Michael Boogerd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michael Boogerd
Michael Anthonie Boogerd
Michael Boogerd
Født 28. mai 1972 (42 år)
Den Haag, Zuid-Holland
Kallenavn Boogie, Mister Prodent, de Eeuwige Glimlach, de Blonde Tulp
Rytterinformasjon
Disiplin Landeveissykling
Banesykling
Lag Lagt opp
Høyde 178
Vekt 62,5
Profesjonelle lag
1993–1994
1995
1996–2007
Wordperfect
Novell
Rabobank
Meritter
Tour de France 2 etappeseire
Nasjonal mester Landevei (1997, 1998, 2006)
Andre Amstel Gold Race (1999)
Paris-Nice (1999)

Michael Anthonie Boogerd (født 28. mai 1972 i Haag) er en tidligere profesjonell nederlandsk syklist. Han var profesjonell fra 1994 til og med 2007 da han la opp når sesongen sluttet. I begynnelsen av karrieren regnet man med at han ville bli en stor etappesyklist, men etter hvert etablerte han seg som en spesialist på klassikerne. Hans viktigste seire er Amstel Gold Race og etapperittet Paris-Nice i 1999 og to etapper i Tour de France.

I 1994 underskrev Boogerd sin første kontrakt som profesjonell syklist med WordPerfect-laget som i 1995 skiftet navn og sponsor. Det nye navnet ble Novell. I løpet av de to første årene var resultatene hans beskjedne, noe som forandret seg da han byttet til Rabobanks lag som etterfulgte Novell. Rabobank ønsket å løfte nivået innen nederlandsk landeveissykling og for å nå dette målet ville de gi nederlandske lovende syklister bedre muligheter i større konkurranser.

Boogerd benyttet denne muligheten godt, da han ble sendt til Tour de France vant han den sjette etappen til Aix-les-Bains. Dette greide han ved å gå i brudd sammen med Melchor Mauri i striregn, og å dra i fra ham da Mauri feilberegnet bremsingen i en av de siste svingene. Etter dette utviklet Boogerd seg videre som en spesialist på klassikere og runder. I 1997 og 1998 ble han nederlandsk mester blant de profesjonelle og fikk gode resultat under Tour de France, med en 16. plass i 1997 og året etter en femteplass. I 1999 vant han Paris-Nice og Amstel Gold Race, der han slo Lance Armstrong i sluttsprinten.

Han gjorde det ikke så godt under Tour de France i 1999 da han endte på 56. plass. I 2000 sørget et fall for at han brøt rittet, og selv om han vant noen ritt i Italia var året en skuffelse for ham.

I 2001 kom Boogerd sterkt tilbake, i løpet av våren vant han Challenge Mallorca, Brabantse Pijl, etapper i Vuelta a Valencia og Tirreno-Adriatico og totalseier i Semana Catalana. Han tok også revansje i Tour de France der han kom på en tiende plass totalt. Etter touren vant han den første etappen av Rheinland-Pfalz-Rundfahrt. Under verdensmesterskapet i Lisboa samme år syklet han sammen med Erik Dekker i finalen. Han forsøkte å unngå et sprintoppgjør ved å stikke fra hovedfeltet den siste kilometeren før målstreken, men lyktes ikke.

2002 ble året som Boogerd aldri kom til å glemme. Etter en vår med relativt gode resultat, selv om han ikke vant noen ritt, deltok han for første gang i Giro d'Italia. Denne konkurransen gikk greit nok, og deretter fulgte Tour de France der han først tok en tredjeplass på 13. etappe etter David Millar og David Etxebarria, fulgte den 16. etappen. Dette var "kongeetappen" under denne touren med Galibier, Télégraphe, Madeleine og målstreken på La Plagne. Boogerd stakk fra hovedfeltet tidlig på etappen, til å begynne med sammen med en del andre utbrytere som han etter hvert forlot en for en. Michael Boogerd visste også å trosse angrep fra Carlos Sastre og Lance Armstrong og passerte målstreken i La Plagne som første mann. Senere samme år vant han også den sjette etappen under Ronde van Nederland.

Det neste året, 2003, begynte godt for ham da han vant Brabantse Pijl. Touren gikk mindre godt enn andre år, selv om han endte på en 32. plass sammenlagt. I 2004 og 2005 lyktes det ikke Boogerd å vinne noen ritt selv om han hadde sterke vårsesonger der han gjentatte ganger tok andreplassen, for eksempel i Amstel Gold Race og Liège-Bastogne-Liège. I disse sesongene var det ingen annen syklist som kom blant de ti beste i flere klassikere enn Boogerd.

I 2006 vant Boogerd igjen en konkurranse da han ble nederlandsk mester ved å slå Sebastian Langeveld. Rabobank-laget gjorde det meget godt under Tour de France, Boogerd presterte godt i klatrepartiene og passerte den ene favoritten etter den andre under rittet i Pyreneene. Slik sikret han en god posisjon for lagets sentrale syklist, Denis Mensjov. Kronen på verket var da Mensjov sprintet inn til etappeseier foran Levi Leipheimer og Floyd Landis. Boogerd endte selv på en 13. plass sammenlagt.

Den siste gangen Boogerd deltok i Tour de France var i 2007, og han endte da på en tolvte plass. Han avstod sine egne vinnermuligheter (akkurat som i 2006) og opptrådte som hjelperytter til fordel for lagets leder. Fire dager før touren ble avsluttet, lot lagets tekniske direktør Theo de Rooij Boogerds lagkamerat og leder av touren sammenlagt, Michael Rasmussen, bryte fordi han skulle ha løyet om hvor han var før touren startet i juni.

