Carl von Savigny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl von Savigny

Friedrich Carl von Savigny (født 21. februar 1779 i Frankfurt, død 25. oktober 1861 i Berlin) var en tysk jurist og romantisk rettsteoretiker. Han grunnla den historiske skolen innen rettsvitenskapen, og er også kjent som en betydelig prøyssisk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Savigny stammet fra en gammel familie fra Lothringen som hadde sitt navn fra borgen Savigny i nærheten av Charmes i Moselområdet. 13 år gammel ble han foreldreløs. Han studerte jus ved universitetet i Marburg fra 1795 under bl.a. Anton Bauer og Friedrich Weiss, den sistnevnte en fremragende kjenner av middelalderens rettsvitenskap. Etter videre studier i Jena, Leipzig, Göttingen og Halle kom han i 1800 tilbake til Marburg, hvor han tok doktorgraden samme år. Han underviste ved dette universitetet som privatdosent, og offentliggjorde 1803 sin berømte avhandling Das Recht des Besitzes. 1804 giftet han seg med Kunigunde von Brentano, søster av dikteren Clemens Brentano og Bettina von Arnim. I 1808 ble han professor i romersk sivilrett i Landshut (romerretten var gjeldende rett i Tyskland frem til begynnelsen av 1900-tallet). Han ble bare kortvarig i Landshut, for allerede 1810 fikk han en lærestol i romerrett ved det nylig grunnlagte universitetet i Berlin (Humboldt-universitetet), takket være vennen Wilhelm von Humboldt. Han ble senere også dette universitetets tredje rektor, og var virksom som privatlærer for den prøyssiske kronprins Fredrik Wilhelm i fagene romerrett, prøyssisk rett og strafferett.

I 1814 utkom hans skrift Vom Beruf unserer Zeit für Gesetzgebung und Rechtswissenschaft, og 1815 grunnla han sammen med Karl Friedrich Eichhorn og Johann Friedrich Ludwig Göschen Zeitschrift für geschichtliche Rechtswissenschaft, som ble et organ for fagets historiske skole. Samme år utkom første bind av hans monumentale Geschichte des römischen Rechts im Mittelalter, som først ble avsluttet i 1831. I 1817 ble han som statsråd medlem av det prøyssiske justisministerium, i 1819 medlem av overtribunalet for Rhinprovinsen og i 1820 medlem av kommisjonen for revisjon av den almene landretten for den prøyssiske stat. I 1835 påbegynte han arbeidet med sitt verk System des heutigen römischen Rechts.

Hans akademiske virksomhet tok slutt i 1842 da han ble utnevnt til storkansler av kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen. Med denne tittelen var han prøyssisk minister for revisjon av lovgivningen. Ved utbruddet av marsrevolusjonen i 1848 trådte han tilbake. I 1850 utkom hans verk Vermischte Schriften og i 1853 kom Obligationenrecht som en utdypelse av System des heutigen römischen Rechts. Savigny døde 25. oktober 1861 i Berlin. Ved hans bisettelse var kongen tilstede med samtlige prinser. Han grav befant seg i Hedwigskatedralen i Berlin, frem til den i 1875 ble overført til familiegodset Trages ved Hanau i Hessen.

Han var far til politikeren og diplomaten Karl Friedrich von Savigny.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Das Recht des Besitzes, 1803
  • Vom Beruf unserer Zeit für Gesetzgebung und Rechtswissenschaft, 1814
  • Geschichte des römischen Rechts im Mittelalter, 1815 – 1831
  • System des heutigen römischen Rechts, 8 Bände, 1840 – 1849
  • Vermischte Schriften, 1850
  • Obligationenrecht, 1853

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]