Drammensveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Drammensveien
Drammensveien
Foto: Anders Beer Wilse (1919)
Basisdata
Navn Drammensveien (33–290)
Strøk Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø, Lilleaker
Bydel Frogner, Ullern
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Veien til Drammen
Tilstøtende Solli Plass, Sommerrogata, Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Thomles gate, Niels Juels gate, Gabels gate, Bjørn Farmanns gate, Fredrik Stangs gate, Leiv Erikssons gate, Tostrup terrasse, C. A. Pihls gate, Gange-rolvs gate, Nobels gate, Hjørungavåggata, Hafrsfjordgata, Frøyas gate, Olav Kyrres gate, Bygdøy allé, Ottar Birtings gate, Ring 2/Halvdan Svartes gate, Madserud alle, Gamle Madserud alle, Thunes vei, Gustav Vigelands vei, Verkstedveien, Askekroken, Nedre Skøyen vei, Hoffsveien, Messeveien, Sjølystveien, Hoffsbakken, Vennersborgveien, Vækerøveien, Frantzebråtveien, Lilleakerveien, Lysakerelva
Dragonstien
Drammensveien
Drivhusveien

Drammensveien (33-289, 42-120, 126-290)[1] er en gate fra Oslo sentrum til Vækerøkrysset. Den begynte opprinnelig ved Stortinget, men på 1800-tallet fikk strekningen fra Wessels plass (ved Stortinget) til Frederiks gate navnet Stortingsgata, fra 1. mai 2006 fikk strekningen fra Frederiks gate til Solli plass navnet Henrik Ibsens gate. Samtidig fikk den opprinnelige Henrik Ibsens gate navnet Hammersborggata. Det kongelige slott endret samtidig adresse fra Drammensveien 1 til Henrik Ibsens gate 1.

Gaten passerer Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø og Lilleaker før den passerer bygrensen ved Lysakerelva og fortsetter i Bærum. Strekningen mellom Halvdan Svartes gate og Sjølystveien er del av Ring 2; det er her bomstasjon i retning sentrum. Fra Sjølyst til bygrensen er veien del av E18.

Innhold

Bygninger [rediger]

Fra Solli til Skillebekk [rediger]

Nr Bilde Beskrivelse
35 Drammensveien 35 Villa oppført for lege L. Schibbye i 1898 av arkitekt Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkvarter for Osram fra 1958.[2]
37 Drammensveien 37 Villa oppført 1895 ved arkitekt Ove Ekman.
39 Drammensveien 39 Villa oppført for grosserer Chr. Andersen i 1896 ved arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Nyrenessanse, fasader av gul tegl.[2] Bygningen huser i dag Argentinas ambassade.
41 Drammensveien 41 «Villa Fredly», villa i pusset tegl med nybarokk preg. Oppført 1907 av arkitekt Ole Sverre. Sundts premie 1908.[3]
43 Drammensveien 43 Villa oppført for grosserer C. A. Høyer i 1898 ved arkitekt Ole Sverre. Nybarokk, anstrøk av jugend.[2]
44 Drammensveien 44 Oppført 1935 for Det norske medicinske Selskab ved arkitektene Thorvald og Henning Astrup.[4]
44 B Drammensveien 44 B Sverre-gården. 4-etasjers boliggård oppført av Ole Sverre for egen familie. Fasade i gul tegl.[3] Bygningen omfatter også adressene Thomles gate 4-6.
47-49 Drammensveien 47-49 Dobbelthus oppført i 1889-90 for Jan Andersen ved arkitektene Ekman & Smith.[5]
60 Drammensveien 60 Kontorbygg tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958-60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2-3 etasjer og et parkanlegg.[6]

Skarpsno [rediger]

