en:Stephen McIntyre. Referansen hans du satte på påstanden "CO2-konsentrasjonen har neglisjerbar betydning for den globale temperaturen" sier ingen ting om dette, men inneholder den påstanden du selv strøk med begrunnelse: 'skeptiker-påstander som mangler referanser og virker oppkonstruert': «Drivhuseffekten er bare en teori og ikke bevist». Du bør bli enig med deg selv før du går igang å redigerer. Gabriel Kielland 19. apr 2008 kl. 17:41 (CEST)
Her er konklusjonen i artikkelen Trends in Peterson 2003 som er kommentering av en annens arbeid (Peterson): Now this doesn’t prove anything one way or the other about other networks - other than there is a need to be wary. However, the notion that Peterson 2003 is a sustainable authority for the IPCC proposition that “rural station trends were almost indistinguishable from series including urban sites” seems increasingly difficult to accept. Jeg kan være med på at artikkelen ikke direkte støtter påstanden slik den var formulert, mer en beslektet Den globale oppvarmingen har vært sterkest i byområder. Så til påstanden om at McIntyre aldri har vært klimaforsker: Han er matematiker av profesjon og har brukt sine grunnkunnskaper blant annet til å vurdere og kritisere andres arbeid innenfor analyse av klimamålinger, blant disse Michael Mann. Dette bør også kvalifisere som klimaforskning, ellers er det mange som faller utenfor disiplinen. For hvor mange forskere er det som bidrar med egne målinger eller egen klimamodellbygging? Ganske få. De fleste bygger på andres basisarbeid.--Event 24. apr 2008 kl. 22:58 (CEST)

«Første bruk i Norge»[rediger kilde]

Setningen «Ordet klimaskeptiker ble i Norge først brukt under Kyoto-forhandlingene i 1997» gir en referanse/note til et søk i Atekst. Dette søket holder ikke som referanse. Det er et mindretall av Norges aviser som ligger i Atekst, så det er slett ikke umulig at uttrykket har blitt brukt før 07.12.1997. Det kan også hende at det har vært brukt andre steder enn i avisene. Jeg setter derfor {{trenger referanse}} på utsagnet. —Kjetil_r 29. sep 2008 kl. 23:13 (CEST)

Påstand: CO2-konsentrasjonen har neglisjerbar betydning for den globale temperaturen[rediger kilde]

Bruker:ImanI underkjente følgende mot-argument: Svante Arrhenius påviste i 1896 hvordan endringer i CO2 ville ha så stor betydning for jordas klima at det ville utgjøre forskjellen mellom istid og mellom-istider. Alle senere undersøkelser har bekreftet Arrhenius' konklusjon.[1]

Vi kan gjerne modifisere "Alle senere undersøkelser", men Arrhenius er en viktig referanse mot påstanden, og den aller eldste. En annen sak er om det finnes en referanse som argumentere for. Det kan hende dette er en stråmannspåstand. Gabriel Kielland 6. okt 2008 kl. 17:02 (CEST)

Jeg har satt det inn igjen med endringen du foreslo. Jeg gikk på artikkelen med grovkam for å redde den fra sletting, og helst også fra objektivitetsflagget, men det er ikke meningen å være vanskelig. Og jeg setter pris på hjelp, jeg har ikke i utgangspunktet detaljkunnskap om emnet.
Planen min var å gå igjennom resten av artikkelen og fjerne det som kan gjøre den POV, og så fjerne flagget. Kom gjerne med kommentarer og protester :)
Jeg ser også at referansene trenger en gjennomgang for kvalitetssikring, og at mange av stedene som er merket med [trenger referanse] er dekket av referanser som er gitt andre steder, og som kan fordeles bedre utover. ImanI 7. okt 2008 kl. 00:14 (CEST)

Viktigheten av å bevise eller være bevisst, det er spørsmålet.[rediger kilde]

Fant følgende på linje 14 da jeg sjekka diffen etter siste endring: "Her er det også viktig å være bevist at bredden....." Er det viktig å bevise noe eller mener redigereren det jeg tror han mener, at man skal være Bevisst på noe? Tenkte å spørre før noe ble endret, sånn i tilfelle det faktisk er skrevet riktig og jeg ikke helt skjønner det. Solbu 17. nov 2008 kl. 23:25 (CET)

Jeg er temmelig sikker på at det skal være bevisst, og har endret det. Det er ellers en ganske dårlig setning... Og artikkelen i sin helhet hadde likt om noen forbarmet seg over den, så ikke vær redd. Selv har jeg ikke tid. :) ImanI 18. nov 2008 kl. 02:52 (CET)

«Klimatiltakene vil være dårlig prioritering av resursbruk»[rediger kilde]

Jeg ønsker å skrive om dette avsnittet men vet ikke hvordan...se tanker under sitat:

For: Ett slikt argument er at pengene som brukes til reduksjon av klimagassutslipp, gjør bedre nytte hvis de brukes til å betale kostnadene ved et varmere klima. Forskeren Bjørn Lomborg har fremsatt argumenter for at oppvarmingen er menneskeskapt, men at det ikke er fornuftig bruk av knappe ressurser å hindre oppvarmningen gjennom å redusere menneskelige utslipp av klimagasser. Han mener klimatiltakene vil fortrenge formål med større nytte for verdens befolkning, om ressursene ble investert alternativt.[5]

Mot: Denne oppfatningen har større oppslutning blant forskere innen økonomiske fag som bruker nytte-kost-analyse enn den har blant naturvitenskapsfolk som klimatologer og biologer. Økonomene påpeker at vurderinger av hvilke politiske tiltak som har størst samfunnsnytte er utenfor naturvitenskapens fagfelt, mens det fra naturvitenskapelig side påpekes at et rent økonomisk synspunkt overser andre viktige faktorer.[3

kilde

Dårlige argumenter i mot i dette avsnittet, de går ikke imot tankene til Lomborg, men imot samfunnsøkonomer som regner seg fram til at det er dyrere å bygge vindmøller og lage el, enn å kjøpe klimakvoter og gjøre ingenting. (http://e24.no/kommentar/spaltister/strom/article3293869.ece) Det er ikke der det ligger: Se - du har en viss sum avsatt til å 'redde verden, f.eks.1 000 000 kr for å redde isbjørnen, fordi man regner den som gunstig å ha og regner med at den utryddes om man ikke gjør noe. Hvis du vil 'redde' isbjørnene, hva er mest effektivt, da, frede den, eller redusere CO2-utslippet med 20% innen 2020?

