Hesperidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hesperidene

Hesperidene er nymfer fra gresk mytologi. De er søstre, og blir i noen beretninger omtalt som døtre av nattens gudinne Nyx og tussmørkets gud Erebos, mens andre overleveringer oppgir titanen Atlas som faren. Mange av historiene opererer med syv søstre, nemlig Aigle, Arethusa, Erytheia, Hestia, Hespere, Hesperusa eller Hesperthusa og Hespereia. Disse blir stundom omtalt som de afrikanske søstrene. Noen historier opererer bare med tre eller fire søstre.

Hesperidenes hager[rediger | rediger kilde]

Hesperidene holder til i den vestligste del av verden, det vil antakelig si et sted ved atlanterhavskysten vest for Atlasfjellene i Nord-Afrika. Noen kilder omtaler øygruppen Hesperidene lengst vest i verden, og henviser muligens til Kanariøyene eller Kapp Verde-øyene. Her steller Hesperidene med de sagnomsuste hagene sine, som egentlig er gudinnen Heras frukthager. I disse hagene vokser trær som ble drevet frem av grener som Hera fikk i bryllupsgave av Gaia da hun giftet seg med Zevs. Disse trærne bærer gyldne epler, som gir udødelighet og evig ungdom til den som spiser dem. Selv om Hesperidene fikk ansvaret for å stelle disse trærne, hendte de stjal av eplene og spiste dem selv. Hera hadde mistanke om dette, og satte derfor den hundrehodete, søvnløse dragen Ladon, til å vokte over gulleplene.

Herakles' ellevte storverk var å stjele disse eplene og bringe dem til kong Eurysthevs. For i det hele tatt å finne stedet hvor Hesperidenes hager lå, måtte Herakles få hjelp av havguden Nereus og titanen Promethevs. I noen beretninger røvet Herakles eplene ved å drepe dragen Ladon, mens i andre histiorier får han Atlas til å stjele eplene for seg. Eplene ble senere bragt tilbake av Athene.

Hesperidene, eller De syv søstre, var navnet for stjernebildet Lille bjørn til rundt 6. århundre f.Kr.