Kappspor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kappspor på Kusti stasjon i Sudan

Kappspor (også kalt CAP-spor eller japansk sporvidde) betegner innen jernbaneterminologi jernbanespor som har en sporvidde på 1 067 mm (3' 6"). Sportypen hører under smalspor. I dag finnes det rundt 112 000 km skinnegang med kappspor i verden. Sporet ble for første gang brukt av den norske ingeniøren Carl Abraham Pihl ved åpningen av den første linjen i 1861. Kappspor er oppkalt etter Kapprovinsen i Sør-Afrika, som tok i bruk dette sporet i 1873, tolv år etter dets oppfinnelse.[1][2] Det blir av og til kalt CAP-spor, etter Carl A. Pihl. Det er også kjent som japansk sporvidde ettersom 1 067 mm er den dominerende sporvidden i Japan.

Norge[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen "Kappspor" er lite brukt i Norge på denne sporvidden, men jernbaner med denne sporvidden var imidlertid meget utbredt og Norge var det landet som først tok sporvidden i bruk for vanlig offentlig jernbanedrift; kanskje også overhodet. I Jernbaneverkets jubileumsberetning fra 2004 skriver Trond Bergh at sporvidden ble hentet fra industribaner i Østerrike med 42 fots sporvidde. 42 Imperial Feet tilsvarer helt korrekt 3'6", men sporvidden på de nevnte Østerrikse baner er i østerrikske fot, ikke Imperial, så sporviddene er ikke identiske. Den norske anvendelse av 42" synes derfor å være den eldste.

Fram til ca. 1900 var denne sporvidden den mest utbredte på de offentlige jernbanene med i overkant av 1000 km, og ble betraktet som norsk normalspor, mens det som ellers kalles normalspor (1435 mm sporvidde) ble kalt bredspor. Etterhvert som kritikken mot sporvidden tiltok mot slutten av 1800-tallet ble navnet "smalspor" tatt mer og mer i bruk for alle sporvidder under 1 435 mm, og da gjerne i nedsettende betydning. Smalsporet som norsk normalspor tapte i og med vedtaket av en normalsporet Bergensbane i 1898. Etter dette startet en langsom ombygging av smalsporbanene til normalspor.

Sporvidden ble innført i Norge fordi man mente man dermed kunne få bygd mer jernbane for de samme pengene man ellers ville klart med normalspor. Carl Abraham Pihl foreslå derfor denne sporvidden for de to statsbanene Hamar-Grundsetbanen og Trondhjem-Størenbanen, mens den samtidige Kongsvingerbanen måtte bygges normalsporet fordi grenet ut fra den eldre Hovedbanen ved Lillestrøm og skulle møte svensk bredsporet statsbane i Charlottenberg. Prinsippet som ble fulgt de nærmeste tiårene var derfor at staten bygde normalsporet når den skulle kobles til en svensk statsbane, og smalsporet ellers. Prinsippet ble imidlertid avveket allerede i 1876 da man vedtok at Eidsvoll-Hamar skulle bygges normalsporet, til tross for at den i Hamar da ville møte den smalsporede Rørosbanen (Hamar - Trondheim). Rørosbanen var forøvrig landets første stambane, og altså bygget smalsporet.


Kappspor i verden[rediger | rediger kilde]

Det er anlagt omtrent 112 000 km kappspor i verden.[3]

Tidligere bruksområder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ransom, P.J.G. (1996). Narrow Gauge Steam. Oxford Publishing Co.. s. 107. ISBN 0860935337. 
  2. ^ Griffiths, Ieuan Ll; Rowland, Susan (1994). The Atlas of African Affairs. Routledge. s. 168. ISBN 0415054885. 
  3. ^ Forum 1520
  4. ^ CIA World Factbook, Indonesia.
  5. ^ CIA World Factbook, Japan.
  6. ^ H. H. Stoek, J. R. Fleming, A. J. Hoskin, A Study of Coal Mine Haulage in Illinois, Engineering Experiment Station Bulletin No. 132, University of Illinois, juli 1922, s. 102-103.
  7. ^ Railway and Locomotive Engineering, vol. 26 (1913), s. 91-92

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]