Om man freder den, vil det bli skutt mindre isbjørn, og færre vil dø som følge av jakt. Det hjelper. Derimot - det andre tiltaket vil ikke ha NOENTING Å SI, fordi vi fortsetter å frigjøre og å øke nivået av karbondioksid i atmosfæren, bare 20% mindre frigjøres da enn nå. Om all olje hadde forsvunnet fra jorda POOFF, sånn at vi ikke lengre hadde noe å brenne, hadde det ikke hjulpet det heller, ifølge GO-teorien, fordi klimasystemet er kjemptetreigt - påvirkningen har allerede skjedd. SÅ poenget er at det er dårlig prioritering av ressursbruk å bruke penger på å senke utslippet av CO2 (bare senke, fordi utslippet vil fortsette), når det ikke vil ha NOE å si for utviklingen av klimaet.

En annen side av saken er industrisamfunnets avhengighet av olje - der derimot kan det være lurt å finne på saker og ting.

-http://sprovoost.nl/2008/10/27/lomborg-vs-lomborg-errors-co-part-2/

Sissi90 30. sep 2009 kl. 16:13 (CEST)


Tilsløring av hva skepsisen dreier seg om. Det handler om klimahypotesen![rediger kilde]

La oss ikke ved denne artikkelen tilsløre hva "skepsisen" i sin kjerne dreier seg om! "Skepsisen" dreier seg om den falsifiserte klimahypotesen! om en nært forestående katastrofal global oppvarming. Kjernene i det "skeptikere" betviler, det er jo da det vitenskaplige grunnlaget for denne hypotesen! Det er dette katastrofale som ledende klimaforskere som Richard Lindzen mener det ikke er vitenskaplig grunnlag for. Det kan da ikke være den norske wikipediaens oppgave å tilsløre at det er prediksjonene om det katastrofale ved denne katastrofeteorien som begrunner at de drastiske politiske tiltak er nødvendig, eventuelt, at det er det skeptikerne tviler på. Den innledningen som står der nå er manipulerende. Den tilslører at det er klimahypotesen det dreier seg om. Og like ille er det at skepsis i innledningen sies å innebærer "en tro på prognoser om at temperaturen vil stagnere", som om den er noe som helst grunnlag for å hevde at den er katastrofal nå! Klimahypotesen er enkelt sagt en hypotese om en forestående og katastrofal og menneskeskapt global oppvarming, som en følge av økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren + positiv feedback av økt CO2 temperatur og derigjennom på vanndamp. 83.108.21.155 2. jan 2010 kl. 23:04 (CET)

Ja jeg er veldig enig i dine betraktninger her. Hele denne artikkelen er meget tvilsom. Kan du hjelpe til med å få på plass en bedre formulering av innledningen som faktisk påpeker dette? nsaa (disk) 20. mar 2010 kl. 22:45 (CET)
Jeg gjorde følgende omformulering. Er det bedre nå? nsaa (disk) 20. mar 2010 kl. 22:53 (CET)
Det var et godt forsøk! Og en klar forbedring i forhold til den politiserte vinklingen på ad hominem-argumentasjon (fokus på person i stedet for sak) og brønnpissing (med inkvisitoriske "analyser" av personers "egentlige" motiver og hensikter med sin skepsis). Artikkelen burde fryses og blir stående som et historisk vitensbyrd over hvor dårlig det står til med det intellektuelle livet i norsk politikk i dag.--83.108.23.188 21. jun 2013 kl. 06:31 (CEST)
...og det kan være greit å diskutere kontroversielle endringer her først. nsaa (disk) 21. mar 2010 kl. 01:21 (CET)
Vel, jeg tror det er en dårlig idé å skrive om definisjonen til å være betydningavhengig av den hittil ikke-eksisterende artikkelen klimahypotesen. Det tilslører hva det dreier seg om. Skriv enten artikkelen først eller oppsummer den heller enn å lenke den. — the Sidhekin (d) 21. mar 2010 kl. 09:33 (CET)
Definisjonen står på egne ben. Man kan godt heller lenke til hypotese som er det relevante her. Wiki er som kjent bygget på blant annet rødlenker. Denne artikkelen kan man ikke forvente annet i. Men jeg ser poenget ditt.nsaa (disk) 21. mar 2010 kl. 12:21 (CET)
Hvis klimahypotesen ikke betyr annet enn hypotesen, vil jeg motsette meg ordvalget. (Søk på disse termene gir forresten null treff: «Your search - klimaskepsis klimahypotese - did not match any documents.») — the Sidhekin (d) 21. mar 2010 kl. 13:16 (CET)

Referanser[rediger kilde]

Hva er referansen av diagrammet "Variasjoner i CO2-konsentrasjonen (tidsaksen i tusen år før nåtid). De menneskelige utslippene førte til en økning (rød del av kurven) som er uten sidestykke i hvert fall gjennom de siste 417 000 år." Bruker:85.165.92.167

den blå kurven er fra ftp://ftp.ncdc.noaa.gov/pub/data/paleo/icecore/antarctica/vostok/co2nat.txt som ikke ser ut til å eksistere lenger. Den rød kurven er Keeling-kurven. Hvordan det? Gabriel Kielland (diskusjon) 2. okt. 2021 kl. 00:09 (CEST)[svar]

Eksterne lenker[rediger kilde]

Denne artikkelen har for mange eksterne lenker, og flere ser ut til å være upassende. Eksterne lenker skal i all hovedsak direkte omtale artikkelens emne (fenomenet klimaskepsis), og tilføre noe vi ikke kan tilby selv i en utmerket artikkel. Btd 21. mai 2010 kl. 21:20 (CEST)[svar]

