Hedebyklokken
| Hedebyklokken | |||
|---|---|---|---|
 Hedebyklokken | |||
| År | ca. 950 | ||
| Teknikk | bronse | ||
| Dimensjoner | × cm | ||
| Plassering | Vikingmuseet i Hedeby | ||
| Hedebyklokken | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Innskrevet | 2018 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1553 | ||
Hedebyklokken er Europas eldste helt bevarte kirkeklokke, og ut fra materialet og formen dateres den til midten av 900-tallet.[1] Den stammer fra Hedeby som ble bispesete i 948.
Den 51 cm høye klokken ble oppdaget ved en arkeologisk utgravning i Sydslesvig i 1979. Den lå i sjøbunnen utenfor Hedeby, der byens havn var i vikingtiden. Klokken er i dag en del av utstillingen i Hedebymuseet.[2]
Hedebyklokken var ikke den første kirkeklokken i Hedeby, for alt i 848 fikk biskop Ansgar, «Nordens apostel», tillatelse av kong Horik 1. til å ringe med kirkeklokke i Hedeby.[3] Hedebyklokken dannet grunnlag for rekonstruksjon av den såkalte «Ansgar-klokken».[4]
Arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke ble i 2018 innskrevet på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nikolaj Krak: «Danmarks historiske kirkeklokker», Kristeligt Dagblad 29. april 2021
- ^ Uffe Salomonsen (27. desember 2014). «Det er ren historie når klokken ringer». viborg-folkeblad.dk. Besøkt 18. september 2017.
- ^ Herren, Michael W. (april 1999). «Walahfrid Strabo's "Libellus de exordiis et incrementis quarundam in observationibus ecclesiasticis rerum": A Translation and Liturgical Commentary.Walahfrid Strabo , Alice L. Harting-Correa». Speculum. 2. 74: 529–531. ISSN 0038-7134. doi:10.2307/2887143. Besøkt 17. august 2019.
- ^ «Hedeby». graenseforeningen.dk. Besøkt 18. september 2017.
Artikler med tilknytning til arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke | |||
|---|---|---|---|
 | Hedeby |  | |
| Danevirke | |||
| Berørte kommuner | |||