Abdul Ali Mazari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abdul Ali Mazari
Abdul-Ali-Mazari-By-Cheshmehregi-For-Wikipedia.png
Født 1946
Død mars 1995
Yrke Politiker
Parti Hezbe Wahdat
Nettsted http://babamazari.info/

Abdul Ali Mazari (Persisk: عبدلعلی مزاری, født i 1946 i Charkint, Afghanistan, død i mars 1995 i Ghazni) var en afghansk politisk leder som var en etnisk Hazara. Han er å regnes som en av de største lederne for Hazarafolket.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Som en etnisk Hazara, ble Abdul Ali Mazari født i landsbyen Charkent, sør for den nordre byen Mazari Sharif. Derav kom etternavnet "Mazari". Han begynte å lære teologi ved en lokal skole i landsbyen, for så å dra til Mazari Sharif, så til Qom i Iran, og deretter til Najaf i Irak.

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

I Iran ble Mazari fengslet og torturert etter anklageleser om å konspirerer mot Shaen av Iran, sammen med en Iransk orden.

Samtidig med at Afghanistan ble okkupert av Sovjetunionens Røde arme, returnerte Mazari til byen hvor han ble født, og fikk en prominent rolle i den anti-sovjetiske motstandsbevegelse. Under det første året av opprøret mast han sin yngre bror, Mohammed Sultan, under en kamp mot Sovjet-støttede styrker. Han mast senere søsteren sin, og et annet familie medlem i opprøret. Hans onkel, Mohammad Ja'afar, og hans sønn Mohammad Afzal, ble fengslet og senere drept av den Sovjet-støttede Den demokratiske republikken Afghanistan bevegelsen. Han mast også sin far, Haji Khudadad, og hans bror, Haji Mohammad Nabi i opprøret.

Hezbe Wahdat[rediger | rediger kilde]

Abdul Ali Mazari var en av de grunnlegende medlemmene, og den første leder av Hezbe Wahdat ("Enhetspartiet"). I den første partikongressen i Bamiyan ble Mazari valgt til leder av sentral komiteen, og i den andre kongressen ble han valgt til generalsekretær. Mazaris initiativ førte til grunnleggingen av Jonbesh-e Shamal (Nordalliansen), som fikk landets største militære styrke, og som ble med på lag med opprørene, som førte til et statskupp, og etterhvert fallet av Kommunist regimet i Kabul.[1]

En statue av Mazari i Bamyan, Afghanistan.

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Etter fallet av Kabul, ble de Afghanske partiene enige om en freds og maktfordeling. Avtalen ble kalt Pashawar Accords. Peshawar Accords opprettet Den Islamske Stat av Afghanistan, og oppnevnte en provinsiell myndighet for en overføringperiode, som skulle bli følgt av et fritt valg. Ifølge Human Rights Watch:

Sitat The sovereignty of Afghanistan was vested formally in the Islamic State of Afghanistan, an entity created in April 1992, after the fall of the Soviet-backed Najibullah government. ... With the exception of Gulbuddin Hekmatyar's Hezb-e Islami, all of the parties... were ostensibly unified under this government in April 1992. ... Hekmatyar's Hezbe Islami, for its part, refused to recognize the government for most of the period discussed in this report and launched attacks against government forces but the shells and rockets fell everywhere in Kabul resulting in many civilian casualties. Sitat

Hezbe Wahdat tok i utgangspunktet del i den Islamske staten, og hadde flere posisjoner i regjeringen. Men, ikke lenge etter brøt det ut en konflikt mellom Hezbe Wahdat, og den Pashtunske Wahabbi bevegelsen Ittihad-i Islami som på den tiden var styrt av Abdul Rasul Sayyaf og som var støttet av Saudi-Arabia.[2] Forsvarsministeren av den Islamske staten, Ahmed Shah Massoud prøvde å mekle mellom partene, med en viss suksess, men våpenhvilen ble bare midlertidig. Fra juni 1992 var det voldelige gatesammenstøt mellom Hezbe Wahdat og Ittihad-i Islami. Med støtte fra Saudi-Arabia, og Pakistan klarte Sayyafs styrker å angripe sørvest forsteder av Kabul som resulterte i høye sivile tap. I desember 1992 klarte Hezbe Wahdat krigere å drepe en god del krigere fra den motsatte gruppe i vest kabul. Etter dette angrepet gikk Karte Chaar og Koti Sangi fra sine stillinger i regjeringen, og gikk i allianse med Gulbuddin Hekmatyar, og General Abdul Rashid Dostum.[3]

Taliban eraen og bortgang[rediger | rediger kilde]

I mars 1995, inviterte Taliban Mazari til politisk dialog, om en allianse mot Den Islamske Staten, men han ble da arrestert sammen med sine ledsagere i Chaharasyab, nær Kabul. På det tidspunktet begynte krigere i Hezbe Wahdat å undres om Mazaris autoritet, da dem ville alliere seg med Den Islamske Staten mot Taliban. Dagen etter ble Mazari drept, og hevet ut av et Taliban helikopter under en flyging over Ghazni. Taliban hadde gått ut med en kunngjøring om at Mazari hadde angrepet taliban soldater mens han ble fløyet til Kandahar. Senere ble Mazaris kropp, sammen med hans ledsagere levert til Hezbe Wahdat. Kroppene deres var tydelig misshandlet, og det var tegn av tortur. Mazaris kropp ble båret til fots fra Ghazni til vest Mazar-e Sharif, i nord Afghanistan, av hans tilhengere over en periode på førti dager. Hundretusener var tilstedet under begravelsen i Mazar-i Sharif. Han var å bli sett på som en nasjonalhelt, og faren av nasjonen for Hazarafolket.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Father of Hazara Nation». Besøkt 25. november 2013. 
  2. ^ «Blood-Stained Hands». Human Right Watch. Besøkt 11. desember 2013. 
  3. ^ «Blood-Stained Hans». Human Right Watch. 7. juli 2005. Besøkt 9. januar 2014.