Både jeg og TommyG har fjernet en del av disse lenkene nå. De lenkene som ble fjernet var enten upassende, de inneholdt informasjon som allerede var i artikkelen eller de var døde lenker. Kooper 21. mai 2010 kl. 22:52 (CEST)[svar]
Helt korrekt at lenker bør omtale fenomenet direkte, og bra at mange av lenkene ble fjernet kanskje bortsett fra
Som først ble fjernet med kommentaren TommyG: fjerner lenke til «artikkel» full av tendensiøs synsing, jeg satte den inn igjen med kommentaren Hva du mener er synsing er greit, men dette er en gjennomarbeidet artikkel som fremhever mange av skeptikernes synspunkter og hører derfor hjemme her. og igjen fjernet av Btd (diskusjon · bidrag) med kommentaren Fjerner revisjon 7156569 av Nsaa - artikkelen handler ikke om fenomenet 'klimaskepsis', men er ren pov: et ikke-vitenskapelig partsinnlegg som grenser til det latterlige. WP:EL. Siste kommentaren grenser til uakseptabel ved å omtale både meg (som legger inn denne) og ikke minst journalisten som har skrevet artikkelen for å være POV-pushere og være latterlige. For meg viser det bare at man er tomme for argument og må ty til det jeg betrakter som meget ufine debatteknikker. Jeg går ikke i noe redigeringskrig over denne lenken da jeg kan kjøpe den saklige delen av argumentasjonen (lenken dekker ikke direkte klimaskepsis-temaet – muligens?). Hva er det som gjør det så lite saklige (latterlig er ikke akkurat saklig for å si det mildt) å skrive rapportere «The report, by the respected European Foundation,»? Dette er en redaksjonell omtale av en punktliste utarbeidet av det anerkjente European Foundation (en:European Foundation (think tank))? Har journalisten gjort feil i sin omtale av denne rapporten? Hvor er det «latterlige»? Kan vi la være å omtale ting i slike vendinger (som «latterlig») etc.? Det skaper bare et meget dårlig miljø på disse artiklene. nsaa (disk) 21. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)[svar]
Lenken som du snakker om presenterer nesten det samme materialet som allerede har blitt presentert i artikkelen. Derfor har det ingen nytteverdi for leserne når de klikker på lenken, siden de allerede har lest om omtrent det samme som lenken peker til. Kooper 21. mai 2010 kl. 23:38 (CEST)[svar]
Jeg kan vel bare gjenta mitt argument for å fjerne den samme lenken fra artikkelen om Global oppvarming:
  1. Jeg har vanskelig for å se relevansen til denne artikkelen. Den er skrevet av en person som i artikkelen blir beskrevet som en «Political analyst», og selv om det er prisverdig at han har involvert seg i debatten, så klarer jeg ikke helt å se at hans meninger har noe mer relevans i forhold til hvilken som helst annen vilkårlig blogger. Bare fordi han har klart å fått såpass oppmerksomhet rundt sin «rapport» at han har fått omtale av den i en nettavis, så tilfører ikke det, etter min mening, rapporten noe sårt tiltrengt kredibilitet. TommyG (d^b) 11. mai 2010 kl. 23:00 (CEST)[svar]
  2. «Rapporten» som er omtalt i artikkelen ligger forøvrig ute bla. på scribd.com. Den inneholder ingenting utover 100 udokumenterte påstander, fremsatt av en person som ikke i seg selv fremstår som en autoritet innen fagfeltet. TommyG (d^b) 11. mai 2010 kl. 23:16 (CEST)[svar]

Kraftig omskrivning av klimaskepsis-artikkelen er nødvendig. Bærer stor preg av demonisering av klimaskeptikere[rediger kilde]

Det er tydelig at et fåtall av IPCC-tilhengere har hatt klimaskepsis som sin egen tumleplass for lenge, i tillegg til artikkelen om "global oppvarming". Det står en rekke usaklige påstander som kun er til for å demonisere og sverte klimaskeptikere. Her er noen eksempler (se artikkel for hele innholdet): "

   * Religiøs benektelse av klimaendringer. – Klimaskepsis er en del av kristne fundamentalisters strategi, særlig i USA, i kampen mot vitenskaplig konsensus hvor kreasjonisme og benektelse av klimaendringer er en del av den samme politisk-religiøse kampen. Kravet om «balansert tilnærming» er det samme kravet mot «balansert tilnærming» i henhold til evolusjon under begrunnelsen at begge deler er en «teori». [16] [17]. Tilsvarende religiøs tilnærming til global oppvarming finner man også blant IPCC-tilhengere, uten at man legger vitenskaplige argumenter til grunn.
   * Økonomisk drivkraft bak klimabenektelse. – Oljeselskaper står bak en bevisst sverting av vitenskapelige undersøkelser som advarer mot klimaendringer da politiske vedtak synes å true de store selskapenes inntektsgrunnlag, blant annet salget av olje og fortsatt satsning på oljebasert industri. «Nettstedet Exxonsecrets.org har ved å benytte data funnet i selskapet Exxons offisielle dokumenter dokumentert at 124 organisasjoner har mottatt penger fra Exxon eller arbeidet tett med de som har. Disse organisasjonene har tatt en gjennomført linje i spørsmålet om klimaendringer som at vitenskap er selvmotsigende, at forskere er uenige, miljøforkjempere er sjarlataner, løgnere eller sinnssyke, og om myndighetene tar grep for å forhindre global oppvarming vil de sette den globale økonomien i fare for god grunn. De resultater som disse organisasjoner misliker blir merket som ‘søppelvitenskap’. De resultater som de ønsker velkommen blir merket ‘sunn vitenskap’» [18] I Norge har særlig Fremskrittspartiet stått for den samme politikken. [19] [20]

Ulike motivasjoner bak klimaskepsis [rediger]"


Dette er biased tøv fra ende til annen. Dette kan like så godt skrives med motsatt fortegn i artikkelen om "global oppvarming". Enkelte her, og jeg mistenker Kooper, som redigerer dag og natt, og lever sitt liv på Wikipedia kan det virke ut som, bruker all sin energi på å i dette sekund omskrive artikkelen slik at klimaskeptikere framstår som fjols som enten er dumme eller har uedle motiver bak sin skepsis. Ordbruk som "benektelse" bør fjernes fra hele artikkelen, all den tid det gir assosiasjoner til folk som benektet holocaust, og dermed er klimaskeptikere satt i bås. Det er grenser for hvor mye energi jeg har til å balansere utsagn i artikkelen med det resultat at det blir endret tilbake i demoniserende retning. En ting er saklige innvendinger, siden jeg er ny i gamet rundt hvordan man bruker wikipedia og skriver "leksikonsk". Noe annet går på faglig innhold. Jeg oppfordrer alle som har energi om å ta opp denne kampen, og gjerne folk med erfaring i å skrive på wikipedia. Det er ikke noe annet enn en krig som pågår rundt artikkelene "global oppvarming" og "klimaskepsis", men det ser ut som det bare trengs én digitalt innfødt klimafanatiker til å sørge for at alt til stadighet ligger biased i retning IPCC.

