Iolaos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herakles og hans nevø Iolaos. Romersk mosaikk fra 100-tallet f.Kr., Anzio Nymphaeum, Roma

Iolaos (gresk: Ἰόλαος) var i gresk mytologi en guddommelig helt fra Theben, sønn av Iphikles, og bror av Herakles, og Automedusa. Han var kjent som nevø av Herakles og å hjelpe til med en del av hans storverk, og for å være en argonautuene som fulgte Jason på jakten etter det gylne skinn. Gjennom sin datter Leipefilene er han betraktet som stamfar til den mytiske og historiske slektslinje av kongene i Korint som ble avsluttet med Telestes.

En sommerfugl av arten glansvinger, iolaus, er oppkalt etter ham.

Forholdet til Herakles[rediger | rediger kilde]

Repoussering og gravert relieff av Herakles og Iolaos på Ficoroni cista. Etruskisk rituelt skål fra 300-tallet f.Kr.

Som en sønn av Iphikles var Iolaos en nevø av Herakles. Han fungerte ofte som Herakles' vognkjører og følgesvenn. Han var populært sett på som Herakles' elsker, og en helligdom til ham Theben var et sted hvor mannlige par gjorde sine ofringer og inngikk løfter. [1]

Gymnastikksalen i Theben var også oppkalt etter ham, og Iolaeia, en atletisk festival som besto av tevlinger i idrett og riding ble holdt årlig i Theben til hans ære. [2] Seierherrene ved Iolaeia ble kronet med krans av myrte. [3]

Iolaos ga vesentlig hjelp til Herakles i hans kamp mot Hydra, hans andre stordåd. Da Iolaos så at Herakles holdt på å bli overmannet av det mangehodete uhyret Hydra hvor det vokste ut to nye for hver av de som ble hogget av, sprang han til for å hjelpe og kappet nakken på hver av sine i tillegg til de hodene som Herakles halshogde.

Herakles ga sin hustru, den trettiårige Megara til sin nevø, den gang 16 år gammel, [4] tilsynelatende ettersom synet av henne minnet ham om at han hadde drept deres tre barn i et anfall av galskap. Aldersforskjellen var heller ingen hindring til at Iolaos fikk et barn med Megara, datteren Leipefilene. [5]

Da Herakles døde var det Iolaos som satte fyr på gravbålet, skjønt i henhold til en del mytografer var det isteden Filoktetes.

Sardinia[rediger | rediger kilde]

I henhold til Diodorus Siculus hadde Herakles sendt Iolaos til Sardinia sammen med ni av sønnene han hadde avlet med de femti døtrene til Thespios (Herakles' trettende stordåd var at han på en og samme natt gjorde de femte døtrene gravide). Iolaos' hensikt var å kolonisere Sardina og grunnlegge et folk der. [6] Han ble selv gravlagt på Sardinia.

Aristoteles har sagt at på Sardinia ble det praktisert ritualet med inkubasjon, som var en religiøs praksis med å sove på et hellig område med den hensikt å oppnå en guddommelig inspirert drøm eller helbredelse. På Sardinia var dette en frigjøringsrituale for de som led av mareritt og var besatt. De sov da i nærheten av gravene til helter. [7] I et tillegg av Simplikios, de åtte bøkene med kommentarer på Aristotles, hevder han at «de stedene hvor de var anbrakt og bevart legemene til de ni heltene de fikk fra Herakles Tespiesi og kom til Sardina med kolonien til Iolaos, ble berømte orakler.» [8] Gaius Julius Solinus har sagt at "Iolesiene, såkalt av ham (til Iolaos), la et tempet til hans grav ettersom han hadde befridd Sardinia fra mange lidelser." [9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crompton, Louis (2003): Homosexuality and Civilization, Cambridge, MA: Harvard University Press, s. 123
  2. ^ Pindar: Olympiske sang, VIII, 84
  3. ^ Pindar: Isthmiske sang IV.
  4. ^ Plutark: Moralia, "The Dialogue on Love / Erotikos / Amatoria", utgave Loeb, V. XII P.339
  5. ^ Ovid: Metamorfoser IX, s. 394.
  6. ^ Diodorus Siculus, bok IV, 29-30.
  7. ^ Aristoteles: Fysikken, IV.
  8. ^ Simplikios, IV, M. Perra, op. cit.
  9. ^ Solinus, I-16: Iolenses ab eo dicti sepulcro eius templum addiderunt quod ... Malis plurimis Sardiniam liberasset.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]