Abdul Rashid Dostum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Abdul Rashid Dostum (født 1954) (også Abdurrashid Dostum) er en afghansk general og stabsjef for øverstkommendernende i Den afghanske nasjonalhæren. Han er også usbekisk krigsherre og sees på som en leder for usbekerne i Afghanistan.


Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Abdul Rashid Dostum ble født i 1954 i landsbyen Khwaja Dokoh i Jowzjan-provinsen nord i Afghanistan, som sønn av fattige usbekiske bønder. Provinsen Jowzjan var storprodusent av olje og naturgass som ble eksportert til Sovjetunionen, og Dostum jobbet i en periode for The Oil and Gas Exploration Enterprise. Senere dro han til Sovjet og trente i den sovjetiske hæren.

1978-1992: Den afghansk-sovjetiske krig[rediger | rediger kilde]

Dostum støttet den sovjetiske invasjonen av Afghanistan, og etter hvert ble han utnevnt til kommandant for en egen enhet (enhet 374) i Jowzjan-provinsen. På midten av 1980-tallet ledet han en milits på 20 000 mann som kontrollerte flere av de nordlige provinsene i Afghanistan.

Dostum allierte seg med den Sovjet-støttede President Mohammed Najibullah og kjempet mot de anti-kommunistiske mujahedin-styrkene. Da Sovjetunionen i 1988 startet tilbaketrekking fra Afghanistan fortsatte de å støtte Dostum økonomisk, som støttet kommunistisk ideologi og hadde opparbeidet seg mektige kontakter innen det sovjetiske militære system.

Dostums gruppe var på slutten av 1980-tallet en av de mektigste blokkene i Afghanistan. Styrken, kjent som Den 53. Militsbrigade, var multietnisk bestående av 25 000 usbekere, turkmenere, tadsjiker, ismailitter og hazarere. Mange av dem hadde tidligere tjenestegjort i den afghanske hæren.


1992-1996: Mujahedins seier[rediger | rediger kilde]

Da Dostum innså at Najibullahs styre var i ferd med å falle, endret han side og allierte seg med Ahmed Shah Massoud. Sammen beseiret de Najibullah og inntok Kabul i aprill 1992. Dostum etablerte sin egne usbekisk-dominerte anti-fundamentalistiske gruppe med støtte fra Usbekistan. Denne gruppen fikk navnet Jumbesh-i-Milli, eller Nasjonal Islamsk Bevegelse. Dostums allianse med mujahedin ble imidlertid kortvarig og i 1994 forsøkte han å frata Massoud og President Burhanuddin Rabbani makten i Kabul. Forsøket mislykkes, men under kamphandlingene de to påfølgende månedene ble 4 000 sivile drept, 21 000 ble skadet og 200 000 ble gjort hjemløse.[1]

Etter dette trakk General Dostum seg tilbake til sin maktbase i nord, med hovedsete i Mazar-e Sharif. Her konsoliderte han sin makt og etablerte ministat i et område som dekket seks provinser og en befolkning på til sammen fem millioner. Dostums administrasjon skal ha vært effektiv, og mens store deler av Afghanistan lå i ruiner var opplevde Mazar e-Sharif økonomisk vekst. Styret var relativt sekulært og 1800 kvinner skal ha studert ved universitetet i Mazar e-Sharif, mens kvinner i det Taliban-styrte Kabul ble nektet å jobbe eller studere. Dostums administrasjon skal imidlertid også ha blitt kritisert, blant annet for tung skattlegging av innbyggerne og for å ha beordret offentlige henrettelser av kriminelle.

Frem til 1997 var Dostums Jumbesh-i-Milli en av de best utstyrte militære styrkene i Afghanistan. Jumbesh-i-Milli skal disponere T-62 og T-54/55 stridsvogner, bombekastere, pansret personellkjøretøy, artilleri, bakke-til-bakke missiler, SA-7/SA-13 luftvernmissiler og AK-47 rifler.[2]

Hans tilhengere ga Dostum tilnavnet Pasha – en tittel som i tidligere tider ble brukt av konger i regionen. Ingen usbeker har styrt Afghanistan de siste 500 år, men flere mente at Dostum hadde ambisjoner om å bli landets nye hersker.[3] Dostum selv skal ha sammenlignet seg med Timur Lenk, den usbekiske høvdingen som erobret Afghanistan på 1300-tallet og bygde et verdensomspennende imperium.

