Willem-Alexander av Nederland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Willem-Alexander av Nederland
Nederlands kongefamilie på slottsbalkongen i forbindelse med tronskiftet 30. april 2013

Willem-Alexander Claus George Ferdinand av Oranien-Nassau (født 27. april 1967) er konge av Nederland, og jonker av Amsberg. Han er eldste sønn av tidligere dronning Beatrix og prins Claus von Amsberg. Den 28. januar 2013 annonserte dronningen at hun ville abdisere, og den 30. april samme år ble Willem-Alexander innsatt som konge.[1]

Den 2. februar 2002 fant bryllupet med argentinskfødte Máxima Zorreguieta sted i Nieuwe Kerk i Amsterdam. De har tre døtre:

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Willem-Alexander ble født i Utrecht. Han er den eldste av Beatrix' tre sønner og ble dermed tronfølger. I 1968 ble Johan Friso født og i 1969 Constantijn, begge i Utrecht.

Skolegangen hans begynte i Baarn, og fortsatte i Den Haag. I Den Haag viste det seg at prinsen ikke var en toppelev. Senere studerte han videre ved Atlantic College i Llantwit Major i Wales og tok et internasjonalt baccalaureat.

Før han begynte å studere, var han i Marinen som vernepliktig. Fra august 1985 til januar 1987 var han blant annet ombord på Hr.Ms. «Tromp» og Hr. Ms. «Abraham Crijnssen». I 1988 var han offiser på Hr. Ms. «Van Kinsbergen». På samme tid begynte han å representere mer aktivt, blant annet besøkte han kommuner, fylker og offentlige instanser.

Han avsluttet studieårene med å studere historie ved Universitetet i Leiden, der både hans mor og bestemor hadde studert. I løpet av studenttiden fikk han tilnavnet Prins Pils takket være sin entusiastiske deltagelse i studentlivet utenfor forelesningene. Han forsvarte sin hovedoppgave i 1993. Temaet var hvordan Nederland reagerte på at Frankrike bestemte seg for å anta status aparte innen NATO. Oppgaven ble aldri publisert og er ikke allment tilgjengelig. Dermed er det umulig for utenforstående å bedømme hvor godt prinsens vitenskapelige arbeid var. Deretter begynte læretiden for å bli konge. Willem-Alexander hadde praksisperioder i Flyvåpenet, der han blant annet utdannet seg til flyver, og i Hæren.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tittelen Prins av Oranien (nederlandsk: Prins van Oranje) fikk han i 1980, da hans mor overtok tronen etter dronning Juliana. Da han fylte 18 fikk han rett til å delta i Raad van State, som er det viktigste rådgivende organet for den nederlandske regjeringen. Han ble dessuten tildelt apanasje. Ved innsettelsen som konge 30. april 2013 ble hans eldste datter, Catharina-Amalia, prinsesse av Oranien, en tittel som gis tronfølgeren.

Regelmessig representerte han som kronprins kongehuset under offisielle tilstelninger i inn- og utland. På årsbasis dreide det seg totalt om rundt 50 representasjoner. Etter praksisperioden i Flyvåpenet var hovedoppgavene hans rettsvesenets makt, hvordan Nederland blir styrt (internt) og fra 1997 også nederlandsk bedriftsliv. Videre spesialiserte han seg innen vann og vannressurser, et tema som prins Claus rådet ham til å studere, og hvor han på grunn av sine fagkunnskaper sitter i en rekke internasjonale styrer.[2]

Sport[rediger | rediger kilde]

Hans entusiasme for sport er noe som folket setter pris på. En gang i 1980-årene gikk han under pseudonymet W.A. van Buren hele elfstedentocht på skøyter, noe som er en prestasjon. Det er mange som ikke kommer i mål når de forsøker seg på dette skøytemaratonet.

Reaksjonene var ikke så positive da han stormet ut på hockeybanen under de olympiske sommerlekene i Atlanta i 1996. Det nederlandske damelaget hadde vunnet olympisk gull. Meningene var delt, og enkelte mente at en kronprins burde oppført seg mer representativt enn han gjorde. I 1998 ble han medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOK).

Forlovelse og bryllup[rediger | rediger kilde]

Prins Willem-Alexander og prinsesse Máxima i 2010

Den 30. mars 2001 ble forlovelsen mellom argentinske Máxima Zorreguieta og Willem-Alexander offentliggjort. Forlovelsen var omstridt på grunn av at hennes far, Jorge Zorreguieta, hadde vært medlem av den argentinske regjeringen under general Jorge Videlas militærdiktatur (1976–1983). Statsminister Wim Kok lot minister av staten (en ærestittel tildelt på livstid av regjeringen) Max van der Stoel løse dette problemet, som kunne ha ført til store vanskeligheter for giftermålet. Takket være van der Stoels forhandlinger bestemte Maximas far seg for ikke å være til stede under bryllupsseremoniene. Rett nok var det først da statsminister Kok lovet at det i fremtiden ikke var selvsagt at Zorreguieta skulle være tilstede ved (kongelige) tilstelninger at loven som ga tillatelse til giftermålet ble vedtatt.

Den statlige og formelle ekteskapsinngåelsen ble holdt 2. februar 2002 i Beurs van Berlage i Amsterdam, mens den kirkelige velsignelsen fant sted i Nieuwe Kerk (den nye kirken). Prest var Carel ter Linden, som er prest i Klosterkirken i Den Haag og dessuten den som konfirmerte prins Willem-Alexander i 1997.

Under den tradisjonelle kjøreturen med hest og vogn demonstrerte republikanere og mennesker som sympatiserer med de argentinske mødrene fra Plaza de Mayo i Buenos AiresKoningsplein. En av hendelsene var at en plastpose med hvit lateksmaling ble kastet på de Gouden Koets. Noen arrestasjoner fant sted, men det var ingen store uroligheter.

Kongenavn og titler[rediger | rediger kilde]

Nederlands kongeflagg

Han overtok tronen som kong Willem-Alexander.[3]

Willem-Alexander arvet også følgende adelstitler:

Militære grader[rediger | rediger kilde]

Willem-Alexander i uniform under markeringen av veterandagen i 2010

Etter forfremmelse 27. april 2005 hadde Willem-Alexander følgende militære offisersgrader:

I forbindelse med tronskiftet oppga Willem-Alexander sine militære aktiviteter og fikk avskjed i nåde. Nederlands monark kan ikke inneha militære posisjoner.[4] Som tidligere tjenestegjørende offiser, vil han som konge imidlertid fortsatt kunne bære uniform ved spesielle anledninger. Uniformen vil da være basert på flaggoffiserers uniform, men med særlige kongelige distinksjoner i stedet for ordinære offisersdistinksjoner.[5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 2001 ble han tildelt Offiserskorset, fordi han da hadde tjent dronningen som offiser i 15 år.

Willem-Alexander ble i 1996 tildelt storkors av St. Olavs orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dronning Beatrix abdiserer». Aftenposten. 28. januar 2013. Besøkt 28. januar 2013. 
  2. ^ «Prins Pils» blir konge i Nederland, Aftenposten 28. januar 2013, besøkt 29. januar 2013
  3. ^ «Prins van Oranje wordt Koning Willem-Alexander», Nederlands kongehus, 28. januar 2013.
  4. ^ «King will have new military status», Nederlands kongehus.
  5. ^ Royal insignia struck, Nederlands forsvarsdepartement, 11. april 2013.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Beatrix av Nederland 
Nederlands konge
(2013–)
Etterfølger: