Den sørmandsjuriske jernbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedkvarteret til Den sørmandsjuriske jernbane i Dalian
Asia-Gou
Spisevogn på jernbanen

Den sørmandsjuriske jernbane (japansk: 南満州鉄道株式会社 / 南満洲鉄道株式会社, Minami Manshū Tetsudō Kabushikigaisha; forkortet 満鉄 Mantetsu) var et jernbaneselskap grunnlagt av Keiserriket Japan i Dalian i 1906, etter den russisk-japanske krig (19041905). Det opererte i det japanskkontrollerte Mandsjuria. Etter at Japan annekterte Korea fikk selskapet også ansvaret for det koreanske jernbanenett, frem til 1925.

Den egentlige og opprinnelige jernbanestrekningen løp fra havnen i Lüshun på sørspissen av Liaodonghalvøya og nordover til Harbin, der den var tilknyttet den østkinesiske jernbane.

Mantetsus storhetstid[rediger | rediger kilde]

Mantetsu, som selskapet Den sørmandsjuriske jernbane var kjent som fra sitt japanske selskapsnavn, ble det største utenlandske foretak i Kina frem til sammenbruddet i 1945. Under sin grunnleggende president, Goto Shimpei, tidligere japansk guvernør av Taiwan, vokste selskapet til å ble hoveddrivkraften for omformingen av hele det nordøstlige Kina til et område under tung japansk innflytelse. Mantetsu var et privat selskap med delvis statlig eierskap og sterke bånd til den japanske stat. Det gjenoppbygde områdets jernbanenett ved hjelp av amerikansk materiell og forgrenet seg til drift av kullgruver (ved Fushun og Yantai), havner (Andong, Yingkou og Dalian), hoteller og lagerbygninger.

Fra 1910-årene og fremover bygde selskapet skoler, biblioteker, sykehus og andre almennyttige institusjoner i det øyemed å tiltrekke seg japanske og koreanske innvandrere. Selskapets akademiske avdeling vokste til å bli det største moderne forskningsforetak i hele Kina, og konsentrerte seg om landbruksforskning og industrielle metoder i jordbruket.

Til 1925 driftet sewlskapet ogsjå jernbanene på Koreahalvøya.

I 1930-årene var Mantetsu blitt nærmest en stat i staten i Mandsjuria. Det og dets mange underbruk produserte stål, keramikk, glass, mel, vegetabilske kjøkkenoljer, elektrisitet og kjemiske produkter. Det var blitt til ett av de største konsernene ikke bare i Kina, men også i Japan. Det kan med rette ansees som del av de japanske koloniseringsbestrebelser i Kina. Men det var også Tokyos sterkeste kort da landet ville påvise for vestmaktene hvilken Japan og japansk forretningsliv bidro til den modernisering av Kina som de alle gikk inn for.[1]

Selskapet ble etter annen verdenskrigs avslutning i 1945 oppløst av den amerikanske okkupasjonsregjering i Japan, og Den røde arme overtok driften.

Presidenter[rediger | rediger kilde]

Navn Fra Til
1 Shinpei Goto 13. november 1906 14. juli 1908
2 Yoshikoto Nakamura 19. desember 1908 18. desember 1913
3 Ryutaro Nomura 19. desember 1913 15. juli 1914
4 Yujiro Nakamura 15. juli 1914 31. juli 1917
5 Shimbei Kunisawa 31. juli 1917 12. april 1919
6 Ryutaro Nomura 12. april 1919 31. mai 1921
7 Senkichiro Hayakawa 31. mai 1921 14. oktober 1922
8 Takeji Kawamura 24. oktober 1922 22. juni 1924
9 Banichiro Yasuhiro 22. juni 1924 19. juli 1927
10 Jōtaro Yamamoto 19. juli 1927 14. august 1929
11 Mitsugu Sengoku 14. august 1928 13. juni 1931
12 Yasuya Uchida 13. juni 1931 6. juli 1932
13 Hakutaro Hayashi 26. juli 1932 2. august 1935
14 Yōsuke Matsuoka 2. august 1935 24. mars 1939
15 Takuichi Ohmura 24. mars 1939 14. juli 1943
16 Naoto Kohiyama 14. juli 1943 11. april 1945
17 Motoki Yamazaki 5. mai 1945 30. september 1945

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alvin Coox: Nomonhan: Japan Against Russia, 1939, Stanford, Stanford University Press,‎ 1990 ISBN 978-0-8047-1835-6
  • Louise Young: Japan's Total Empire: Manchuria and the Culture of Wartime Imperialism, Berkeley, University of California Press,‎ 1999, ISBN 978-0-520-21934-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Odd Arne Westad: Restless Empire: China and the World since 1750, The Bodley Head, London, 2012, s 185-186, ISBN 978184921970

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:South Manchuria Railway – bilder, video eller lyd