Brown mot skolestyret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brown v. Board of Education of Topeka (norsk: Brown mot skolestyret) var en domsslutning (347 U.S. 483) den 17. mai 1954 i USAs høyesterett, som etablerte et forbud mot separate skoler for svarte og hvite i USA.

Dommen opphevet formelt raseskillet i amerikansk utdanning, men det skulle ennå gå en stund innen raseskillet var reelt opphevet, særlig ved universitetene. Likevel ble dommen svært viktig for integreringen i grunnskole og på college-nivå og banet veien for den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA.

Domsslutningen i høyesterett var enstemmig (9-0), anført av Earl Warren. Den viste til rettighetene i Fjortende tillegg til grunnloven. Dommen satte til side rettsregler, lover eller domsslutninger i delstatene der disse tillot raseskilte skoler, og høyesterett satte til side dommen fra saken Plessy v. Ferguson fra 1896.

Saken startet med at den svarte familiefaren og sveiseren og pastoren Oliver Brown gikk til klassesøksmål mot Skolestyret i byen Topeka i 1951. Saken gjaldt formelt retten til å skrive inn barna ved hvite skoler som lå nærmere hjemmet enn svarte skoler. NAACP-advokaten Thurgood Marshall fulgte opp saken gjennom hele ankeprosessen, mens de svarte juristene George E. C. Hayes og James Nabrit førte saken i retten.

Forsvarerne viste blant annet til UNESCO-uttalelsen The Race Question fra 1950, som en rekke land hadde sluttet seg til. Dommerne viste også til den svenske økonomen Gunnar Myrdals bok An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy (1944).