Eurysthevs
| Eurysthevs | |||
|---|---|---|---|
 Herakles bringer tilbake amasonedronnings belte til Eurysthevs, maleri av Daniel Sarrabat | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἀτρεύς | ||
| Foreldre | Sthenelos og Nikippe | ||
| Søsken | Atrevs og Thyestes | ||
| Bosted | Argolida | ||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus Pausanias Strabon Evripides | ||
Eurysthevs (gresk: Εὐρυσθεύς, «bred styrke») var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Tiryns,[1] en av tre festningsbyer i Argolida på Peloponnes i Hellas, de to andre byene var Mykene og Argos, men andre forfattere, Homer og Evripides, gjorde ham til konge av Argos, andre av Mykene.[2] Alle disse tre byene lå ved siden av hverandre, og deres storhet lå i forhistorisk, mykensk tid, flere århundrer før mytene om Eurysthevs ble skrevet ned. Eurysthevs var en fetter av helten Herakles, som han påla en stordåd, det vil si en umulig oppgave.
Familie[rediger | rediger kilde]
Eurysthevs var sønn av Sthenelos (sønn av Persevs og Andromeda og Nikippe (datter av Pelops). Eurysthevs var sønnesønn av helten Persevs, slik også hans motstander Herakles var. Eurysthevs ble gift med Antimake,[3] datter av Amfidamas.
Ettersom Herakles var sønn av Zevs og den dødelige Alkmene, ble han av den grunn hatet av Hera, Zevs hustru. Zevs hadde skrytt av at en av hans etterkommere skulle styre over to store kongeriker, Tiryns, Argos og/eller Mykene. Hera sørget for at Alkmenes fødsel ble forsinket, og Eurysthevs, som Zevs barnebarns barn, ble født først, og ble konge istedenfor Herakles.[4]
Mytologi[rediger | rediger kilde]
Herakles' oppgaver[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, Herakles' tolv storverk
I en tevling med viljer mellom Hera og Zevs over hvilken av deres kandidater som skulle bli en hero, forutbestemt til å beseire de gjenværende vesener som representerte den gamle orden og innføre styret til de tolv olympiske guder,[5] var Eurysthevs den utvalgte til Hera og Herakles kandidaten til Zevs. Herakles er i denne forbindelse forvirrende, som betyr noe som «den Hera-berømte», men hva det betyr er uklart da mytene knyttet til Eurysthevs er han hennes forhatte fiende.[6] Navnet kan ha en annen og eldre betydning som har gått tapt, da legenden om Herakles er blant de eldste greske mytene, eldre enn Homer.[7] Selv da han lå i krybben sendte Hera to slanger for å drepe ham, men det lille barnet var sterkt allerede og kvalte dem begge.[2]
Herakles vokste opp, ble gift med datteren av kongen av Theben, men Hera hadde ikke glemt ham og kastet galskap over ham. I denne tilstanden drepte han sin hustru og sine barn, og da han våknet opp, dro ham til orakelet i Delfi for å spørre Apollon om råd. Han ble bedt om å overgi seg til Eurysthevs som hans slave i tolv år og gjøre de oppgaver som Eurysthevs påla ham. Disse halsbrekkende og farefulle oppgavene ble så mange etterhvert at det behov for å begrense dem til tolv stykker.[2] Detaljer om de enkelte er beskrevet i Herakles' tolv storverk, men Hera sto bak dem alle og Eurysthevs var dem som beordret dem.[8]
Herakles’ første oppgave var å drepe løven fra Nemea og komme tilbake med løveskinnet. Herakles besluttet å bære skinnet av løven over skuldrene. Eurysthevs ble så redd for Herakles’ fryktsomme skikkelse at gjemte seg i en underjordiske vinkrikke. Fra da av ble alle ordrer fra Eurysthevs til Herakles formidlet via en budbringer ved navn Kopreus.
Herakles’ andre oppgave var å drepe hydraen fra Lerna. Herakles tok med seg sin nevø Iolaos som vognfører. Da Eurysthevs fikk vite at Herakles’ nevø hadde hjulpet ham erklærte han at oppgaven ikke hadde blitt fullført alene og ikke skulle telles blant det antallet oppgaver som var pålagt ham.
Herakles’ tredje oppgave som Eurysthevs påla ham var ikke å drepe et uhyre, men å fange den keryneiske hind og ta det med tilbake. Herakles viste at hinden med gyllent gevir var hellig for Artemis. En versjon av dette eventyret er at måtte love Artemis å levere hinden slik at Eurysthevs måtte ta den fra ham. Eurysthevs kom ut, men i det øyeblikk Herakles slapp dyret løp det hurtig tilbake til gudinnen, og Herakles sa at Eurysthevs ikke var rask nok.[9]
Da Herakles kom tilbake med det erymanthiske villsvin ble Eurysthevs på nytt livredd og hoppet opp i den store vinkrukken og forrådskar (pithos) mens han ba Herakles om å bli kvitt uhyret, noe han gjorde.[10] Dette ble et populært humoristisk motiv som stadig ble gjentatt på gresk keramikk (se illustrasjon).
Den femte oppgave som Eurysthevs påla Herakles var å rengjøre stallen til Augeias, konge av Elis, som eide enorme kvegflokker. Stallen hadde ikke vært rengjort på lange tider. Herakles gjorde en avtale med Augeias at om han klarte oppgaven på en dag skulle han få en tiendedel av kvegflokken. Herakles ledet elvene Alfeios og Peneios gjennom stallen og spylte bort møkka.[10]
Den sjette oppgaven var å drepe de stymfaliske fuglene, farlige rovfulger som levde av menneskekjøtt i Alkadia. Athene ga ham en rangle for å lokke fuglene til seg og Herakles skjøt dem deretter ned med sine forgiftete piler.
