Ishockey-EM for menn
| Europamesterskapet i ishockey | |||
|---|---|---|---|
| Idrett | Ishockey | ||
| Stiftet | 1910 | ||
| Nedlagt | 1932 (som en selvstendig turnering) 1991 (som en del av VM eller OL) | ||
| Forbund | IIHF | ||
| Flest titler |  Sovjetunionen (27 titler) | ||
Europamesterskap i ishockey for menn var en turnering for europeiske landslag som ble arrangert hvert år i regi av Det internasjonale ishockeyforbundet (International Ice Hockey Federation, IIHF) fra 1910 til 1932. Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer til de tre beste europeiske landslagene under ishockey-VM og ishockeyturneringene ved vinter-OL.
Format[rediger | rediger kilde]
Europamesterskap for menn ble arrangert som en selvstendig turnering i perioden 1910–1932. Det ble ikke arrangert i årene 1915–1920 på grunn av første verdenskrig og ikke arrangert i årene 1940–1946 på grunn av andre verdenskrig. Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer til de tre beste europeiske landslag under Ishockey-VM, og Vinter-OL.
Formatet har hatt i løpet av sin eksistens:
- 1910 til 1927: Europamesterskap avholdes som en selvstendig turnering.
- 1928: Europamesterskapet spilles innenfor rammene av vinter-OL. Det best plasserte europeiske laget blir kåret til europamestere.
- 1929 Europamesterskap avholdes som en selvstendig turnering.
- 1930 og 1931: Europamesterskapet spilles innenfor rammene av VM-turneringene. Det best plasserte europeiske laget blir kåret til europamestere.
- 1932 Europamesterskap avholdes som en selvstendig turnering.
- 1933 til 1968: Europamesterskapet spilles innenfor rammene av ishockey-VM og vinter-OL. Det best plasserte europeiske laget blir kåret til europamestere (OL teller også for VM i denne perioden).
- 1969 til 1982: Europamesterskapet spilles innenfor rammene av VM-turneringene. Det best plasserte europeiske laget blir kåret til europamestere.[a]
- 1983 til 1991: Europamesterskapet spilles innenfor rammene av VM-turneringene. Det best plasserte europeiske laget etter grunnspillet blir kåret til europamestere.[a]
Fremtid[rediger | rediger kilde]
I 2013 uttalte IIHFs president René Fasel at de hadde planer om å skrote Euro Hockey Tour (en årlig turnering hvor Sverige, Finland, Russland og Tsjekkia deltar) til fordel for et europeisk mesterskap, med målet om å styrke sportens popularitet i Europa utenfor de tradisjonelle europeiske hockeynasjonene.[1][2] Ifølge generalsekretæren for det finske ishockeyforbundet, Kalervo Kummola, vil denne turneringen omfatte et sted mellom 16 og 24 nasjoner og arrangeres for første gang i 2014/2015-sesongen.[3][4]
Generalsekretæren for det svenske ishockeyforbundet Tommy Boustedt var åpen for ideen om et ishockey-EM, og i januar 2016 ble en arbeidsgruppe opprettet med formål å undersøke mulighetene for et fremtidig EM. Blant forslagene var et EM midt i sesongen hvor lag som Danmark, Norge, Sveits, Tyskland og Slovakias herrelandslag i ishockey skulle spille mot deltagerlandene i Euro Hockey Tour, Sverige, Finland, Russland og Tsjekkia. Samtidig var det flere varianter med alt fra 8 til 24 lag. Forslaget skulle presenteres for IIHFs kongress under ishockey-VM i Moskva i mai 2016, og hvis den ble vedtatt skulle avholdes for første gang fra 2018/19-sesongen.[5][6][7][8] Forslaget ble imidlertid ikke akseptert av medlemslandene.[9]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Selvstendige europamesterskap[rediger | rediger kilde]
| År | Vertsland |  Gull
|
 Sølv
|
 Bronse
| |
|---|---|---|---|---|---|
| 1910 |  Sveits(Les Avans) |
 Storbritannia (1) |
 Tyskland (1) |
 Belgia (1) | |
| 1911 | Tyskland (Berlin) |
 Böhmen (1) |
Tyskland (2) |
Belgia (2) | |
