Ios (øy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ios
Ίος
Khora i solnedgang
Khora i solnedgang
Geografi
Plassering Kykladene
Øygruppe Sørlige egeiske øyer
Areal 109,024 km²
Høyeste punkt 732 meter (Pyrgos)
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning 2 024 (2011)
Befolkningstetthet 19
Plassering

Ios (gresk: Ίος) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Lokalt kalles den for Nios (Νιός). Øya er fjellrik og har bratte klipper som går rett ned i havet på de fleste sidene, kun avbrutt av noen bukter og strender. Den befinner seg halvveis mellom Naxos og Santorini. Den er omtrent 18 km lang og 10 km bred, med et flateareal på rundt 105 km². Øya har en befolkning på 2 024 (2011), en nedgang fra rundt 3 500 på 1800-tallet. Ios er en del av den regionale enheten Thira (Santorini).[1] Ios var scene og setting for filmen Dillo con parole mie (Ginger and Cinnamon), en italiensk komedie fra 2003, og scener fra filmen Le Grand Bleu (The Big Blue), en engelskspråklig fransk film fra 1988, ble filmet på Manganari.

Byen Khora[rediger | rediger kilde]

Utsyn over Khora
Skarkos, det forhistoriske stedet.

Ios' havn ligger ved enden av Ormoshavnen i nordvest. Derfra går det buss eller en 15 minutters gangtur opp en bratt eselsti til den pittoreske landsbyen som er kjent som Khora («byen»). Landsbyen er en typisk kykladisk malerisk landsby med trapper og trange stier som er uframkommelig med bil. I dag er hovedveien gjennom byen fullstendig overtatt av turisme i form av restauranter, butikker, barer og diskoteker. Bortsett fra havnen og landsbyen Khora har Ios kun noen meget små bosetninger, kun en gruppe hus spredt ut i bakgrunnen av de fremste strendene; Theodoti, Kalamos, og Maganari.

Siden 1990-tallet har øyas infrastruktur for å tiltrekke seg de fleste typer turister. Med hjelp av utviklingsmidler fra EU har blant annet flere veier blitt bygget, alle steinlagte og et større amfiteater har blitt bygget på oversiden av Khora, tegnet av den tyske arkitekten Peter Haupt (død 2003). Beklageligvis har teateret i liten grad blitt utnyttet til kulturelle hendelser.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Utgravninger av høyden Skarkos har avdekket en forhistorisk bosetning, noe som viser at Ios har vært befolket siden tidlig kykladisk tid. Arkitekturen på Skarkos har blitt bevart på steder opp til høyde på bortimot tre meter hvor de fleste bygningene synes å ha hatt to etasjer, steinlagte gulv og et kloakksystem. Tallrike velbevart keramikk, redskaper og redskaper gjort av metall, stein og bein har også blitt funnet.[2] Beklageligvis har utgravningene ved Skarkos i stor grad forblitt upublisert. I 2008 var Iso ett av seks europeiske steder (av 109 kandidater) som ble belønnet med EUs pris for kulturarven for framstående bevaring av det arkeologiske stedet på Skarkos.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Unge hippier på Ios på 1970-tallet

Det er avdekket arkeologiske funn på Manganari i sør av flere graver fra 2000-tallet f.Kr. Det er tegn på mykensk bosetning. Gresk bosetning skjedde i tiden rundt 1000 f.Kr. Øya var med i det athenske sjøforbundet på 400- og 300-tallet f.Kr., og deretter i nesiottforbundet, et forbund av ulike greske øyer i Egeerhavet på slutten av 300- og begynnelsen av 200-tallet f.Kr.[4] Øya preget egne mynter for en tid, selv under romersk tid.

Da Romerriket gikk i oppløsning i en vestlig og østlig del i 395, kom øya inn under Østromerriket med hovedstad i Bysants (det bysantinske rike). Da Østromerriket ble oppdelt etter det fjerde korstoget i 1204 var et av de korsfarerstatene som ble opprettet hertugdømmet Arkipelagen, også kalt hertugdømmet Naxos, som var en vasallstat under det latinske riket. Ios var en av de øyene som ble underlagt. I 1269 ble gjenerobret av den bysantinske flåten. Noen år senere ble øya fraristet bysanterne av republikken Venezia under ledelse av Dominico Schiavo, men ved hans død i 1322 gikk øya tilbake til hertugdømmet. I nordenden av Ios er det ruinene av en venetiansk festning fra 1400-tallet.