Fjellstuen 14. nov 2010 kl. 18:08 (CET)Fjellstuen

Som det kommer frem fra tidligere innlegg på diskusjonssiden her, og fra redigeringshistorikken til artikkelen, så har det vært en lang prosess for å få artikkelen til å se ut som den gjør i dag. Dette gjelder også artikkelen om global oppvarming. Her omtaler vi i hovedsak fenomenet klimaskepsis, og det er derfor unødvendig å fylle artikkelen med en klassisk journalistisk tilnærming bestående av for- og motargumenter utover de som allerede står i artikkelen. Hvis du er misfornøyd med artikkelen, så får du rette kritikken din mot enhver bruker som har borti den i stedet for å komme med usaklige uttalelser mot brukere du ikke liker eller er uenig med. --Kooper 14. nov 2010 kl. 18:24 (CET)

Klimaskepsis er langt fra bare å være et "fenomen", men snarere enn realitet. Historikken på denne tråden er irrelevant, og min kritikk går mot hvordan den ser ut i dag. D Er man flasket opp med IPCC-stoff, vet man ikke bedre. Befolkningen er delt på midten, og det er flere forskere enn du vil vite om som stiller seg kritisk til innholdet. Det er en vedvarende demonisering av alle realister, forskere og menige menn som ikke finner konklusjonene opplagt. For og mot er helt i orden (om du tror jeg er imot dette, er du på feil ende av pinnen), men antydninger mellom linjene, samt drittslening med klare ord, kan ikke befinne seg på et opprinnelig ment nøytralt sted som dette. Dessuten er det lagt opp til at IPCC forvalter sannheten i disse for og mot. Jeg vet du skriver som Bjarne Mikael på TU.no, men du trenger virkelig å ta en pause. Endringene dine skjer til stadighet i demoniserende retning, og du legger dobbel bevisbyrde på klimarealistene og forskere i denne leir, enn din egen leir. Jeg bruker krasse ord og et realt ballespark for å markere et poeng her, på vegne av klimarealister. Det at det til stadighet står at IPCC representerer "syntesen", og er forvaltere av sannhet, er noe fundamentalt tøv.

Ellers, folk som har innvendinger eller har ork til å rette opp i artikkelen, er hjertlig velkommen. Artikkelen bør ikke stille klimaskeptikere i forlegenhet, så her bør noen ta et skikkelig tak. Hadde det ikke vært for 60 sp dette semesteret, skulle jeg vært mer aktiv, men inntil videre må jeg la saken ligge. En annen grunn er mental overlevelsesevne, så man ikke får søvnløse netter med irritasjon.

Fjellstuen 14. nov 2010 kl. 19:32 (CET)Fjellstuen

«CO2-konsentrasjonen henger etter temperaturen»[rediger kilde]

De siste to setningene i dette avsnittet lyder: "Videre er CO2 sin løselighet i vann lineær med partialtrykket, som ved normale forhold kan erstattes med konsentrasjonen. Konsentrasjonen har de siste 50 år økt med minst 20% og motvirker fullstendig temperaturens effekt på 5% mindre løselighet."

Jeg forstår ærlig talt ikke hva som menes her. Hvordan kan et stoffs løselighet i vann være "lineær" med noe som helst? Er det kanskje "proporsjonal" som menes? Og i så fall, proporsjonalt med partialtrykket av CO2 i luft? Og nøyaktig hva er det "som ved normale forhold kan erstattes med konsentrasjonen"? Og konsentrasjonen av hva? I hva? Jeg lar denne invitten til oppklaring stå i noen dager før jeg prøver meg på en redigering. Mariusm98 24. mar 2011 kl. 21:04 (CET)

Jeg forstår heller ikke hva som står her, og kanskje burde jeg skjønt det siden jeg faktisk studerer dette her, men nå er det nå en gang slik. Ikke vet jeg hva som skal gjøres med setningen. Min øyeblikkelige tanke er å fjerne setningen helt, for den bryter liksom litt med den øvrige teksten i den seksjonen. --Kooper 25. mar 2011 kl. 11:22 (CET)

Anticlimategate?[rediger kilde]

Denne artikkelen: Breaking news: A look behind the curtain of the Heartland Institute’s climate change spinBad Astronomy virker litt interessant. Det kan se ut som om den omhandler hendelser som vil kunne være relevante for artikkelen om «klimaskepsis». - Soulkeeper 15. feb 2012 kl. 15:21 (CET)

Her boltrer klimafantikerne seg ser jeg. Men skal denne ha noen cred overhodet, må masse adjektiver fjernes. Blant annet ukodumenterte forklaringer og begrepsbruk om de ulike kategorier realister som ikke deler skribentens syn. Dessuten, bør det linkes til The Oregon Petition Prosjekt." Det har over 30.000 forskere - mange med doktorgad - tatt avstand fra klimahysteriet.
Prosjektet har vært utsatt for mange angrep, blant annet inflitrasjon av useriøse og latterliggjøring mht personer med navn som finnes er kjent fra fiksjon m.m. av biased media og partier. Men ved å linke til denne kan ihvertfall folk tenke selv eller etterprøve. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.139.177 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
«klimafantikerne», «klimahysteriet», «infiltrasjon»... hva med dempe stigmatiseringen noe? --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 10:23 (CEST)
Når man har evidensen mot seg, blir brønnpissing det mest effektive virkemidlet man står igjen med. en:Oregon Petition kan jo forresten være interessant å nevne eller lage en norsk versjon av. De såkalte angrepene på prosjektet viser jo bare at det er fullt av svakheter, noe som i sin tur antyder hvor dårlige bein klima-«skepsisen» har å stå på. - Soulkeeper (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 11:22 (CEST)
Jeg skulle lese en interessant artikkel, men stoppet alt i andre avsnitt. Det var alt for dårlig. Årsaken til at jeg ikke støtter Wikipedia økonomisk er at ideologiske grupperinger misbruker Wikipedia til ikke-objektive artikler. Dersom folk ikke kan skille mellom objektiv og sin forestilling, så har de ikke noe å gjøre på steder hvor leksikon brukes. Siden artikkelen er så åpenbar vinklet, så er det ingen grunn til å påpeke feil. Men jeg må kommentere at det er trist Wikipedia blir misbrukt slik. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.132 (diskusjon · bidrag) 4. sep. 2014 kl. 23:57 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)[svar]

Definisjonen på Klimaskepsis er feil.og ordbruken er feil[rediger kilde]

