Deutsche Bundesbank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 50°8′2,6376″N 8°39′40,421″Ø

Deutsche Bundesbank
Presse bundesbanklogo.png
Hovedkvarter Frankfurt am Main
Etablert 1957
Sentralbanksjef Jens Weidmann
Sentralbank for Tyskland 1 (1990- )
Vest-Tyskland (1957-1990)
Nettsted www.bundesbank.de
Forgjenger Bank deutscher Länder (Staatsbank der DDR2)
Etterfølger European Central Bank (1999)3

1 Mens DDR eksisterte var Bundesbank sentralbanken til Vest-Tyskland. DDRs motstykke var Deutsche Notenbank (omdøpt til Staatsbank der DDR i 1968)
2 DDRs sentralbank fusjonerte med Deutsche Bundesbank etter Tysklands gjenforening.
3 Deutsche Bundesbank eksisterer fortsatt, men mange funksjoner er overtatt av ECB.
Miquelanlegget foran bankbygningen i Frankfurt am Main

Deutsche Bundesbank (den tyske føderale banken) er sentralbanken i Tyskland. Deutsche Bundesbank har sete i Frankfurt og er en av de mest respekterte sentralbanker i verden. Det var den første sentralbank som fikk full uavhengighet til å styre pengepolitikken, en modell som etter banken er blitt kalt Bundesbank-modellen. Den europeiske sentralbanken er modellert etter Deutsche Bundesbank, og ligger også i Frankfurt.

Siden Tyskland er medlem av EU, er også sentralbanken medlem av ESSB – Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. På denne måten har banken innflytelse på pengepolitikken og den økonomiske politikken både i Tyskland og i EU. Hovedmålet for sentralbanken er, i likhet med EU for øvrig, en stabil inflasjon på ca. 2%.

Sentralbanksjef pr januar 2014 er Jens Weidmann.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Riksbanken i Jägerstraße i Berlin

Den tyske riksbanken, Deutsche Reichsbank, ble etablert 1. januar 1876, gjennom at den prøyssiske bank i Berlin ble omdannet til sentralbank for hele Tyskland. Banken var direkte underlagt rikskansleren og ble ledet av et direktorium med en president utnevnt av keiseren etter forslag fra Forbundsrådet. Retten til å trykke penger var fordelt mellom riksbanken og 32 private banker. Frem til 1889 gav 19 av disse bankene avkall på denne retten, og 1906 innehadde bare de statlige sentralbankene i Baden, Bayern, Sachsen og Württemberg retten til å trykke penger i tillegg til Riksbanken.

I 1924 ble Riksbanken uavhengig av riksregjeringen, og presidenten ble valgt av et generalråd, bestående av 14 medlemmer, hvorav halvparten var utenlandske. Samtidig ble riksmarken innført som nytt betalingsmiddel for å stanse inflasjonen. Fra 1937 ble Riksbanken igjen direkte underlagt regjeringen.

Etter annen verdenskrig ble sentralbankfunksjoner først ivaretatt av delstatenes egne sentralbanker, før i 1957 Deutsche Bundesbank ble etablert som etterfølger etter Deutsche Reichsbank.

Sentralbanksjefer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]