Hyllos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hyllos var i gresk mytologi sønnen til Herakles og Deianeira og gift med Jole.

Zevs hadde opprinnelig ment at Herakles skulle herske over Argos, Lakedaimon og Pylos. Men gjennom Heras sluhet hadde hans tiltenkte eiendeler tilfalt Eurysthevs, kongen av Mykene. Etter at Herakles døde fant hans barn tilflukt fra Eurysthevs i Athen etter å ha streifet omkring. Eurysthevs krevde at de skulle utleveres, og da han ble nektet, angrep han byen, men ble beseiret og drept.

Hyllos og hans brødre invaderte så Peloponnes, men etter å ha vært der i ett år, ble de tvunget bort av pest. De trakk seg tilbake til Thessalia hvor Aigimios, den mytiske stamfaren til dorerne som Herakles hadde hjulpet i krigen mot lapidaiene, adopterte Hyllos og gav ham en tredjedel av sitt territorium. Etter at Aigimios døde, underla hans to sønner, Pamfilos og Dymas seg frivillig under Hyllos som ifølge doriske tradisjon hos Herodot egentlig var akhaier. Han ble dermed hersker over dorerne. De tre grenene til rasen var oppkalt etter disse tre heltene. Hyllos var lysten på å gjenerobre sin arv på farssiden og konsulterte orakelet i Delfi som sa at han skulle vente på «den tredje frukt», for så å dra inn i Peloponnes via «en trang passasje til sjøs».

Etter tre år marsjerte Hyllos over landtangen ved Korint for å angripe Atrevs, etterfølgeren av Eurystevs, men ble drept i den første kampen av Ekemos, kongen av Tegea.