Artikkelen bør derfor fjernes. Det er vel ingen som er skeptisk til klima.Det er vel bare noe man observerer og som man forbereder seg som best man kan nårekstremværsituasjoner som man erfaringsmessig vet kommer hvert år. Det derimot flere er skeptiske til er påstanden om at klimaendringene, primært endringene i den globale middeltemperaturen er menneskeskapt. Denne skepsisen bygger naturligvis på at flere forskere påviser feil i det materialet og dermed feil i konklusjonene som fremlegges av IPCC. Den riktige betegnelsen på det er IPCCskepsis og/eller forskerskepsis. Klimaskepsis er derfor missvisende og feil. Å harselere med de som seriøst er skeptiske til IPCC og de forskerne som de vi-er seg med hører ikke hjemme i en artikkel i wikipedia og den bør derfor slettes. Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Av nysgjerrighet: Hvilke forskere påviser feil i det materialet og dermed feil i konklusjonene som fremlegges av IPCC? - Soulkeeper (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 17:07 (CET)[svar]
Det er en av Wikipedias retningslinjer at man benytter oppslagsord som man kan regne med de fleste vil se efter. «Klimaskepsis» og «klimaskeptikere» er i så måte blitt innarbeidede begreper, selv om det ikke er vanskelig å være enig i at det ikke er selve forekomsten av klima noen er skeptisk til. Imidlertid er det ingen grunn til å fjerne denne artikkelen, som berører et fenomen svært mange er opptatt av. Asav (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 23:54 (CEST)[svar]
Kjapt søk i nyhetskilder viser at uttrykket er godt innarbeidet, selv om det ikke er åpenbart hvordan fenomenet skal avgrenses.Mvh Erik d.y. 22. des. 2015 kl. 23:52 (CET)[svar]

Seksjon fjernet[rediger kilde]

Følgende seksjon, som tydeligvis hadde til formål å desavuere «klimaskeptikernes»s påstander, er blitt fjernet fra artikkelrommet. Wikipedia er ikke rette sted til å utkjempe debatter av denne typen. Se forøvrig diskusjonen på Torget.

(Velg «Rediger kilde», fjern «<nowiki>» under og klikk på «Forhåndsvisning» om du vil se seksjonen under med korrekt formatering.)