Nr Bilde Beskrivelse
69 Drammensveien 69 Villa oppført i 1891 ved arkitekt Christian Reuter. Bygningen er nå fransk ambassade.[4]
74 Drammensveien 69 Russlands ambassade. Tidligere holdt den tyske legasjon til her. Bygningen ut mot gaten ble oppført ved arkitekt Oscar Hoff i 1926.[4]
78 Drammensveien 78 Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført 1887 av arkitekt Herman Major Backer. Opprinnelig privatvilla for statsråd Hans Rasmus Astrup.[3]
79 Drammensveien 79 «Frognæs», løkkebygning omarbeidet til villa av arkitektene Christian H. Grosch og Heinrich E. Schirmer i 1859. Bygningen er i dag bolig ved den britiske ambassade.[3]
80 Drammensveien 80 Nordisk nybarokk villa oppført 1910-12 av arkitekt Hans Backer Fürst for grosserer Peter A. Petersen.[7] Bygningen er i dag den franske ambassadens residens.
80 D Drammensveien 88 D Nybarokk villa oppført i 1918 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Rudolf Olsen. Eiendommen omfatter to portnerboliger med pyramidetak (adresse Drammensveien 80 B) oppført i 1921 av samme arkitekt.[7] Bygningen brukes i dag til den brasilianske ambassadens residens.
82 Drammensveien 82 Nybarokk villa oppført i 1930 av arkitekt Eivind Gleditsch. Nå holder Kroatias og Venezuelas ambassade til her.[4]
82 C Drammensveien 82 C Villa oppført i 1899 av arkitekt Henrik Nissen for grosserer Preuthen. Israels ambassade holdt til her frem til 2000.[4]
83 Drammensveien 83 Trevilla i sveitserstil oppført i 1891 ved arkitekt Kristen Rivertz. Ombygget 1956 ved arkitektene Biong & Biong.[8] Senere holdt Skarpsnoklinikken til her.
84 Drammensveien 84 Frittliggende bygård oppført i 1992 ved Selvaagbygg.[8]
87 Drammensveien 87 Villa oppført i 1893 i nordisk nyrenessanse ved arkitekt Bernhard Steckmest for grosserer A. Semb. Nå residensen til den egyptiske ambassaden.[8]
88 B Drammensveien 88 B Villa oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen i 1900-02 av arkitekt Herman Major Backer. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, blant annet med tempelgaver ut mot Frognerkilen. Tilbygg 1908 og 1924.[9] Bygningen brukes i dag av den norske avdelingen av Universal Music.
88 C Drammensveien 88 C Villa oppført for vingrosserer Alfred Larsen i 1902 av arkitekt Herman Major Backer. Ble sammen med nr. 88 B kalt «Øl og dram» på folkemunne. Nybarokk, med vinduer i jugend.[9] Bygningen huser i dag Sør-Afrikas ambassade.
88 E Drammensveien 88 E Villa oppført 1926 av arkitekt Lars Backer i italienskinspirert nyklassisisme. Sundts premie 1926.[10] Bygningen huser i dag Irans ambassade.
89 Drammensveien 89 Villa i rød tegl oppført 1911 av arkitekt Ole Sverre. Sundts premie 1912.[3] Bygget hører nå til Portugals ambassade.
90 A Drammensveien 90 A Villa oppført i 1919 ved arkitekt Hans Backer Fürst for direktør H. Isachsen jr. Nå holder Egypts ambassade til her.[4]
91 Drammensveien 91 Frittliggende bygård oppført i 1930-31 ved arkitekt W. Kielland.[8]
93 Drammensveien 93 To frittliggende bygårder oppført 1938-40 ved arkitekt A. Vejre. Funksjonalisme.[8]
96 G Drammensveien 96 G Klassisistisk villa oppført i 1918-19 av arkitekt C. H. Magnus for direktør Amundsen. Senere blant annet brukt av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.[4]
97 Drammensveien 97 «Bilbransjens hus». Opprinnelig hotell bygget i 1923 ved arkitekt Morten Wagle. Fra 1978 tilhørende Norges Bilbransjeforbund.[2]
97 B Drammensveien 97 B Frittliggende bygård oppført i 1928 ved arkitekt Reidar Johnsen. Moderne nyklassisisme.[8]
98 Drammensveien 98 Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1896 ved arkitekt Henrik Nissen.[2]
99 Drammensveien 99 «Langeløkken», senere kjent som «Aschehougvillaen». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903 av arkitekt Halfdan Berle, igjen endret i 1910 ved arkitekt Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle. Bygningen brukes nå som representasjonsbolig for H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).[9]
102 B Drammensveien 102 B Nybarokk, frittliggende leiegård. Oppført for byggmester Emmanuel Olsen i 1896, etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz.[11]
102 H Drammensveien 102 H Nyromansk villa oppført 1899 ved arkitekt Ingvar Hjorth. Riksantikvar Harry Fetts bolig 1927-38.[9]
103 Drammensveien 103 Frittliggende bygård oppført i 1912 ved arkitekt Harald Hals. Nasjonalromantisk/jugend.[8]
103 C Drammensveien 103 C Frittliggende bygård oppført 1923 ved arkitekt Søren Andreas Wiese-Opsahl. Nybarokk.[8]
103 D Drammensveien 103 D Nyklassisistisk villa oppført i 1917 av arkitektene Borthen & Brantzeg for direktør Wikborg. Bygningen er nå Belgias ambassade.[4]
104 Drammensveien 104 Toetasjes trevilla bygget for teatermaler Jens Wang i 1891, senere påbygget. Nå kontor for PLOs delegasjon i Norge.[4]
105 Drammensveien 105 Nybarokk villa oppført i 1917 for grosserer Christian Strøm ved arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Nå Serbias ambassade.[8]

