Johan Hjort (1869–1948)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Hjort

Johan Hjort (født 18. februar 1869 i Kristiania, død 7. oktober 1948 i Oslo) var en norsk marinbiolog, fiskeridirektør og professor.[1] Hjort var Fellow av Royal Society.[2]

Etter ønsker fra faren startet Hjort medisinutdannelse, men tok senere Fridtjof Nansens råd om å følge sin interesse, og tok en dr.grad i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Tilbake i Kristiania ble han konservator ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1893 og var dets leder da Kristine Bonnevie overtok i 1900 og for Drøbak forskningsstasjon 1897-1900. Han presset frem byggingen av «Michael Sars» i 1900 som han også ledet på flere tokt, blant andre Michael Sars-ekspedisjonen i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Johan Hjort ledet fiskeristyret fra 1900 til 1906, da han ble fiskeridirektør og studerte prosesser og metoder som ble viktige for havbruk, et langvarig arbeide som kulminerte i rapporten «Fluctuations in the Great Fisheries of Northern Europe», publisert i Rapports et Procès-Verbaux des Réunions du Conseil International pour l'Exploration de la Mer (1914). Hans forskningsmiljø var også opptatt av samspillet mellom fiskerinæring og hvalfangst. Hjort sa opp stillingen som fiskeridirektør da han i 1916 ble uenig med regjeringen om fiskeripolitikken.

Hjort var professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo (1921–1939). Ellers var Johan sønn til medisinprofessoren Johan Storm Aubert Hjort. Selv var han far til Johan Bernhard Hjort og farfar til Johan Hjort (1922) og Haldis Hjort.

Referanser[rediger | rediger kilde]