| Böhmen (Praha) |
Böhmen |
Tyskland |
 Østerrike | ||
| 1913 | Tyskland (München) |
Belgia (1) |
Böhmen (1) |
Tyskland (1) | |
| 1914 | Tyskland (Berlin) |
Böhmen (2) |
Tyskland (3) |
Belgia (3) | |
| 1915–1920 | Turnering ikke arrangert på grunn av første verdenskrig. | ||||
| 1921 |  Sverige(Stockholm) |
Sverige (1) |
 Tsjekkoslovakia (2) |
[c] | |
| 1922 | Sveits (St. Moritz) |
Tsjekkoslovakia (3) |
Sverige (1) |
Sveits (1) | |
| 1923 | Belgia (Antwerpen) |
Sverige (2) |
 Frankrike (1) |
Tsjekkoslovakia (1) | |
| 1924 |  Italia(Milano) |
Frankrike (1) |
Sverige (2) |
Sveits (2) | |
| 1925 | Tsjekkoslovakia (Štrbské Pleso og Starý Smokovec) |
Tsjekkoslovakia (4) |
 Østerrike (1) |
Sveits (3) | |
| 1926 | Sveits (Davos) |
Sveits (1) |
Tsjekkoslovakia (3) |
Østerrike (1) | |
| 1927 | Østerrike (Wien) |
Østerrike (1) |
Belgia (1) |
 Tyskland (2) | |
| 1929 |  Ungarn(Budapest) |
Tsjekkoslovakia (5) |
 Polen (1) |
Østerrike (2) | |
| 1932 | Tyskland (Berlin) |
Sverige (4) |
Østerrike (2) |
Sveits (4) | |
Europamesterskap som en del av andre turneringer[rediger | rediger kilde]
Medaljeoversikt[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Lag | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Sovjetunionen
|
27 | 5 | 2 | 34 |
| 2 | Tsjekkoslovakia Böhmen Totalt: |
12 3 15 |
20 1 21 |
17 0 17 |
15 34 53 |
| 3 | Sverige
|
10 | 19 | 17 | 46 |
| 4 | Sveits
|
4 | 6 | 8 | 18 |
| 5 | Storbritannia
|
4 | 2 | 1 | 7 |
| 6 |  Tyskland
|
2 | 4 | 7 | 13 |
| 7 | Østerrike
|
2 | 3 | 4 | 9 |
| 8 | Belgia
|
1 | 1 | 4 | 6 |
| 9 |  Frankrike
|
1 | 1 | 0 | 2 |
| 10 |  Polen
|
0 | 2 | 0 | 2 |
| 11 |  Finland
|
0 | 1 | 4 | 5 |
| 12 |  Norge
|
0 | 0 | 2 | 2 |
| 13 |  DDR
|
0 | 0 | 1 | 1 |
| Totalt 14 land | 66 | 65 | 66 | 198 | |
Se også[rediger | rediger kilde]
Fotnote[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Det ble ikke arrangert ishockey-VM i 1980, 1984 og 1988 på grunn av vinter-OL. Dermed ble det ikke kåret noen europamester.
- ^ Mesterskapet ble annullert ettersom Østerrike ikke var medlem av IIHF ved turneringens avholdelse.
- ^ Kun to landslag (Sverige og Tsjekkoslovakia) deltok, så det ble ikke utdelt bronsemedaljer.
- ^ Ved VM i 1966 var det tvil om hvordan EM-tabellen skulle utregnes. Hvis alle resultaterne ble tatt med endte Sverige som tredjebeste europeiske lag. Hvis kun resultatene mellom de europeiske lagene talte endte Øst-Tyskland som treer. Siden 1999 har Øst-Tyskland blitt ansett som EM-bronsevinner av IIHF.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «EM i ishockey - redan nästa år?» (svensk). SVT. 4. mars 2013. Besøkt 24. januar 2014.
- ^ «Vurderer EM i ishockey» (norsk). VG. 5. mars 2013. Besøkt 24. januar 2014.
- ^ «IIHF: Euro Hockey Tour will be replaced by 2014» (engelsk). Sportsnet.ca. 5. mars 2013. Besøkt 24. januar 2014.
- ^ «EHT hautaan - uusia turnauksia suunnitteilla» (finsk). Ilta-Sanomat. 5. mars 2013. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 24. januar 2014.
- ^ «Ishockeyn kan få EM-slutspel» (svensk). Viasat Sport. 22. januar 2016. Arkivert fra originalen 31. januar 2016. Besøkt 24. januar 2016.
- ^ «Ishockeyn kan få EM» (svensk). Aftonbladet. 22. januar 2016. Besøkt 3. mai 2016.
- ^ «Boustedt öppnar för EM – i ishockey» (svensk). Aftonbladet. 22. januar 2016. Besøkt 3. mai 2016.
- ^ «Ny tanke: EM i ishockey fra 2018/19» (dansk). Faceoff.dk. 1. februar 2016. Arkivert fra originalen 31. januar 2017. Besøkt 19. januar 2017.
- ^ «IIHF Annual Report July 2016 - June 2017» (PDF) (engelsk). IIHF. s. 65. Besøkt 20. januar 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (engelsk). Scarecrow Press, Inc.
- Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (engelsk). IIHF.com.