Fra Olav Kyrres plass til Skøyen [rediger]

Nr Bilde Beskrivelse
110 Drammensveien 110 Rekkehusområde i funksjonalisme. Oppført av arkitekt Nicolai Beer, 1933.[10]
111 B Drammensveien 111 B DDRs tidligere ambassade, nå Norsk-Tysk Handelskammer.[4]
112 Drammensveien 112 Bygning oppført 1918 for skipsreder N. C. Evensen. Senere brukt til pensjonat, restaurant og selskapslokaler. Kontorer fra 1980.[4]
116 B Drammensveien 116 B En funksjonalismeleiegård i betong. Oppført 1936 av arkitekt Ragnar Nilsen. Sundts premie 1936.[10]
118 Drammensveien 118 Katrinelund, antagelig bygget ved begynnelsen av ved 1800-tallet. Huset er i empire, med noen hint av sveitserstil. Bygningen ble senere overtatt av Oslo kommune.[12]
130 Drammensveien 130 Det tidligere Thunes mekaniske verksted med verkstedhall, administrasjonsbygning, maskinhall, plateverksted mm. Fabrikkomplekset ble oppført fra 1900 og utvidet er rekke ganger. Ominnredet til butikker og bevertningssteder på slutten av 1980- og begynnelsen av 90-tallet.[13]
145 Drammensveien 145 Skøyen Attrium, kontorbygg fra 1995.[4]
147 Drammensveien 147 Kontorbygg, her har blant annet Møllergruppen holdt til. Tidligere lå en tennishall her, revet 1999.[4]
149 Drammensveien 153 Kontorbygg fullført 1990 ved arkitektene Arniforum AS, Arnstein W. Friling. En periode Esso Norges hovedkvarter.[4]
155 Drammensveien 155 Sofienlund, løkkeeiendom utskilt fra Skøyen hovedgård 1813. Våningshus oppført 1813, om- og tilbygget 1820. Tømmerbygning i to etasjer. Sidebygning på én og en halv etasje i panelt tømmer.[14]

Fra Sjølyst til Lysaker [rediger]

Nr Bilde Beskrivelse
211-213 Drammensveien 211-213 Unitorbygningen Maritim. Oppført for Linstow Eiendom AS i 1995-97 av arkitektene Målsnes-Nyhus AS. «Nyfunkis».[15]
230 Drammensveien 230 Løvenskiold-Vækerøs hovedkvarter.
250 Drammensveien 250 Vækerø hovedgård. Nygotisk våningshus oppført i 1880 av arkitekt Heinrich Schirmer for Carl Otto Løvenskiold. Tilbygg i 1982 ved arkitekt Christian Fredrik Størmer.[16]
260 Drammensveien 260 Norsk Hydros hovedkvarter.
288 Drammensveien 288 Modernistisk kontorbygg oppført for Gjensidige i 1991 ved arkitekt Peter Borgen AS. Fem etasjer. Fasade med rødlige grantittplater mot veien og oppløste fasader kledd med glassplater mot fjorden.[15]
290 Drammensveien 290 Sollerud gård. Klassisistisk hovedbygning i pusset tegl oppført 1871 av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.[4]

Referanser [rediger]

  1. ^ Oslo kommune – Gatenavn. Oslo kommune. Besøkt 5. februar 2007.
  2. ^ a b c d e Bruun, side 104
  3. ^ a b c d e Engh, side 135
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Tvedt, Knut Are (red.), Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2000
  5. ^ Steigan, Geir Tandberg (2007). Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 47-49. arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010.
  6. ^ Drammensveien 60, tidligere bygning for Rikstrygdeverket i Oslo kommune. Riksantikvaren (25. april 2004). Besøkt 16. januar 2010.
  7. ^ a b Bruun, side 157
  8. ^ a b c d e f g h i Jakhelln, side 187-193
  9. ^ a b c d Bruun, side 105
  10. ^ a b c Engh, side 136
  11. ^ Steigan, Geir Tandberg (2003). Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 102b. arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010.
  12. ^ Steigan, Geir Tandberg (2000). Katrinelund, Drammensveien 118. arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010.
  13. ^ Bruun, side 139
  14. ^ Bruun, side 31-32
  15. ^ a b Bruun, side 275
  16. ^ Bruun, side 123

Anvendt litteratur [rediger]

  • Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo. Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0948-6.
  • Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne (1984). Oslo : En arkitekturguide. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-05961-8.
  • Jakhelln, Per A. H. (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I: Skarpsno : Fra løkke til fasjonabelt strøk (red. Heiberg, Kirsten). Skarpsno vel, Oslo.

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Drammensveien – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drammensveien_(Oslo)&oldid=11908955»