Etter arven til hertug Jacopo (død 1418) var det hans bror Marco Crispo (død 1450) som overtok Ios og hans etterkommere var herskere av øya fram til 1508. Som medgift av datteren til siste herskeren, Adriana, havnet Ios i 1508 i besittelse av Alessandro Pisani. regelen med herskerdynastier av italiensk opprinnelse endte i 1537 da øya ble tatt av den beryktede piraten og muslimen Khair ed-Din, kalt for Barbarossa, og således underlagt det osmanske rike. Først etter den greske frigjøringskrigen i 1832 ble Ios gjenforent med resten av Hellas.

«Homer grav»[rediger | rediger kilde]

Ulike legender på øya har hevdet at mor til den gamle dikteren Homer ble født på Ios, og han selv skulle være begravd der. Hans grav var allerede i oldtiden akseptert å ha ligget i nærheten av øyas nordspiss i området ved Plakoto. Men i dateringen av graven er det en tidsforskjell på 600 år i motsetning til det tidsrom som Homer kan ha levd (og i den grad en forfatter ved navn Homer noen gang har levd). I 1771 hevdet nederlandske Pasch van Krienen å ha funnet graven til Homer.[5] Etter å ha åpnet graven hevdet han å ha sett et skjelett i noen få sekunder før det smuldret opp til støv. Han lot graven dekke til og deretter forsvant den på mystisk vis igjen.

De lokale vil uansett vise til den antikke byen Plakotos på den nordligste enden av øya hvor inngangen til en grav kan bli sett. Det er ingen fysiske bevis som knytter stedet til Homer. Allerede i antikken ble denne myten brukt av folket på øya, og det ble nevnt av geografen Pausanias. I følge legenden skal Homer ha tatt veien til Ios på veg til Athen, og der ble han av de lokale fiskerne stilt en gåte som han ikke klarte å løse, og i irritasjon av dette døde han. Avbildningen av Homers hode er gjengitt på den lokale mynten og til hans minne er en måned oppkalt etter ham på kalenderen. Øya hevder å ha 365 kirker og kapeller, like mange som dager i året.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Stranden Manganari

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Selv om øya er preget av fjell og berg, er den i forhold til mange andre øyer i Kykladene, relativ fruktbar. Siden 500-tallet f.Kr. har det vært terrassedyrking (πεζούλες) med lave steingjerder. Inntil noen få tiår siden var det økonomiske grunnlaget for øya hovedsakelig jordbruk med dyrking av korn, oliven, vin og husdyrdrift.

I dag er det bare i liten grad produsert landbruksprodukter, hovedsakelig honning og geitost, foruten også poteter, belgfrukter og bygg som går til personlig forbruk og som dyrefôr.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Siden 1970-tallet har Ios fått en voldsomt vekst i internasjonal turisme og dermed har befolkning vokst noe og siden holdt seg jevnlig på rundt 1500 fastboende. Enkelte dager i sommermånedene kan det oppholde seg opp til 10 000 mennesker på øya. Det er i stor grad yngre mennesker som nyter de flotte sandstrendene, som siden 1970-tallet gjerne sov i soveposer ved den populære stranden Mylopotas etter å ha festet hele natten. Ios forsøker å gjøre trekk for å tiltrekke seg andre turister, eldre og familier, men så langt er fokuset på å utvide havnen og bedre den bilfrie landsbyen Khora.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kallikratis-loven (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
  2. ^ Οι Κυκλάδες έπαιξαν πρωτεύοντα ρόλο στην αρχαιότητα, Ελευθεροτυπία onLine, 16 Ιουλίου 2008
  3. ^ 2008 European Union Prizes for Cultural Heritage
  4. ^ König, Werner (2010): Der Bund der Nesioten; ein Beitrag zur Geschichte der Kykladen und benachbarten Inseln im Zeitalter des Hellenismus, Halle a.S., Druck von Wischan & Brukhardt
  5. ^ Krienen, Heinrich Leonhard Pasch van (1773): Abdruck seiner italienischen Beschreibung des griechischen Archipelagus, Breve descrizione dell'arcipelago, mit Anmerkungen und einer Abhandlung aus dem Nachlasse L. Ross, s. 138f (på fransk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]