Europol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Europol er Den europeiske unions organisasjon for politisamarbeid innen kriminaletterretning. Den har som formål å sikre økt effektivitet og samarbeid mellom myndighetene i medlemsstatene som har ansvar for å forebygge og bekjempe alvorlig internasjonal organisert kriminalitet og terrorisme. Europols oppgave er å yte et vesentlig bidrag til Den europeiske unions innsats mot organisert kriminalitet og terrorisme, særlig mot kriminelle organisasjoner. Europol har kontor i Den Haag i Nederland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprettelsen av Europol er hjemlet i Traktat om Den europeiske union, som ble undertegnet i Maastricht 7. februar 1992. Organisasjonen ble etablert i Haag, Nederland, og startet en begrenset virksomhet allerede 3. januar 1994 med Europols enhet for narkotikabekjempelse – Europol Drugs Unit (EDU) – og kampen mot narkotika. Gradvis har andre viktige kriminalitetsområder kommet til. Den 1. januar 2002 ble Europols mandat utvidet til å omfatte alle alvorlige former for internasjonal kriminalitet som er oppført i vedlegget til Europol-konvensjonen. Europol-konvensjonen ble ratifisert av alle medlemsstatene og trådte i kraft 1. oktober 1998. Etter at en rekke rettsakter knyttet til konvensjonen var vedtatt, kunne Europol starte sin virksomhet for fullt 1. juli 1999.

Mandat[rediger | rediger kilde]

Europol skal bistå politiet i medlemsstatene, hovedsakelig i deres arbeid mot:

  • ulovlig narkotikahandel
  • nettverk for ulovlig innvandring
  • terrorisme;
  • forfalskning av penger (også euro) og andre betalingsmidler
  • handel med mennesker, herunder barnepornografi
  • ulovlig handel med kjøretøyer;
  • hvitvasking av penger.

Andre prioriteringer for Europol er straffbare handlinger rettet mot personer, økonomisk kriminalitet og internettkriminalitet. Dette gjelder der en organisert kriminell struktur er involvert og to eller flere medlemsstater er berørt.

Europols bistand består i: tilrettelegging av informasjonsutvekslingen, i samsvar med nasjonal lovgivning, mellom sambandsmenn – Europol Liaison Officers (ELO) – som medlemsstatene har utstasjonert ved Europol som representanter for sine ulike nasjonale organer for rettshåndhevelse, utarbeidelse av operative analyser til støtte for operasjoner, utarbeidelse av strategiske rapporter (f.eks. trusselvurderinger) og kriminalanalyser på grunnlag av informasjon og etterretningsopplysninger gitt av medlemsstatene og tredjemann, ekspertrådgivning og tekniske støtte i forbindelse med etterforskning og operasjoner som gjennomføres i medlemsstatene under de berørte myndigheters tilsyn og rettslige ansvar.

Europol arbeider også aktivt med kriminalanalyse og harmonisering av etterforskningsteknikker i medlemsstatene.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Europol finansieres av medlemsstatene i forhold til deres bruttonasjonalinntekt. Budsjett 2005: 63,4 millioner euro. Finansinspektøren utnevnes av et enstemmig styre og har ansvar for å føre kontroll med inngåelse av utgiftsforpliktelser og betaling av utgifter samt med fastsettelse og innkassering av inntekter for Europol. Europols årsregnskap blir revidert av en felles revisjonskomité som har tre medlemmer utnevnt av Revisjonsretten for De europeiske fellesskap.

Personell[rediger | rediger kilde]

Europols ledelse er oppnevnt av Rådet for Den europeiske union (justis- og innenriksministrene). Den består for tiden av direktør Max-Peter Ratzel (Tyskland) og visedirektørene Mariano Simancas (Spania), Jens Henrik Højbjerg (Danmark) og Kevin O’Connell (Storbritannia). Ved Europols hovedkvarter er det for tiden 490 ansatte. Av disse er 80 sambandsmenn, som representerer ulike organer for rettshåndhevelse (politi, tollmyndigheter, gendarmerie, utlendingsmyndigheter osv.). Sammen med Europols tjenestemenn, analytikere og andre eksperter sikrer sambandsmennene en effektiv og rask flerspråklig tjeneste 24 timer i døgnet.

Styring og kontroll[rediger | rediger kilde]

Europol står ansvarlig overfor Rådet av justis- og innenriksministre. Rådet har ansvar for rettlednings- og kontrollfunksjonene i forhold til Europol. Det utnevner direktøren og visedirektørene og vedtar budsjettet. Rådet er sammensatt av representanter for alle medlemsstatene, og kravet om at alle vedtak må være enstemmige, sikrer demokratisk kontroll med Europol. Europols styre, som består av en representant for hver medlemsstat, har som overordnet oppgave å overvåke organisasjonens virksomhet. Det felles kontrollorganet, som består av to datasikkerhetseksperter fra hver medlemsstat, overvåker innholdet i og bruken av alle personopplysninger som oppbevares av Europol.

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Ettersom internasjonal organisert kriminalitet ikke stopper ved grensene, har Europol dessuten også styrket det internasjonale politisamarbeidet ved å forhandle fram bilaterale operative eller strategiske avtaler med andre stater og internasjonale organisasjoner, som følger: Bulgaria, Colombia, Den europeiske sentralbank (ESB), Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN), Eurojust, Europakommisjonen og OLAF, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Interpol, Island, Norge, Romania, Russland, Sveits, Tyrkia, USA og Verdens tollorganisasjon (WCO).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Europol

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]