== Argumenter fra klimaskeptikere med kommentarer == (NB: Den følgende seksjonen rommer argumentasjon og har ikke en nøytral form.) ===«Andelen antropogent CO<small><sub>2</sub></small> er ubetydelig»=== {{Sitat|''Havene inneholder 37 400 milliarder tonn (GT) med karbon, biomassen på land inneholder 2000-3000 GT. Atmosfæren inneholder 720 milliarder tonn CO<sub>2</sub> og menneskenes bidrag er bare på 6 GT. Havene, land og atmosfæren utveksler CO<sub>2</sub> kontinuerlig, så ekstra utslipp fra mennesker er uhyre små. Et lite skifte i balansen mellom havene og luften ville forårsake en mye større økning enn hva vi kunne produsere.''|[http://noconsensus.wordpress.com/2008/12/06/ten-global-warming-myths/ Jeff Id]|inline}} <br /> Kommentar: Den naturlige karbonsyklusen er med på å holde CO<sub>2</sub>-nivået i atmosfæren i en omtrentlig balanse. Dette skjer ved at planter, havene og bergarter tar opp CO<sub>2</sub> fra atmosfæren og lagrer det; enten over korte tidsperioder eller over svært lange tidsperioder alt etter hvilket karbon-lager man ser på. Når mennesker brenner fossile brennstoff, så slipper vi ut CO<sub>2</sub> som har vært ute av karbonsyklusen i flere millioner år, og skaper dermed en ekstra fluks av CO<sub>2</sub> til atmosfæren. Menneskelige utslipp av C0<sub>2</sub> ligger på 29 GT per år. Det er lite sammenlignet med mengden som går gjennom karbonsyklusen hvert år, men det bygger seg likevel opp i atmosfæren fordi at de naturlige karbon-lagrene kan ikke ta opp all den ekstra mengden med CO<sub>2</sub> som blir sluppet ut; de tar opp omtrent 40 % av menneskelige utslipp. Det er klimaforskerne som mener at så mye som ca. 27 % av karbondioksidet som befinner seg i atmosfæren i dag (2007), kommer fra menneskelige utslipp.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Etheridge, D.M., m.fl. | utgivelsesår=1996 | tittel=Natural and anthropogenic changes in atmospheric CO<sub>2</sub> over the last 1000 years from air in Antarctic ice and firn | publikasjon=Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres | bind=101 | side=4115–4128 | doi=10.1029/95JD03410 | kommentar=Denne artikkelen er én blant mange som dokumenterer at det før-industrielle CO<sub>2</sub>-nivået lå rundt 280 ppm. Det nåværende nivået oppdateres jevnlig i referansen som følger under. }}</ref> Og at mengden for tiden øker med 0,5 [[prosentpoeng]] per år.<ref>{{Kilde www | utgiver=U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, Earth System Research Laboratory | forfatter=Tans, P. | utgivelsesdato=2007 | tittel=Trends in Atmospheric Carbon Dioxide | url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/ | besøksdato=10.4.2007}}</ref> Siden 1990 er isotopsammensetningen av atmosfærisk CO<sub>2</sub> målt i et globalt nettverk. Målingene kan brukes til å fastslå hva kilden til forurensningen er (såkalt ''CO2 fingeravtrykk''), og gir grunnlaget for klimaforskernes konklusjoner om at det økte CO<sub>2</sub>-nivået er menneskeskapt.<ref>[http://www.esrl.noaa.gov/gmd/infodata/faq_cat-3.html#44 Hvordan vet vi at menneskene har skylda? (på engelsk)]</ref> ===«Global oppvarming er naturlig»=== {{Sitat|''Klimaet er alltid i endring. Vi har hatt istider og varmere perioder når alligatorer levde på Spitsbergen. Istider har skjedd i sykluser på 100 000 år i løpet av de siste 700 000 år, og det har vært tidligere perioder som ser ut til å ha vært varmere enn nå til tross for lavere CO<sub>2</sub>-nivå enn nå. Nylig har vi hatt en varm middelalder-periode og den lille istid.''|[http://www.quadrant.org.au/blogs/doomed-planet/2009/07/resisting-climate-hysteria Richard Lindzen]|inline}} <br /> Kommentar: Spørsmålet er ikke ''om'' variasjon er naturlig (her er svaret opplagt ''ja''), men ''hvor mye'' variasjon som er naturlig. Hoveddelen av forskningen de siste tiårene har vist at klimaet har blitt ''mer'' variabel gjennom menneskelig påvirkning gjennom de siste 200 år.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Seneviratne, S.I., m.fl. | utgivelsesår=2006 | tittel=Land–atmosphere coupling and climate change in Europe | publikasjon=Nature | bind=443 | side=205–209 | doi=10.1038/nature05095}}</ref> Dette betyr ikke at all variasjon vi ser i dag, skyldes mennesket, men det er en generell enighet om at en ''økende andel'' av variasjonen er menneskeskapt. Selv om disse prosessene også i dag virker inn på klimaet har det ikke lykkes klimaskeptikerne å presentere en teori som kan forklare temperaturøkningen vi har opplevet siden ca. år 1900. Det er altså sant at en global temperaturøkning ''kan'' skyldes naturlige prosesser. Men den ''inneværende'' globale oppvarmingen skjer alt for hurtig til at vi klarer å forklare den med slike prosesser.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Meehl, G.A., m.fl. | utgivelsesår=2003 | tittel=Solar and greenhouse gas forcing and climate response in the twentieth century | publikasjon=Journal of Climate | bind=16 | side=426–444 | url=http://ams.allenpress.com/perlserv/?request=get-abstract&issn=1520-0442&volume=16&page=426 | kommentar=<!--doi'en virker ikke pga vinkelparentes!-->doi:10.1175/1520-0442(2003)016<0426:SAGGFA>2.0.CO;2}}</ref> ===«Det var varmere i middelalderen enn nå»=== {{Sitat|''Den varme middelalder-perioden var varmere enn det er nå. Dette betyr at nylig oppvarming ikke er uvanlig, og derfor må være naturlig og ikke menneskeskapt.''}} Kommentar: [[IPCCs fjerde hovedrapport|Klimapanelets fjerde hovedrapport]] i 2007 samt [[National Academy of Sciences]]' rapport om klimarekonstruksjoner bekreftet i hovedsak tidligere globale rekonstruksjoner, og tilføyer at enkelte områder kan ha vært varmere i middelalderen enn i det 20. århundre. Regionalt avgrensede måleserier har alene liten praktisk relevanse for de globale vurderingene.<ref>[http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf IPCCs fjerde hovedrapport side 467-468]</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter= National Academy of Sciences | tittel= Surface temperature reconstructions for the last 2000 years | publikasjon= The National Academies Press | språk=Engelsk | utgivelsesår=2006 | url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11676&page=R1}}</ref> ===«Klimatiltakene vil ødelegge økonomien»=== {{Sitat|''Faktum er at ingen i verden kan forklare hvordan vi skal redusere utslippene våre med en femtedel uten å stenge ned nesten hele økonomien vår.''|[http://www.telegraph.co.uk/comment/columnists/christopherbooker/7783317/The-woolly-world-of-Chris-Huhne.html Christopher Booker]|inline}} <br /> Kommentar: Denne oppfatningen har større oppslutning blant forskere innen økonomiske fag som bruker nytte-kost-analyse enn den har blant naturvitenskapsfolk som klimatologer og biologer. Økonomene påpeker at vurderinger av hvilke politiske tiltak som har størst samfunnsnytte er utenfor naturvitenskapens fagfelt, mens det fra naturvitenskapelig side påpekes at et rent økonomisk synspunkt overser andre viktige faktorer.<ref>{{Kilde bok | redaktør=[[Bjørn Lomborg|Lomborg, B.]] | utgivelsesår=2004 | tittel=Global Crises, Global Solutions | forlag=Cambridge University Press | url=http://www.cambridge.org/catalogue/catalogue.asp?isbn=9780521606141}}</ref> ===«Drivhuseffekten er falsifisert»=== {{Sitat|''Effekten fra såkalte drivhusgasser på overflatetemperaturen er ennå ikke absolutt bevist. Med andre ord: Det finnes ennå ikke uomtvistelige bevis for enten drivhuseffekten eller dens forbindelser med påstått global oppvarming. Dette er ingen overraskelse, fordi at faktum er at det finnes ingen drivhuseffekt; det er en umulighet. Påstanden om at såkalte drivhusgasser, spesielt CO<sub>2</sub>, bidrar til oppvarming nær overflaten står i motsetning til velkjente fysiske lover relatert til gasser og damp.''