Gulbuddin Hekmatyar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gulbuddin Hekmatyar (født 1947 i Imam Saheb, Kunduz-provinsen i Afghanistan) er en pashto krigsherre. Han er Ghilzai-pashto av Kharoti-stammen, snakker flere språk (inkludert engelsk), har tre koner og flere barn. Han har sagt at han foretrekker en afghansk borgerkrig framfor okkupasjon av utlendinger og utenlandske tropper. Menneskerettighetsgrupper anklager ham for å ha myrdet flere afghanere enn det Sovjetunionen drepte. Han tjente to ganger som statsminister i 1990-årene. Han er for tiden i skjul.

Gholam Serwar Nasher, Kharoti-khanen så på Hektmatyar som en smart ung mann og sendte ham til en militærskole og videre til Kabul Universitet der han tok ingeniørutdanning i 1968, der han fikk kallenavnet «ingeniør Hekmatyar» blant sine tilhengere. Etter at han reiste tilbake til Kunduz ble han fengslet av Nasher i flere dager. Det var Hekmatyars far som ba khan Nasher å gjøre dette for å disiplinere gutten for å blande seg med den kommunistiske ideologi. På denne tiden viste Hekmatyar ingen tegn til religiøs fundamentalisme. I 1970 sluttet han seg til Muslimsk Ungdom. Han var medlem av Afghanistans Demokratisk Republikanske Parti (ADRP) inntil han ble anklaget i 1972 for å ha drept en maoistisk student. Han ble funnet skyldig og sent i fengsel for to år. I løpet av Daouds kupp (1973) rømte han til Pakistan og ble rekruttert i Pakistans etterretningsorganisasjon.

I Pakistan grunnla han Hezbi Islamske Parti (1975). Det har blitt sagt at det var Hekmatyar som startet anti-Daoud-bevegelsen i Panjshir. Det som nok utløste hans handlinger var det faktum at Daoud satte Gholam Serwar Nasher, Kharoti-khanen i fengsel. Medlemmer av Hezbi Islami og Hekmatyar selv nektet riktignok for at han noen gang var involvert med kommunister.

I 1979 forlot Mulavi Younas Khalis Hekmatyar og stiftet sitt eget Hezbi Islami, kjent som Khalis-fraksjonen, med dens maktbase i Nangarhar.

I løpet av den sovjetiske invasjonen i Afghanistan mottok Hekmatyar milliarder av dollar i militær støtte fra penger CIA ga til mujahedin gjennom Pakistans ISI. Han ble beskrevet som makthungrig, skruppelløs og smart av den pakistanske regjeringen.

Etter Afghanistans Demokratiske Republikks fall, signerte Hekmatyar Islamabad-avtalen som gjorde ham til statsminister. Men avtalen falt gjennom og han slo seg sammen med Abdul Rashid Dostums Hezbi Wahjat. Sammen beleiret de Kabul, kjempet mot Burhanuddin Rabbani og hans forsvarsminister Ahmed Shah Massoud. Fra 1992 til 1996 ødela de krigende fraksjonene 70% av Kabul og drepte 50 000 mennesker, hovedsakelig sivile.

Ødeleggelsene og fraksjonaliseringen gjorde at Taliban tok kontroll i 1996, selv om, noen måneder før Taliban erobret Kabul i september, Rabbani og Hekmatyar til slutt laget en maktdelende regjering der Hekmatyar var statsminister. Hekmatyar flyktet til Iran der han fortsatte å lede Hezbi Islami-partiet.

18. september 2001 slo Hekmatyar seg sammen med Osama bin Laden og advarte snart Pakistan fra å slå seg sammen med USA. Etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan og Talibans fall, avslo Hekmatyar (fremdeles i Iran) FN-avtalen av 5. desember 2001. Han uttalte at pakten som var fremforhandlet i Tyskland, betydde en amerikansk innsatt regjering for Afghanistan.

10. februar 2002 var alle grener av Hezbi Islami i Iran stengt. Hekmatyar ble utvist fra sitt iranske eksil. Hvor han reiste er ukjent. 11. mars lovet Hekmatyar støtte til Hamid Karzai gjennom sin nestleder, Qutbuddin Hilal. Hematyar støttet også kongens tilbakekomst.

USA anklager ham for å oppmuntre Taliban til å gjenoppstå og kjempe mot USA. Han er også anklaget for å tilby belønninger til dem som dreper amerikanske soldater. Han er blitt merket krigsforbryter av medlemmer av den amerikanskstøttede president Karzais regjering. Han er også mistenkt for å stå bak et attentat på Karzai 5. september 2002 som drepte et dusin mennesker.

Noen rapporter har lokalisert ham i Tunisia, men i mai 2002 hevdet USA at CIA-styrte predator-droner angrep Hekmatyar nær Kabul og drepte noen av hans tilhengere, men traff ikke ham.

I september 2002 sendte Hekmatyar ut en innspilt melding der han oppfordret til jihad mot USA.

25. desember 2002 kom nyheten om at amerikanske etterretningsorganisasjoner hadde oppdaget at Hekmatyar forsøkte å bli et medlem av al-Qaida. Ifølge nyhetene sa han at han var til deres disposisjon. Men i en video sluppet av Hekmatyar 1. september 2003 benektet han at han formet en allianse med Taliban eller al-Qaida, men lovpriste angrep mot USA og internasjonale styrker.

I oktober 2003 erklærte han våpenhvile med lokale kommandører i Jalalabad, Kunar, Logar og Sarobi, og erklærte samtidig at de bare skulle bekjempe utlendinger. Senere samme måned (31. oktober) holdt Hekmatyar og Burhanuddin Rabbani samtaler i Badakhstan.