Vestmanna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vestmanna
Land Danmark Danmark
Autonomt område Færøyene Færøyene
Region Norðurstreymoy
Kommune Vestmanna
Tidssone WET (UTC+0)
Befolkning 1 256 (2009)

Utsikt mot Vestmanna og Vestmannasund
Båter på havnen i Vestmanna
Gjógvarás utløp i Vestmanna

Vestmanna (dansk: Vestmanhavn) er Færøyenes det sjuende største tettsted, og den nest største byen på hovedøya Streymoy. 1. januar 2009 hadde Vestmanna 1 256 innbyggere, mot 1 304 i 1985.[1] Vestmanna utgjør Vestmanna kommuna. Vestmanna ligger ved Vestmannasund, sundet som skiller Streymoy fra Vágar. Siden desember 2002 har det vært veiforbindelse mellom Vestmanna og Vágar med Vágatunnilin.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vestmanna ligger på vestkysten av Streymoy og har en havn som betraktes som en av Færøyenes beste naturlige havner. Stedet er omringet av Hægstafjall (296 moh.), Økslin (317 moh.), Loysingafjall (639 moh.) og Moskurfjall (624 moh.). Den lille elven Gjógvará, som i dag er delvis lagt i rør, har sitt utløp ved Vestmanna. Siden 1950-tallet har det vært produksjon av vannkraft fra Gjógvará i de fire demningene ovenfor byen. Dette utgjør til sammen Færøyenes største vannkraftverk.

Mange turister kommer til Vestmanna for å betrakte de gigantiske fuglefjellene i nord, Vestmannabjørgini. Den beste tiden er juni og juli, da millioner av sjøfugler befolker Færøyene. I tillegg til klippene er det flere naturlige grotter langs kysten. Disse kan man besøke når bølgeforholdene tillater det. Det er også mulig å dra med båt til Slættanes.

Fra Vestmanna går det en historisk vandrerute over fjellet til Saksun. Denne ruten er på ca. 18 km, regnes som krevende, og bør forberedes grundig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet er sammensatt av vest og manna, som sammen betyr «vestmennene» eller «bosetningen i vest». En alternativ forklaring er at «vestmenn» var vikingers betegnelse på gælere. Vestmanna er første gang nevnt omkring år 1400, men regnes for å være vesentlig eldre.[2]

På begynnelsen av 1600-tallet var Vestmanna ofte plaget av sjørøvere. Lignende hendelser var også vanlige i andre deler av øyriket, hvor sjørøverne kidnappet deler av lokalbefolkningen for å selge dem som slaver, primært i Nord-Afrika. I 1615 ble tre irske sjørøverskip overrasket av to danske orlogsskip i Vestmanna. 27 irer falt i kampen, 55 ble druknet like etter, og 8 sjørøveroffiserer ble henrettet ved hengning.

I desember 1759, under syvårskrigen, måtte François Thurots skvadron søke ly i Vestmanna grunnet harde værforhold. Mangelen på tilgjengelige forsyninger fra lokalbefolkningen var den utløsende årsaken til skvandronens raid langs kysten av Nord-Irland.

På midten av 1800-tallet begyndte man å strekke et nett tvers over fjorden i Vestmanna ved hvalfangst (grindadráp) for å forhindre hvalene i å unnslippe etter at de var jaget inn i fjorden. Vestmanna fikk økt økonomisk betydning i 1839, da den kongelige danske monopolhandelen åpnet en filial på stedet. Denne skulle betjene Streymoy og Vágar. Varene ble den gang videretransportert med robåt eller til fots over sundene og fjellene.

I 1897 bygde man her et skipsverft som først og fremst skulle utføre reparasjoner på fiskefartøyer, som den gang ble kjøpt i Storbritannia. I dag hører dette verftet til verftet i Tórshavn. I 1950 bygde man Færøyenes største vannkraftverk i Vestmanna. I 1986 kom 80 prosent av Færøyenes vannkraft herfra.

I flere årtier var det fergeforbindelse mellom Vestmanna og Vágar. Med Vágatunnilin, som ble ferdigstilt i desember 2002, ble denne forbindselsen overflødig.

Kjente personer fra Vestmanna[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Vestmanna – bilder, video eller lyd