8-timers arbeidsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Demonstrasjonsbanner, Melbourne, 1856

8-timers arbeidsdag eller 40-timers uke er historisk sett den mest kjente normalarbeidsdag.

Ettersom normalarbeidsdagen er generelt gjeldende innenfor et gitt land eller en bransje, hindrer den at arbeiderne spilles ut mot hverandre eller tilbyr å arbeide lenger for å bevare sin jobb. Prinsippet om normalarbeidsdagen innebærer dessuten, at en arbeider ikke behøver å arbeide ut over det normale for å brødfø seg selv og sin familie.

Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor industriproduksjon i fabrikker foregikk under dårlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Arbeiderne led under dårlig helse, velferd og moral, og barnearbeid var vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer og seks dagers uke.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]