Abdul Ali Mazari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abdul Ali Mazari
Abdul-Ali-Mazari-By-Cheshmehregi-For-Wikipedia.png
Født 1946
Død mars 1995
Yrke Politiker
Parti Hezbe Wahdat
Nettsted http://babamazari.info/

Abdul Ali Mazari (Persisk: عبدلعلی مزاری, født i 1946 i Charkint, Afghanistan, død i mars 1995 i Ghazni) var en afghansk politisk leder som var en etnisk Hazara. Han er å regnes som en av de største lederne for Hazarafolket.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Som en etnisk Hazara, ble Abdul Ali Mazari født i landsbyen Charkent, sør for den nordre byen Mazari Sharif. Derav kom etternavnet "Mazari". Han begynte å lære teologi ved en lokal skole i landsbyen, for så å dra til Mazari Sharif, så til Qom i Iran, og deretter til Najaf i Irak.

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Samtidig med at Afghanistan ble okkupert av Sovjetunionens Røde arme, returnerte Mazari til byen hvor han ble født, og fikk en prominent rolle i den anti-sovjetiske motstandsbevegelse. Under det første året av opprøret mast han sin yngre bror, Mohammed Sultan, under en kamp mot Sovjet-støttede styrker. Han mast senere søsteren sin, og et annet familie medlem i opprøret. Hans onkel, Mohammad Ja'afar, og hans sønn Mohammad Afzal, ble fengslet og senere drept av den Sovjet-støttede Den demokratiske republikken Afghanistan bevegelsen. Han mast også sin far, Haji Khudadad, og hans bror, Haji Mohammad Nabi i opprøret.

Hezbe Wahdat[rediger | rediger kilde]

Abdul Ali Mazari var en av de grunnlegende medlemmene, og den første leder av Hezbe Wahdat ("Enhetspartiet"). I den første partikongressen i Bamiyan ble Mazari valgt til leder av sentral komiteen, og i den andre kongressen ble han valgt til generalsekretær. Mazaris initiativ førte til grunnleggingen av Jonbesh-e Shamal (Nordalliansen), som fikk landets største militære styrke, og som ble med på lag med opprørene, som førte til et statskupp, og etterhvert fallet av Kommunist regimet i Kabul.[1]

En statue av Mazari i Bamyan, Afghanistan.

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Etter fallet av Kabul, ble de Afghanske partiene enige om en freds og maktfordeling. Avtalen ble kalt Pashawar Accords. Peshawar Accords opprettet Den Islamske Stat av Afghanistan, og oppnevnte en provinsiell myndighet for en overføringperiode, som skulle bli følgt av et fritt valg. Ifølge Human Rights Watch:

Sitat The sovereignty of Afghanistan was vested formally in the Islamic State of Afghanistan, an entity created in April 1992, after the fall of the Soviet-backed Najibullah government. ... With the exception of Gulbuddin Hekmatyar's Hezb-e Islami, all of the parties... were ostensibly unified under this government in April 1992. ... Hekmatyar's Hezbe Islami, for its part, refused to recognize the government for most of the period discussed in this report and launched attacks against government forces but the shells and rockets fell everywhere in Kabul resulting in many civilian casualties. Sitat

Bortføring Av Mazari og Drapet[rediger | rediger kilde]

Mazari som hadde dannet en allianse med Gulbuddin Hekmatyar og Dostum mot Rabbani og datids forsvarsministeren Ahmed Shah Masoud styrker, begynte å forhandle med Taliban så snart Hekmatyar trakk seg fra Kabul fordi ha hadde ikke noe valg . Han prøvde hardt å unngå militær konfrontasjon med Taliban, og håpet at krigen mellom Taliban og den Rabbani regjeringen ville gi ham en mulighet for å overleve som dessverre ble omvendt. Ting slått sur da Taliban begynte å avvæpne Mazaris militsene så snart de nådde vest av Kabul by. Dette resulterte i sammenstøt mellom Taliban og tilhengere av Mazari. Da Rabbani og Ahmed Shah Masouds mennene Utnyttet situasjonen, og angrepet og beseiret både Wahdat og Taliban.

Til slutt Mazari ble tatt til fange av Taliban den 12. mars 1995 og ble tatt med til Charasyab, som var Taliban basen og ligger 25 kilometer sør for Kabul. En vestlig journalist fotograferte Mazari med bundet på hender og føtter. Den 13. mars 1995 Mazari sammen med ni av hans tilhengere ble drept av Taliban . Taliban sa Mazari og ni andre ledere av hans gruppe ble tatt til Kandahar ombord et helikopter da han snappet en av hans soldats våpen, og såret piloten på helikopteret. Flyet nødlandet nær Ghazni og i oppreist sammenstøt som fulgte, Mazari og ni andre ledere av Wahdat, og seks Taliban-vakter drept. Talibans versjon av Mazari død ble bestridt av sinte lederne av Wahdat gruppe. De anklaget Mullah Borjan, sjefen for Taliban i Charasyab, torturerte og drepte Mazari. Talibans oppførsel mot Mazari ble formet av etnisk hat og religiøse fordommer gjennom Irans etterretnings tjeneste som ga støtte til Mazari under borgerkrigen. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]