Liste over tysk-romerske monarker

Ved traktaten i Verdun i 843 ble Frankerriket delt i tre. Den ene var Øst-Frankerriket, som senere ble til det tysk-romerske rike. Otto I. trådte i Karl den stores fotspor og gjenopprettet keiserverdigheten i det østfrankiske rike, og gjelder således som det tysk-romerske rikes grunnlegger.

Kongene ble valgt av kurfyrstene, og førte tittelen Romanorum Rex (romersk konge), og etter å ha blitt kronet av paven i Roma tittelen Romanorum Imperator (romersk keiser). Etter Maximilian I. ble den formelle kroning i Roma utelatt, da regenten anså seg som mektig nok til selv å ta tittelen. Ikke alle konger ble kronet til keiser.

Forgjengere – Liste over romerske keisere, Liste over frankiske konger

Etterfølgere – Liste over østerrikske keisere, Liste over tyske keisere.

Se også Vestfrankerriket, Liste over franske konger og keisere, Midtriket (Lotharii Regnum)
Liste over konger av Preussen, Bøhmens regenter, Ungarns regenter, Liste over nederlandske monarker, Sachsens regenter, Liste over polske monarker, Herskere av Thüringen, Liste over belgiske monarker, Hersker av Hannover, Liste over herskere av Østerrike, Liste over Bayerns monarker

Konrad

• Konrad I 911-918

Saksiske Ottoer

• Henrik I fuglefangeren 919-936
• Otto I den store 936-973
• Otto II 973-983
• Otto III 983-1002
• Henrik II den hellige 1002–1024

Salisk-frankiske herskere

• Konrad II 1024–1039
• Henrik III 1039–1056
• Henrik IV 1056–1106
  • Agnes av Poitou, Regent 1056–1062
  • Rudolf av Rheinfelden, motkonge 1077–1080
  • Hermann av Salm motkonge 1081–1088
  • Egbert II av Meissen, motkonge 1088–1090
  • Konrad av Franken, motkonge 1093–1101
• Henrik V 1106–1125

Supplinburg

• Lothar III 1125–1137

Hohenstaufere

• Konrad III, 1138–1152
  • Heinrich-Berengar (Henrik VI), medkonge 1147–1150
• Fredrik I Barbarossa, 1152–1190
• Henrik VI 1190–1197

Welfer

1198: Dobbeltvalg av to tyske konger, Filip av Schwaben og Otto av Braunschweig, den senere Otto IV. Begge søkte pave Innocens IIIs støtte for sitt kandidatur til keiserverdigheten; han valgte i 1200/01 å støtte Otto, i sin Dekretale Venerabilem forbeholdt han seg det siste ord og bekreftet dermed Ottos krav på keiserverdigheten. I 1208 ble Filip myrdet, og først i 1209 ble Otto kronet:

• Otto IV 1198–1218
  • Filip av Schwaben motkonge 1198–1208

Hohenstaufere

• Fredrik II, 1212–1250
  • Henrik Raspe, motkonge 1246–1247
• Konrad IV, 1250–1254

Interregnum

• Vilhelm av Holland, 1254–1256)
• Richard av Cornwall, 1257–1272
• Alfons X av Castilla, 1247–1273

Forskjellige hus

• Rudolf I av Habsburg, 1273–1291
• Adolf av Nassau, 1292–1298
• Albrecht I av Tyskland, Habsburg, 1298–1308
• Henrik VII, 1308–1313
• Ludvig IV, Wittelsbach 1314–1347
  • Fredrik III den smukke, motkonge 1314–1330
• Karl IV, 1347–1378
  • Günther av Schwarzburg, motkonge 1349
• Wenzel, 1378–1400
• Ruprecht III av Pfalz, Wittelsbach, 1401–1410
• Sigismund 1410–1437
  • Fredrik av Braunschweig, motkonge 1410
  • Jobst av Mähren motkonge 1410–1411

Habsburg

• Albrecht II av Habsburg, 1438–1439
• Fredrik IV 1440–1493
• Maximilian I 1486–1519
• Karl V 1519–1556
• Ferdinand I 1531–1564
• Maximilian II 1562–1576
• Rudolf II 1575–1612
• Matthias 1612–1619
• Ferdinand II 1619–1637
• Ferdinand III 1636–1657
  • Ferdinand IV medkonge 1653–1654
• Leopold I 1658–1705
• Josef I 1690–1711
• Karl VI 1711–1740

Wittelsbach

• Karl VII Albrecht 1742–1745

Habsburg-Lothringen

• Frans I Stefan 1745–1765
• Josef II 1761–1790
• Leopold II 1790–1792
• Frans II 1792–1806