Michael Boogerd under Eneco Tour 2007

19. april 2007 bekjentgjorde Boogerd at han kom til å legge opp når sesongen sluttet. Planen var at Lombardiet rundt skulle bli hans siste offisielle konkurranse, men et fall som resulterte i en kneskade satte en stopper for det. Dette førte til at verdensmesterskapet ble den siste konkurransen han deltok i som profesjonell. Dagen etter Lombardiet rundt, 21. oktober, tok han avskjed med sine fans under et sykkelritt som var arrangert for ham på Cauberg.

Under en gallatilstelning for syklister, 26. november 2007 ble Michael Boogerd utnevnt til ridder i Ordenen av Oranje-Nassau.[1] Under denne tilstelningen fikk han også «NSP-prisen 2007» fra den nederlandske sportspressen for sitt meget gode samarbeide med pressen.[2] 2. desember, før starten av Rabo Beach Challenge som han deltok i, ble den Haag kommunes «Sportpenning» (sportsmedalje) overrakt ham. På slutten av 2007 ble dessuten hans selvbiografi Boogie utgitt.


Michael Boogerd

Etter at han hadde lagt opp hadde Boogerd planer om å gå inn i en teknisk jobb for Rabobanklaget, noe han skrinla da det viste seg at laget hadde god nok dekning på det området. Boogerd gikk istedet inn i en jobb innen pr og marketing for lagets sponsor. 13. august 2008 ble det bekjentgjordt at han la ned denne funksjonen per omgående.[3]

Doping[rediger | rediger kilde]

15. januar 2008 bekjentgjorde ARD en del av det man antok var en del av kundelisten til en blodbank i Wien. På denne listen mente man at Michael Boogerd var nevnt, og dessuten hans tidligere lagkamerater Rasmussen og Mensjov.[4] Dette ble presentert med antagelsen at disse syklistene skulle ha benyttet seg av bloddoping. ARD trakk beskyldningene tilbake 17. januar, og ba via sportsreporteren Michael Antwerpes om unnskyldning.[5]

&. mars 2013 tilstod Boogerd i et intervju med den nederlandske TV-stasjonen NOS bruk av EPO, blodoverføringer og kortison i perioden 1997 to 2007.[6][7]

Viktigste plasseringer[rediger | rediger kilde]

Boogerd har 53 seire totalt. Han var nederlandsk mester i landeveissykling (fellesstart) tre ganger, i 1997, 1998 og 2006. Under Sommer-OL i 2004 brøt han landeveisrittet.

Profesjonelle seire
1996
1997
  • Nederlandsk mesterskap i landeveissykling Nederland
1998
1999
2000
2001
2002
2003
  • Brabantse Pijl Belgia
2006
  • Nederlandsk mesterskap i landeveissykling Nederland
Seire i kriteriumsritt
1996
1997
1998
  • Daags na de Tour, Proffritt i Boxmeer Nederland
  • Proffritt i Roosendaal Nederland
2000
2001
2002
2005
  • Proffritt i Boxmeer Nederland
2006
2007
  • Proffritt i Boxmeer Nederland
  • Proffritt i Wateringen Nederland
  • Proffritt i Steenwijk Nederland
  • Proffritt i Zevenbergen Nederland
  • Proffritt i Zwolle Nederland

Tour de France[rediger | rediger kilde]

  • 1996 – 31. plass, seier 6. etappe
  • 1997 – 16. plass
  • 1998 – 5. plass
  • 1999 – 56. plass
  • 2000 – ikke avsluttet
  • 2001 – 10. plass
  • 2002 – 12. plass, seier 16. etappe
  • 2003 – 32. plass
  • 2004 – 74. plass
  • 2005 – 24. plass
  • 2006 – 13. plass
  • 2007 – 12. plass

Vuelta a España[rediger | rediger kilde]

Giro d'Italia[rediger | rediger kilde]

  • 2002 – 17. plass

Lagresultater[rediger | rediger kilde]

År Lag Land Seire
1993 WordPerfect Nederland Nederland 0
1994 WordPerfect Nederland Nederland 0
1995 Novell Nederland Nederland 0
1996 Rabobank Nederland Nederland 5
1997 Rabobank Nederland Nederland 3
1998 Rabobank Nederland Nederland 5
1999 Rabobank Nederland Nederland 7
2000 Rabobank Nederland Nederland 4
2001 Rabobank Nederland Nederland 9
2002 Rabobank Nederland Nederland 8
2003 Rabobank Nederland Nederland 1
2004 Rabobank Nederland Nederland 0
2005 Rabobank Nederland Nederland 1
2006 Rabobank Nederland Nederland 5
2007 Rabobank Nederland Nederland 5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Michael Boogerd får en orden». Avisen De Telegraaf. 26. november 2007. 
  2. ^ NSP-prisen tildeles Michael Boogerd, NU.nl, 5. desember 2007
  3. ^ Boogerd forlader Rabobank, feltet.dk, 14. august 2008.
  4. ^ Volkskrant.nl: Tysk fjernsynsstasjon beskylder Boogerd for bloddoping
  5. ^ Ad.nl:
  6. ^ Jane Aubrey. «Boogerd Confesses To Doping In Television Interview». Cyclingnews.com. Besøkt 6. mars 2013. 
  7. ^ VG (6. mars 2013): Ny sykkelprofil innrømmer doping, hentet 6. mars 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Michael Boogerd – bilder, video eller lyd