Herakles’ sjuende oppgave var fange den kretiske tyren. Han brøt den ned, brukte en lasso og red den tilbake til Eurysthevs. Kongen ville ofre den til Hera, men hun avslo og den ble satt fri hvor den vandret til Marathon.
Da Herakles brakte tilbake de menneskespisende til Diomedes i Trakia, dedikerte Eurysthevs hestene til Hera som lot dem løpe fritt i Argolida. Bukefalos, den berømte hesten til Aleksander den store, ble sagt å nedstamme fra disse hestene.[11]
For å skaffe seg beltet til Hippolyta, amasonenes dronning, var Herakles’ niende oppgave som han fikk fra Eurysthevs’ datter Admete. Hans tiende oppgave var å stjele krøtteret fra kjempen Geryon, som Eurysthevs’ igjen dedikerte til Hera.
I hvilken grad det en gang kan ha vært kun ti oppgaver som Herakles utførte Eurysthevs, men etter hvert som mytene om den populære Herakles vokste var det langt mer enn Eurysthevs’ ti og de kanoniske tolv. En måte å forklare det på var at Eurysthevs ikke regnet med drapet på hydraen, heller ikke rengjøringen av kong Augeias’ staller i Elis på en dag som han fikk betalt for. For å skaffe eplene til hesperidene fra en øy lengst vest i havet måtte han ta imot hjelp fra kjempen Atlas som holdt oppe himmelhvelvingen, noe Herakles avlastet ham med for en tid. For hans siste store oppgave var å fange den fryktelige hunden Kerberos med tre hoder opp fra Hades. Da førte udyret fram til Eurysthevs ble han igjen så redd at måtte søke trygghet i en stor vinkrukke, trygle Herakles om å gå og ta dyret med seg.
Eurysthevs’ død[rediger | rediger kilde]
Etter at Herakles døde satt Eurysthevs fortsatt som konge, men fryktet de mange barna som Herakles hadde etterlatt seg, herakleidene, ledet av Hyllos, som etterhvert flyktet til Athen. Etter en tid angrep de Argolida (eller Eurysthevs angrep Athen) og fikk hevnet Herakles. Eurysthevs og sønnene hans ble drept.[12] En versjon av myten hevdet at det var Hyllos som drepte Eurysthevs, men andre fortellinger har andre varianter, også hvor han ble gravlagt,[13] men atherne hevdet at han ble gravlagt på deres jord, og siden ble han fremmet som en beskytter mot herakleidene og deres etterkommere, som tradisjonelt var blitt Sparta og Argos.
Eurysthevs’ død var det hans brødre Atrevs og Thyestes som overtok hans rike. Disse to ble snart uvenner og emne for svik, død og tragiske omstendigheter.
Evripides[rediger | rediger kilde]
Eurysthevs ble en litterær figur i dramaet Heracleidae (eller Herakles’ barn) av Evripides, første gang framført i Athen ca 430 f.Kr. Makaria, en av Herakles’ døtre, og hennes brødre skjulte seg for Eurysthevs i Athen, styrt av kong Demofon. Mens Eurysthevs forberedte seg på å angripe fortalte et orakelråd at han ville vinne kun om en høybåren kvinne ble ofret til Persefone. Makaria meldte seg frivillig til å dø og en kilde ble døpt til hennes ære. Eurysthevs snakket profetisk om hans grav i Attika, en som til sist ville være Athens beskytter.[14] Orakelet fikk rett, Eurysthevs ble drept takket være Makarias offer.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Eurystheus», Greek Mytology
- ^ a b c Hjortsø (2005), s. 161
- ^ Antimake (Ἀντιμάχη), «motsetningers strid» opptrer ikke ytterligere i greske myter, bortsett fra en liste av navn på en hennes sønner og en genealogi for henne, gitt av Pseudo-Apollodorus, Bibliotheke 2.5.9, 2.8.1, 3.9.2.
- ^ «Eurystheus» Arkivert 9. mars 2011 hos Wayback Machine., Mythweb
- ^ Ruck, Carl A.P.; Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth, VII. «Herakles: Making the New Olympia», s. 163-202.
- ^ Hjortsø (2005), s. 159
- ^ Hjortsø (2005), s. 162
- ^ Burkert, Walter (1985): Greek Religion, s. 210. Sitat: «Heracles seems to carry Hera's name in his own, as if Hera were his fame (kleos), yet all we ever hear is that from beginning to end, this jealous wife of Zeus persecutes her step-son with unrelenting hatred.»
- ^ Hjortsø (2005), s. 163
- ^ a b Hjortsø (2005), s. 164
- ^ Hjortsø (2005), s. 165
- ^ a b Hjortsø (2005), s. 172
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 3.8.1 og Diodorus Siculus 4.57 oppgir at Hyllos var den som drepte Eurysthevs, men Pausanias 1.44.10 og Strabon 7.6.19 oppgir Iolaos.
- ^ Evripides: Heracleidae vv. 1026-1044.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Burkert, Walter (1985): Greek Religion: Archaic and Classical, Wiley-Blackwell
- Hjortsø, Leo (1995): Greske guder g helter, Oslo: PAX forlag, ISBN 82-530-2769-9