Fabian Society

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fabian Society er en britisk intellektuell sosial reformbevegelse som fremmer sosialistiske idéer innenfor rammene av parlamentarisme og demokrati, istedenfor revolusjon. Bevegelsens arbeid fra slutten av 1800-tallet frem til begynnelsen av første verdenskrig var fundamentet som førte til grunnleggelsen av Labour Party og avkoloniseringen av det britiske imperiet. Bevegelsen var sterkt medvirkende til Indias selvstendighet. Bevegelsen fungerer idag som en tankesmie for Labour Party, og er en av 15 sosialistiske bevegelser som er tilknyttet partiet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fabian Society ble grunnlagt den 4. januar 1884 i London som en avlegger av The Fellowship of New Life som ble grunnlagt i 1883 (oppløst i 1898). Medlemmer av dette Fellowship inkluderte Edward Carpenter, John Davidson, Havelock Ellis og den fremtidige sekretær av Fabian Society, Edward Reynolds Pease. De ønsket å forandre samfunnet ved å opptre som eksempler på et moralsk levevis.

Da enkelte medlemmer ble politisk involvert, førte det til opprettelsen av Fabian Society, som også var et talerør for en fornyelse av Renessansens idéer. Sentrale medlemmer av Fabian Society sto bak opprettelsen av London School of Economics.

Like etter dets grunnleggelse, tiltrakk Fabian Society seg mange prominente sosialister fra sin samtid, deriblant George Bernard Shaw, Herbert George Wells, Annie Besant, Eleanor Marx, Clementina Black, Sidney Webb, Beatrice Webb, Graham Wallas, Hubert Bland, Edith Nesbit, Sydney Olivier, Oliver Lodge, Leonard Woolf, Virginia Woolf, Ramsay MacDonald og kvinnesakskvinnen Emmeline Pankhurst. Også Bertrand Russell ble senere medlem. Under Bretton Wood konferansen i 1944, var delegatene John Maynard Keynes og Harry Dexter White medlemmer av Fabian Society.