1996-2001: Talibans maktovertagelse[rediger | rediger kilde]

Dostum og Hamid Karzai i desember 2001

I 1996 hadde Taliban hadde erobret Herat og Kabul og Mullah Muhammed Omar hadde tatt Burhanuddin Rabbani presidentposisjon. Dostum fryktet Talibans økende dominans, og inngikk allianse med Burhanuddin Rabbani og anti-talibanske krigsherrer som Ahmed Shah Massoud, Ismail Khan fra Herat og Karim Khalili, lederen av den hazariske gruppen Hizb-i-wahdat. Alliansen ble etter hvert kalt Den forente islamske front for frigjøringen av Afghanistan, eller Nordalliansen.

Nordalliansen var imidlertid preget av sterke interne skiller og mistillit mellom partene, og var ikke i stand til å stoppe Talibans fremmarsj. Dostum fikk etter hvert også problemer innen sine egne rekker. Abdul Malik Pehlawan, en av Dostums fremste generaler, gjorde mytteri og allierte seg med Taliban. Dostum ble tvunget på flukt og reiste til den usbekiske grensen. Taliban marsjerte inn i Nord-Afghanistan, men ble møtt av et lokalt opprør som resulterte i at flere tusen Taliban-soldater ble drept. Dostum returnerte til Afghanistan få måneder senere, men Nordalliansen evnet fortsatt ikke å forenes om et felles slagkraftig forsvar og Mazar-e Sharif falt for andre gang. I 1998 flyktet Dostum til Tyrkia hvor han ble frem til 2001.


2001: USAs invasjon[rediger | rediger kilde]

I 2000/2001 returnerte Dostum til Afghanistan og inngikk et kompromiss med sin tidligere rival Massoud om å kjempe sammen mot Taliban. Motstanden mot Taliban hadde imidlertid kun begrenset innvirkning på det sittende regimet, frem til 7. oktober 2001 og den USA-ledede Operasjon Enduring Freedom. Nordalliansen kunne nå angripe et Taliban som var sterkt svekket av massiv amerikansk bombing og Taliban mistet raskt sin makt. 9. november 2001 gjeninntok Dostum og Nordalliansen Mazar-e Sharif, og fire dager seinerekunne de innta Kabul.

Post-Taliban[rediger | rediger kilde]

I november 2002 startet FN etterforskning av Dostum for mulige brudd på menneskerettighetene. Dostum er også mistenkt for å være involvert i Dasht-i-Leili massakren, hvor et større antall fangede Taliban-soldater ble drept eller kvalt i metallcontainere.

Interim-President Hamid Karzai utnevnte Dostum til spesialrådgiver for sikkerhet og militære forhold, med kontroll over sikkerhet i de nordlige afghanske provinsene Balkh, Jowzjan-provinsen, Sar-e Pol, Samangan og Faryab. I dag styrer Dostum deler av Nord-Afghanistan relativt uavhengig av regjeringen i Kabul. I mars 2003 gikk Dostum imot Karzai ved å etablere en egen semi-autonom sone i Nord-Afghanistan, og 20. mai 2003 signerte Dostum en avtale om at han ikke lengre skulle fungere som Karzai’s spesialutsending til de nordlige regionene. I 2004 stilte Dostum som kandidat i presidentvalget og fikk om lag 10 % av stemmene. Karzai utnevnte i begynnelsen av 2005 Dostum til "Stabssjef for øverstkommanderende for den afghanske hæren".

Dostum fremste rival er den tadsjikiske generalen Mohammed Atta, og Dostums styrker er stadig i konfrontasjoner med Atta-lojale Jamiat-e-Islami.

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Rashid Dostum, The treacherous general" av Patrick Cockburn
  2. Tall hentet fra Jane's
  3. Biografi på BBC