Gulbuddin Hekmatyar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Gulbuddin Hekmatyar (født 1947 i Imam Saheb, Kunduz-provinsen i Afghanistan) er en tidligere afghansk visepresident (1992-1995) og afghansk mujaheddins leder. Han tilhører den største afghanske klanen Gharzai i kharotai-stammen. Som de fleste afghanere snakker han flere språk (inkludert engelsk). Han er gift og har flere barn. Menneskerettighetsgrupper anklaget ham sammen med syv andre mojaheddinledere for å ha angrepet Kabul med raketter, noe som resulterte 70 000 dødsfall i perioden 1992–1995.[trenger referanse] Han var blant de første jihadistiske opprørsledere mot datidens sovjetiske okkupasjonsstyrker. Han tjente to ganger som statsminister i 1990-årene. Han er for tiden[når?] i skjul.

Ghulam Sarwar Nasjer Khan, Kharoti-khanen så på Hektmatyar som en begavet ung mann og sendte ham til en militærskole og videre til Kabul Universitet der han tok ingeniørutdanning i 1968 og fikk kallenavnet «Ingeniør Hekmatyar» blant sine tilhengere. Etter at han reiste tilbake til Kunduz, ble han fengslet av Nasjer i flere dager. Det var Hekmatyars far som ba Nasjer Khan å gjøre dette for å straffe gutten for å ha kommunistiske sympatier. På denne tiden viste Hekmatyar ingen tegn til religiøs fundamentalisme. Han var opptatt av motstandsaktivisme mot datids kongen Zahir Shah Khan, og samtidig fulgte han den religjøse aktivisten Niazi, som hadde dannet en ungmuslimsk gruppe ved Kabuls universitetet i 1960-årene. I 1972 drepte han en maoistisk student etter en politisk konfrontasjon. Han ble funnet skyldig og satt i fengsel for to år. Under Daouds kupp (1973) rømte han fra fengselet til Pakistan, hvor han ble rekruttert til Pakistans etterretningsorganisasjonen.

I Pakistan sluttet han seg til Muslimbrøderenes parti, og etterhvert fulgte flere av hans kolleger ham, blant annet Burhanuddin Rabbani, Ahmed Shah Masoud og Sabghatullah Mudjadidi, som har dansk statsborgerskap. Hekmatyar kalte sitt parti, som ble grunnlagt i (1975, Hezb-i-Islami.

I 1979 forlot Mulavi Younas Khalis Hekmatyar og stiftet sitt eget parti, kjent som Khalis-fraksjonen, med maktbase i Nangarhar.

I løpet av den sovjetiske invasjonen i Afghanistan mottok Hekmatyar milliarder av dollar i militær støtte fra CIA på grunn av krigføringen mot Sovjetunionen.

Etter Afghanistans Demokratiske Republikks fall signerte Hekmatyar Islamabad-avtalen som gjorde ham til statsminister. Men avtalen falt gjennom, og han slo seg sammen med Abdul Rashid Dostums Hezb-i-Junbush. Begge kjempet mot rivalene (Burhanuddin Rabbani og Ahmed Sha Masoud) under borgerkrigen som brøt ut i 1992.

På grunn av pulveriseringen av den afghanske maktstrukturen kunne Taliban ta kontroll i 1996. Hekmatyar flyktet til Iran på slutten av 1996, der han fortsatte å lede Hezbi Islami-partiet. Men etter hendelsen 11. september 2001 og USAs okkupasjon av Afghanistan og støtte til Hamid Karzais regjering gjennom Bonn-konferansen, gikk han til kamp mot det USA-støttede regimet.

10. februar 2002 var alle avdelinger av Hezbi Islami i Iran blitt stengt. Hekmatyar ble utvist fra sitt iranske eksil. Hvor han reiste hen, er ukjent. 11. mars lovet Hekmatyar støtte til Hamid Karzai gjennom sin nestleder, Qutbuddin Hilal. Hekmatyar støttet også kongens tilbakekomst.

USA anklaget ham for å oppmuntre taliban til å gjenoppstå og kjempe mot USA inntil 2008. Han er også anklaget for å tilby belønninger til dem som dreper amerikanske soldater. Han er blitt utpekt som krigsforbryter av medlemmer av den amerikanskstøttede Nordaliansen. Han er også mistenkt for å stå bak et attentatforsøk på Karzai 5. september 2002 som drepte et dusin mennesker.

Noen rapporter har lokalisert ham i Tunisia, men i mai 2002 hevdet USA at CIA-styrte predator-drone angrep Hekmatyar nær Kabul og drepte noen av hans tilhengere, men ikke traff ham.

I september 2002 sendte Hekmatyar ut en innspilt melding der han oppfordret til jihad mot USA.

25. desember 2002 kom nyheten om at amerikanske etterretningsorganisasjoner hadde oppdaget at Hekmatyar forsøkte å slutte seg til al-Qaida. Ifølge nyhetene sa han at han sto til deres disposisjon. Men i en video sluppet av Hekmatyar 1. september 2003 benektet han at han var gått i allianse med taliban eller al-Qaida, men lovpriste angrep mot USA og internasjonale styrker.

I oktober 2003 erklærte han våpenhvile med lokale kommandører i Jalalabad, Kunar, Logar og Sarobi, og erklærte samtidig at de bare skulle bekjempe utlendinger. Senere samme måned (31. oktober) holdt Hekmatyar og Burhanuddin Rabbani samtaler i Badakhstan.