Shavian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shavian (også kjent som The Shaw Alphabet) er et fonetisk alfabet som er utarbeidet for det engelske språket med mål om å eliminere vanskelighetene ved konvensjonell staving. Alfabetet kan trolig også brukes på flere andre språk med tilsvarende fonemer (lyder). Alfabetet ble utformet av Kingsley Read, som ble plukket ut som en av fire vinnere av en konkurranse utlyst gjennom testamentet til den irske forfatteren George Bernard Shaw (derav navnet) og deretter gitt hovedansvaret for utformingen av det endelige resultatet. Etter å ha testet Shavian over flere år, publiserte Read i 1966 «Quikscript», en videreutvikling av Shavian, hvor flere av tegnene var utformet på et vis som gjorde dem lettere å kombinere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Shaw var frustrert over irregularitetene og vanskelighetene i engelsk rettskriving. Selv skrev han flere av sine tekster stenografisk, som stort sett er fonetisk basert. Han kjempet derfor for at det skulle utarbeides et alfabet som bedre kunne takle lydene i det engelske språket. At Shaw var språkinteressert kan sees av det som gjerne er hans mest berømte verk, Pygmalion, senere omskapt til musikalen My Fair Lady, der vi møter den språk-elskende professor Higgins. I testamentet satte han som krav at alfabetet skulle ha et en til en forhold mellom tegn og lyder, og at det skulle være forskjellig fra det latinske alfabetet for å forhindre forvirrinng.

Alfabetet[rediger | rediger kilde]

Alfabetet som ble utviklet kan sees under. Som det latinske alfabetet skal shavian skrives over tre felt, og bokstaver er derfor enten «korte» (kun i det midterste feltet), «høye» (i det midterste og øverste feltet), eller «dype» (går over det midterste og nedre feltet). «Høye» og «dype» bokstaver er alltid konsonanter og opptrer i par: den «høye» bokstaven er alltid ustemt (med unntak av «yea» og «hung»), mens dens «dype» motpart alltid er stemt. De korte bokstavene er vokaler eller nasaler. I motsetning til latinsk skrift, har ikke shavinan noen forskjell mellom majuskler og minuskler (såkalte «store» og «små» bokstaver). For å indikere egennavn brukes en «navneprikk» (·) før navnet skrives. Ellers er shavians tegnsetting lik den som brukes på engelsk.

Alfabetets utseenede[rediger | rediger kilde]

«Høye» og «dype» bokstaver:
Shavian bokstav ESLShavianPeep.png ESLShavianBib.png ESLShavianTot.png ESLShavianDud.png ESLShavianKick.png ESLShavianGig.png ESLShavianFee.png ESLShavianVow.png ESLShavianThigh.png ESLShavianThey.png
Uttale
/p/ /b/ /t/ /d/ /k/ /g/ /f/ /v/ /θ/ /ð/
Navn
med bokstavens lyd uthevet
peep bib tot dead kick gag fee vow thigh they
 
  ESLShavianSo.png ESLShavianZoo.png ESLShavianSure.png ESLShavianGenre.png ESLShavianChurch.png ESLShavianJudge.png ESLShavianYay.png ESLShavianWoah.png ESLShavianIng.png ESLShavianHa.png
/s/ /z/ /ʃ/ /ʒ/ /ʧ/ /ʤ/ /j/ /w/ /ŋ/ /h/
so zoo sure measure church judge yea woe hung ha-ha

«korte»bokstaver:
ESLShavianLoll.png ESLShavianRoar.png ESLShavianMime.png ESLShavianNun.png ESLShavianIf.png ESLShavianEat.png ESLShavianEgg.png ESLShavianAge.png ESLShavianAsh.png ESLShavianIce.png
/l/ /ɹ/ /m/ /n/ /ɪ/ /iː/ /ɛ/ /eɪ/ /æ/ /aɪ/
loll roar mime nun if eat egg age ash ice
 
ESLShavianAdo.png ESLShavianUp.png ESLShavianOn.png ESLShavianOak.png ESLShavianWool.png ESLShavianOoze.png ESLShavianOut.png ESLShavianOil.png ESLShavianAh.png ESLShavianAwe.png
/ə/ /ʌ/ /ɒ/ /əʊ/ /ʊ/ /uː/ /aʊ/ /ɔɪ/ /ɑː/ /ɔː/
ado up on oak wool ooze out oil ah awe

Sammenskrivinger:
ESLShavianAre.png ESLShavianOr.png ESLShavianAir.png ESLShavianUrge.png ESLShavianUrbane.png ESLShavianEar.png ESLShavianIan.png ESLShavianYew.png
/ɑɚ/ /ɔɚ/ /ɛɚ/ /ɝ/ /ɚ/ /ɪɚ/ /ɪə/ /juː/
are or air err array ear Ian yew

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]