Dvergålegras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergålegras
Dvergålegras
Vitenskapelig(e)
navn
:
Zostera noltei
Hornem.
Norsk(e) navn: dvergålegras
Hører til: Zostera,
ålegrasfamilien,
Alismatales
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: salt- og brakkvann
Utbredelse: Europa og tilstøtende områder

Dvergålegras (Zostera noltei) er en flerårig vannplante. Den er blant de få blomsterplanter som har tilpasset seg et liv i sjøvann.

Den vokser på bløtbunn og har en horisontal jordstengel. Fra jordstengelen stikker det ut korte, vertikale stilker med blomster og blad. Arten ligner på slektningene ålegras og smalålegras, men er mindre og spinklere. Bladene er bare 0,5–1,5 mm brede og mindre enn 20 cm lange. Bladet har bare én nerve og har et hakk i toppen. Planten vokser på grunnere vann enn ålegras og finnes fra lavvannslinjen til halvveis opp i flomålet.[2][3]

Noen steder finnes den under lavvannslinjen, som i brakkvannet i Kattegat der den vokser sammen med ålegras, og i Middelhavet der den danner blandede bestander med Cymodocea nodosa.[4]

I Storbritannia er fjæremark og vanlig hjerteskjell vanlige dyr i enger med dvergålegras. I Norge vokser ofte alger som grønndusk, grisetang, blæretang og kaurtang sammen med dvergålegras.[3]

Utbredelsen omfatter kystene av Atlanterhavet, Nordsjøen og Kattegat fra Norge og Vest-Sverige til Mauritania. Arten finnes også i Middelhavet, Svartehavet, Azovhavet, Det kaspiske hav og Aralsjøen.[4] Eldre litteratur angir at arten forekommer i Øst-Asia, men disse forekomstene regnes nå til andre arter.

I Norge finnes arten i tre områder, Oslofjorden, Rogaland og Sunnhordland. Den nordligste forekomsten i verden er i Bergsevjo i Strandebarm i Kvam. Arten mangler på Sørlandet, antakelig på grunn av at det ikke finnes passende voksesteder blant svabergene der. Dvergålegras regnes som en sterkt truet art i Norge. Dette skyldes hovedsakelig vekst i bestanden av knoppsvane, som beiter hardt på planten.[3][1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Artsdatabanken – dvergålegras Besøkt 17. mai 2014.
  2. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4. 
  3. ^ a b c A. Lundberg (2009). Handlingsplan for dvergålegras (Zostera noltii) i Noreg: Høyringsutkast. Direktoratet for naturforvaltning. 
  4. ^ a b J.A. Coyer m.fl. (2004). «Population genetics of dwarf eelgrass Zostera noltii throughout its biogeographic range». Mar. Ecol. Prog. Ser., 281, s. 51–62. ISSN 0171-8630. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • E.P. Green og F.T. Short, red. (2003). World Atlas of Seagrasses. University of California. ISBN 9780520240476. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Typisk voksested for dvergålegras
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Zostera noltii – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Zostera noltii – detaljert artsinformasjon