Hærfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hærfugl

Vitenskapelig(e) navn:	Upupa epops
Norsk(e) navn:	hærfugl
Hører til:	råkefugler, moderne fugler, fugler
Habitat:	åpent landskap
Utbredelse:	Eurasia, Nord-Afrika, Madagaskar

Hærfugl (vitenskapelig navn Upupa epops, blant innfødte kalt Hoopoe) er en fugl i samme orden som ofte farverike råkefugler, som isfugler, bietere og blåråker.

Den tilbringer mye tid på bakken, på jakt etter insekter og makk. Denne dietten kan ha vært blant grunnene til at hærfuglen er listet opp som en «uren» fugl i det gamle testamente.

Hærfuglen er 25–29 cm lang, med et vingespenn på 44-48 cm. Den er svart, hvit og rosa på farge. Flukten er uforutsigbar og hærfuglen kan minne om en svær sommerfugl når den flyr. Fjærtoppen kan reises opp, men holdes for det meste nede. Hærfuglen går på bakken som en stær.

Redet er i et hull i et tre eller i en vegg. Som hos sine slektninger isfuglene, er redet gjerne fullt av avføring og lukter ille som et forsvar mot rovdyr. Hærfugler er i stand til å sprute avføring på inntrengere.

Kjempehærfuglen, Upupa antaios som døde ut for lenge siden, levde på øyen Saint Helena.