|[http://freenet-homepage.de/klima/indexe.htm Heinz Thieme]|inline}} <br /> Kommentar: Det samme kan sies om enhver annen vitenskapelig påstand. Utsagnet får kun verdi dersom en har misforstått hvordan naturvitenskap fungerer. Innen naturvitenskaper benytter man aldri begrepet «bevist» for [[årsakssammenheng]]er,<ref>{{Kilde bok | forfatter=[[Karl Popper|Popper, K.R.]] | utgivelsesår=1934 | tittel=Logik der Forschung. Zur Erkenntnistheorie der modernen Naturwissenschaft | utgivelsessted=Wien | forlag=Springer}}</ref> men med ''støtte'' for eller imot [[hypotese]]r og teorier, og i dette tilfellet, med begrepet «sannsynlig ut over rimelig tvil». Drivhuseffekten som teori ble først foreslått av [[John Tyndall]] i 1859 som oppdaget at flere gasser, inkludert CO<sub>2</sub> og vanndamp, kunne absorbere infrarød stråling. Senere det samme århundret la en svensk forsker ved navn [[Svante Arrhenius]] fram bevis på sammenhengen mellom drivhuseffekten og overflatetemperaturen til Jorden. ===«Det ble spådd ny istid på 1970-tallet»=== {{Sitat|''Media hadde spredd advarsler om en kald periode siden 1950-tallet, men disse advarslene ble sterkere på 1970-tallet. I 1975 gikk nedkjøling fra å være'' 'en av de mest betydningsfulle problemene' ''til en delt førsteplass for'' 'død og fordervelse'. ''Påstandene om en global katastrofe var merkverdig lik dem som media kommer med i dag om global oppvarming.''|[http://www.businessandmedia.org/specialreports/2006/fireandice/fireandice.asp Fire and Ice]|inline}} <br /> Kommentar: I de 30 foregående årene før 1970-tallet var det indikasjoner på en nedkjølingstrend i temperaturdataene. Naturlig nok begynte derfor en rekke forskere å se på muligheten for at den nåværende mellomistiden kunne ta slutt om kort tid. Samtidig studerte en annen fraksjon av forskermiljøet muligheten for at menneskelige utslipp av klimagasser kunne drive temperaturen oppover. Ettersom nedkjølingstrenden tok slutt i løpet av 70-tallet, tok også teoriene om en nært forestående istid også slutt. Men da debatten pågikk, fikk studiene om en mulig kommende istid mer oppmerksomhet i media,<ref>{{Kilde www |url=http://denisdutton.com/newsweek_coolingworld.pdf |tittel=The Cooling World |besøksdato= |forfatter=Peter Gwynne |utgiver=Newsweek |dato=28. april 1975 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nationalcenter.org/Time-Ice-Age-06-24-1974-Sm.jpg |tittel=Another Ice Age? |besøksdato= |forfatter= |utgiver=Time Magazine |dato=24. juni 1974 }}</ref> og dette har klimaskeptikere i ettertid plukket opp og fremstilt som en stor debatt mellom forskerne. Dette til tross for at flertallet av klimaforskerne på den tiden var opptatt av global oppvarming.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Thomas C. Peterson, William M. Connolley og John Fleck | tittel= THE MYTH OF THE 1970S GLOBAL COOLING SCIENTIFIC CONSENSUS | publikasjon= American Meteorological Society | språk=Engelsk | url=http://ams.confex.com/ams/pdfpapers/131047.pdf}}</ref> Når det gjelder klimadebatten bør man også kikke litt på hva det er man er uenige om. Det er endel uenighet blant klimaforskere rundt detaljer som gjelder forklaringer, tolkninger og langtidsprognoser. Men selv om forskere f.eks. kan være uenige om temperaturen om hundre år vil være 2°C eller 4°C varmere enn i dag, er de fremdeles enige om at temperaturen vil øke betraktelig.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1416608.ece?jgo=c_current&WT.svl=article_title [[Dagens Næringsliv]]: ''Tvil i drivhuset'']</ref> ===«Vi vet ikke nok»=== {{Sitat|''Mange tror at vitenskapen bak global oppvarming er fastsatt. Det er den ikke. Og det handler ikke om vi har hatt en oppvarming i det forrige århundret. Det har vi hatt, men den var ikke uniform og ingen oppvarming har blitt observert i løpet av det siste tiåret.''|[http://www.theaustralian.com.au/news/opinion/climate-change-science-isnt-settled/story-e6frg6zo-1225702894631 Jan Veizer]|inline}} <br /> Kommentar: Mange spørsmål bør forskes mer på, men disse spørsmålene gjelder detaljer om oppvarmingens konsekvenser, ikke om oppvarmingen skjer eller ikke. I drivhuseffektens tilfelle hersker det i all hovedsak en enighet om at det har blitt gjort nok forskning til å kunne si med sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapt, og at konsekvensene ved å la være med å sette i gang tiltak kan bli svært store.<ref>[http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=2&id=1433&lang=1 Bjerknessenterets oversettelse av klimapanelets 4. hovedrapport, del 1]</ref> Ut fra en [[risiko]]avveining og også ut fra at beviskravene innenfor vitenskap er annerledes enn kravene til bevis som normalt stilles ellers i samfunnet. Vitenskapsfolk godtar en [[hypotese]] vanligvis først når sjansen for at den er feil, er lavere enn '''5''' % (såkalt [[type-I-feil]]). ===«Global oppvarming er positivt»=== {{Sitat|''2000 år med nedtegnelser og skrifter sier at varme perioder var bra for folk. Det var de harde og ustabile tidene i middelalderen og den lille istiden som brakte med seg større stormer, frost til upassende tider og utbredt hungersnød og pest.''|[http://www.wnd.com/?pageId=43489 Dennis Avery]|align=inline}} Kommentar: Lokalt og regionalt vil klimaet endre seg i retning av hva mange vil oppfatte som «bedre vær». Høyere temperatur i Norge vil f.eks. ikke umiddelbart oppfattes som truende. Spørsmålet er om slike lokale forbedringer kan veie opp for en økende hyppighet av naturkatastrofer (orkaner<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Webster, P.J., m.fl. | utgivelsesår=2005 | tittel=Changes in tropical cyclone number, duration, and intensity in a warming environment | publikasjon=Science | bind=309 | side=1844–1846 | doi=10.1126/science.1116448}}</ref>, ørkenspredning<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Held, I.M., m.fl. | utgivelsesår=2005 | tittel=Simulation of Sahel drought in the 20th and 21st centuries | publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America | bind=102 | side=17891–17896 | doi=10.1073/pnas.0509057102}}</ref>, oversvømmelser<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Kleinen, T., og Petschel-Held, G. | utgivelsesår=2007 | tittel=Integrated assessment of changes in flooding probabilities due to climate change | publikasjon=Climatic Change | bind=81 | side=283–312 | doi=10.1007/s10584-006-9159-6}}</ref> m.m.)<br /> Det er enighet om at den globale oppvarmingen innebærer et mindre «vennlig» klima, og at forekomsten av ekstremt vær vil øke i alle [[klimasone]]r.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Easterling, D.R., m.fl. | utgivelsesår=2000 | tittel=Climate extremes: observations, modeling, and impacts | publikasjon=Science | bind=289 | side=2068–2074 | doi=10.1126/science.289.5487.2068}}</ref> Klimasonene vil også bli smalere, og forskyve seg mot polene.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Kalvova, J., m.fl. | utgivelsesår=2003 | tittel=Köppen climate types in observed and simulated climates | publikasjon=Studia geophysica et geodaetica | bind=47 | side=185–202 | doi=10.1023/A:1022263908716}}</ref> Andelen dyrkbar jord vil da avta, siden jordsmonnet ikke er like bra i landområdene som i dag er for kalde for jordbruk.