Hydra (gresk mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herakles og den lerneiske hydra (Gustave Moreau, 1876).

Hydraen, eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi. Ifølge legenden hadde Hydra ni hoder, hvorav ett var udødelig. Dersom et av hodene hennes ble hugget av, vokste det straks ut to nye. Hun var datter av Ekidna og Tyfon, og søster til Kerberos, Kimaira og Sfinksen.

Et av Herakles' tolv storverk var å bekjempe hydraen. Ettersom blodet hennes var giftig, brukte Herakles det senere som pilgift.

I våpenskjold forekommer hydra som heraldisk skjoldfigur og avbildet lik en syvhodet drage. I Norge bl.a. i segl fra 1796 for prokurator Leonard N. Scheitli, som ses i fotografi i H. Nissen og M. Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim (Trondheim 1990) side 125.