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Schulz, J. | utgivelsesår=1995 | tittel=Die Ökozonen der Erde. Die ökologische Gliederung der Geosphäre | utgave=2 | utgivelsessted=Stuttgart | forlag=Ulmer}}</ref> ===«CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen henger etter temperaturen»=== {{Sitat|''En artikkel i magasinet Science illustrerte at en økning i karbondioksid ikke kom før en økning i temperatur, men faktisk hang den etter temperaturøkningen med 200 til 1000 år. En økning i karbondioksid kunne ikke ha forårsaket en temperaturøkning hvis den hang etter temperaturen.''|[http://joebarton.house.gov/Issues.aspx?Section=52 Joe Barton]|align=inline}} Kommentar: Noen klimaskeptikere påstår at kausalforholdet mellom karbondioksid og global temperatur er snudd på hodet. At det er økt temperatur som i hovedsak gir økt konsentrasjon av gassen, ikke omvendt, med referanse til estimerte verdier av temperatur og konsentrasjoner i gammel tid.<ref>{{Kilde artikkel | tittel=The inconvenient truth about the Ice core Carbon Dioxide Temperature Correlations | forfatter=Nir Shaviv | publikasjon=ScienceBits | url=http://www.sciencebits.com/IceCoreTruth | utgivelsesår=2007}} </ref> Påstanden bygger på en misforståelse. I en studie av atmosfærisk innhold av drivhusgasser tatt fra isprøver i Antarktis, har Caillon et al. funnet at konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> øker først 800 år (+/- 200 år) etter at temperaturen startet å stige i Antarktis ved slutten av hver istid.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Caillon et al. | utgivelsesår=2003 | tittel=Timing of Atmospheric CO2 and Antarctic Temperature Changes Across Termination III | publikasjon=Science Magazine | bind=299 | side=1728-1731 | url=http://icebubbles.ucsd.edu/Publications/CaillonTermIII.pdf}}</ref> Det er riktig at klimagassinnholdet ikke initierer oppvarmingen etter istidene. Dette skyldes imidlertid andre klimatiske forhold. Snarere forsterkes drivhuseffekten av CO<sub>2</sub>-økningen i atmosfæren. Det er altså ikke et bevis på at drivhuseffekten ikke er sann. ===«Solen er årsaken»=== {{Sitat|''I løpet av de siste århundrene har det vært en stabil økning i antall solflekker, i en tid hvor Jorden har blitt varmere. Datene antyder at solaktiviteten påvirker det globale klimaet og gjør at verden blir varmere.''|[http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3869753.stm BBC]|inline}} <br /> Kommentar: Påstanden har blant annet blitt fremsatt av amerikanske forskerne fra Rochester University, University of Alabama og University of Virginia.<ref>[[Jyllands-Posten]]:[http://jp.dk/udland/article1197895.ece ''Klimaforskere: Global opvarmning er solens skyld''] Av Thomas Andrew. Publisert 10. desember 2007. Besøkt 2. oktober 2008]</ref> De støtter seg delvis til en artikkel publisert tidlig på 90-tallet av de danske forskerne Lassen, Svensmark og Friis-Christensen, hvor sammenhengen mellom solflekker og klima påvises.<ref name=Cicero_02>[[Cicero]]: [http://www.cicero.uio.no/fulltext/index_e.aspx?id=2197 ''Forbereder atmosfærisk eksperiment''] Av Andreas Tjernshaugen. Publisert 25. mars 2003. Besøkt 2. oktober 2008</ref> Flertallsmeningen blant klimaforskerne er at den totale solinnstrålingen kan ha økt med 0,12 W/m² siden 1750, sammenlignet med det menneskeskapte bidraget til temperaturøkningen som utgjør 1,6 W/m². Det pågikk en utstrakt diskusjon om solens betydning i tidsrommet mellom den tredje hovedrapporten (2001) og den fjerde hovedrapporten (2007) til FNs klimapanel. [[Eigil Friis-Christensen]], en av de tre danske forskerne som opprinnelig påpekte solflekkenes påvirkning på klimaet fremholder også at disse ikke alene kan forklare klimaendringene.<ref name=Cicero_02/> ===«CO<sub>2</sub> har neglisjerbar betydning»=== {{Sitat|''Mens viktige drivhusgasser som vanndamp står for mye av oppvarmingen av Jorden, så har mindre viktige drivhusgasser som CO<sub>2</sub> liten effekt... Den seks-doblede bruken av hydrokarboner siden 1940 har hatt ingen observerbar effekt på temperaturen i atmosfæren.''|[http://www.oism.org/pproject/s33p36.htm Oregon Institute of Science and Medicine]|inline}} <br /> Kommentar: [[Svante Arrhenius]] påviste i 1896 hvordan endringer i CO<sub>2</sub> ville ha så stor betydning for Jordas klima at det ville utgjøre forskjellen mellom [[istid]] og mellom-istider. I løpet av de neste femti årene var der endel uenighet om dette, men på 1950 tallet var der enighet om at konklusjonen til Arrhenius var korrekt.<ref>[http://ams.confex.com/ams/pdfpapers/31525.pdf James R. Fleming: "The carbon dioxide theory of climate change: Emergence, eclipse, and reemergence, ca. 1850-1950{{språkikon|en|engelsk}}]</ref> ===«Pusting fører til oppbygging av CO<small><sub>2</sub></small>»=== {{Sitat|''Forurensning; ingen av oss støtter det å putte stoffer inn i atmosfæren eller vassdragene som kan være forurensende, men karbondioksid er ikke forurensende. Hvis senator Wong virkelig var seriøs med hennes vitenskap, så ville hun ha stoppet å puste fordi du puster inn luft som inneholder 350 deler per million karbondioksid og du puster ut luft med ti ganger så mye, og det ekstra karbonet kommer fra hva du spiser. Så dette er fullstendig tøv.''|[http://www.abc.net.au/rn/counterpoint/stories/2009/2550682.htm Ian Plimer]|inline}} <br /> Kommentar: Gjennom å puste, så returnerer vi ganske enkelt den samme mengden med CO<sub>2</sub> som var der i utgangspunktet. Dette er en del av den kortsiktige karbonsyklusen hvor CO<sub>2</sub> blir utvekslet mellom atmosfæren og biosfæren.<ref group=f>Alle [[organisme]]r (bortsett fra enkelte [[bakterier]]) [[åndedrett|puster]] ut karbondioksid. Alt karbondioksidet som vi puster ut, kommer fra karbonholdige forbindelser som vi har tatt opp gjennom næringen ([[karbohydrat]]er, [[fett]] eller [[protein]]er). Denne næringen stammer fra planter. (Hvis den stammer fra dyr, har disse i sin tur fått næringen direkte eller indirekte fra planter.) Når planter produserer karbohydrater, ''forbruker'' de nøyaktig like mye CO<small><sub>2</sub></small> som vi puster ut når kroppen vår senere forbrenner de samme karbohydratene.[[Åndedrett]]et inngår altså i [[karbonkretsløp]]et, der det normalt produseres like mye som det forbrukes. CO<small><sub>2</sub></small> fra fossile energikilder er ikke problematisk fordi det på noen måte er forskjellig fra annet CO<small><sub>2</sub></small>, men fordi det har ligget lagret i jorden i lang tid, og dermed ikke lenger er en del av det naturlige CO<small><sub>2</sub></small>-kretsløpet.</ref> Dette usignerte innlegget ble skrevet av Asav (diskusjon · bidrag) 22. des. 2015 kl. 23:49 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)[svar]

Typer begrunnelse[rediger kilde]

Jeg synes artikkelen bør gjengi og stille tydelig opp de viktigste typene begrunnelser (dette er viktig i beskrivelsen av fenomenet), f.eks.

  • det blir for dyrt å gjøre
  • konsekvensene blir ikke stor
  • forskerne er uenig, det er ingen konsensus
  • klimaet endres ikke, bare tilfeldige svingninger etc
  • solflekker etc er årsaken til klimaendring, ikke mennesker

--Mvh Erik d.y. 23. des. 2015 kl. 00:36 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. jul. 2017 kl. 09:34 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jul. 2017 kl. 21:55 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. jan. 2018 kl. 17:15 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. mai 2018 kl. 02:57 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2018 kl. 11:39 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. feb. 2021 kl. 22:40 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. mai 2023 kl. 05:24 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klimaskepsis. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. mar. 2024 kl. 22:35 (CET)[svar]