Dans stamme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portugisisk emblem for Dans stamme.

Dans stamme, tidvis stavet som Dann, (hebraisk: דָּן; «Dommer») var en av stammene i Israel. Selv om de er mest kjent fra bibelske kilder, er de mulige etterkommere av de indoeuropeiske danuneere, en av gruppene som utgjorde havfolkene som slo seg sammen med hebreerne. Til sist ble de ekskludert i den kristne Bibelen (Det nye testamente) fra listen over de jødiske stammene som fikk seglet,[1] muligens grunnet hedensk praksis.[2]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

I henhold til Tora, det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, besto stammen av etterkommerne av Dan, en sønn av Jakob og patriarkens første medhustru Bilha, Rakels tjenerinne.[3] I den bibelske opphavsfortellingen er Dan den ene av Bilhas to sønner. Det andre barnet var Naftali. Bibelforskerne ser dette som indikasjon på at forfatterne ikke oppfattet Dan og Naftali som fullverdige israelitter ved å være født av (mindreverdige) tjenerinner framfor av fullverdige hustruer.[4] Det har også vært bemerket at områdene til tjenerinnenes stammer synes å være området som lå nærmest til de nordlige og østlige grensene av Kanaan, således utsatte dem for Assyria og Aram.[5] Imidlertid var det andre stammer født av hustruer, inkludert den førstefødte Ruben, som også lå i de østlige utkantene, og umiddelbart nærliggende til Israels mer tradisjonelle fiender på den tiden da de kom inn i Kanaan, moabittene og ammonittene (krigene med Aram og Assyria begynte ikke før rundt 500 år etter at israelittene ankom Kanaan).[6]

Området til Dans stamme er markert i grønt, nord for Judeas stamme i oransje.

Dans stamme var den siste som mottok sitt område i arv.[7][8] I henhold til den bibelske fortellingen hadde stammen opprinnelig forsøkt å bosette seg i det sentrale kystområdene av Kanaan, men grunnet fiendskap med filisterne som allerede var bosatt der, var de kun i stand til å slå leir i fjellandet over Sorekdalen i Judeafjellene. Dette stedet ble kjent som Mahaneh Dan, «Dans leir».[9] Regionen de forsøkte å bosette seg i omfattet området så langt nord som Jaffa, og strakte seg så langt sør som inn Sjefela i området til den filistiske byen Timnat; som et resultat refererer den moderne staten til regionen som Gush Dan («Dans område»). Som en konsekvens av presset fra filisterne oppga stammen håpet om å bosette seg i nærheten av den sentrale kysten og dro isteden nordover og etter å ha erobret Laisj gjorde de denne byen til sin hovedstad, og kalte den for Dan.[10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Dan stamme, representert som en slange på Heichal Shlomo-døren i Jerusalem.

I henhold til den hebraiske Bibelen som følge av fullførelsen av erobringen av Kanaan av de israelittiske stammene en gang etter 1200 f.Kr.,[11] Josva fordelte landet blant de tolv stammene. Dan ble gitt landet lengst nord, nord for Galilea, og vest for Jordanelven. Det strakte seg så langt nord som Laisj, stammen hovedby og siden kjent som Dan.[12]

I den bibelske folketellingen i Fjerde Mosebok er Dans stamme framstilt som den nest største israelittiske stammen (etter Judas stamme).[13] En del bibelforskere har tolket denne folketellingen som fra en prestekilde, datert til rundt 600-tallet f.Kr. og reflekterte mer sannsynlig forfatternes partiskhet, skjønt det kan fortsatt indikere at Dans stamme var en av de største stammene ved et tidspunkt som fortsatt var friskt i minnet på 600-tallet f.Kr.[14][15] I diktet «Moses velsigner Israel» i Femte Mosebok, kapittel 33,[16]

Moses velsignelser, som en del bibelforskning har datert til kun noe tidligere enn resten av Femte Mosebok,[17] er Dan tilsynelatende spådd å hoppe fra Basan (som en løveunge), hvilket er uklart hvorfor dette skulle være da stammen ikke er nedtegnet for en gang å ha vært bosatt ved dette landområde øst for Jordanelven.[18]

Fra etter erobringen av landet av Josva fram til dannelsen av det første kongedømmet Israel en gang rundt 1050 f.Kr. var Dans stamme en del av et løst forbund av israelittiske stammer. Det eksisterte ingen sentral myndighet, og krisetider valgte folket å bli ledet av høvdinger kjent som dommere. Se Dommernes bok. Med den voksende trusselen fra filisterne, besluttet de israelittiske stammene å dannet et sterkt sentralisert monarki for å møte utfordringen, og Dans stamme ble med i det nye kongedømmet med Saul som den første kongen. Etter at Saul var død, forble alle stammene unntatt Judas stamme lojal til Sauls dynasti, men etter at Isjbosjet var død, sønn av Saul og hans etterfølger, sluttet Dans stamme seg sammen med de andre nordlige stammene i å gjøre David, som da var konge av Judea, til konge av et forent kongedømme Israel. Ved tiltredelsen av Rehabeam, Davids sønnesønn, en gang rundt 930 f.Kr. skilte de nordlige israelittiske stammene seg fra Davids hus og dynasti og opprettet et nordlig rike, kongedømmet Israel.

Den mest kjente bibelske figur som kom fra Dans stamme var kjempen Samson.

Symbolisme[rediger | rediger kilde]

«Rettferdighetens vekt» som emblem for Dans stamme.

Moderne kunstnere benytter seg av «rettferdighetens vekt» for å representere Dans stamme grunnet Første Mosebok 49:16: «Dan skal dømme folket sitt som en av Israels stammer». Imidlertid har mer tradisjonelle kunstnere benyttet slangen for å representere Dan, basert på Første Mosebok 49:17:

«Dan skal være en slange ved veien,
en giftig slange på stien
som biter hesten i hælene
så rytteren faller bakover» [19]

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Deres fremste handel er karakterisert av handel til havs, uvanlig for israelittiske stammer.[20] I Debora-kvadet er det sagt at stammen ble på sine skip med det de eide.[21][22][23]

Skjebne[rediger | rediger kilde]

Som en del av kongedømmet Israel ble området til Dans stamme erobret av assyrerne, og befolkningen ble deportert og sendt i landflyktighet. På grunn av landflyktigheten gikk deres øvrige historie tapt. Befolkningen ble mest sannsynlig assimilert med andre folk.

Etiopiske jøder, også kjent som Beta Israel («Huset Israel»), har en tradisjon som forteller at deres opphav er fra Dans stamme ved at medlemmer fra denne stammen emigrerte sørover sammen med medlemmer av andre stammene, som de fra Gad, Aser og Naftali. De dro etter sigende til kongedømmet Kusj, som i dag utgjør områdene Sudan og Etiopia.[24] Det skal ha skjedd i løpet av tiden da det første tempelet i Jerusalem ble ødelagt. Denne posisjonen er støttet av den tidligere sefardiske sjefsrabbiner Ovadia Yosef.[25] Det er sagt at de utvandrende jødene kjempet med de innfødte.[26] Selv om det er beviselig at jøder utvandret i stort antall, også til Afrika, er det få genetisk bevis som bekrefter teorien om at deler av Dans stamme havnet i Etiopia.[27] En del religiøse skribenter har forsøkt å knytte slangeguden Danbhala innenfor voodooreligionen til denne gruppen, ettersom praksisen antydes være en form for heterodoks utgave av etiopisk jødedom, men sammenhengen er svak.[28]

I henhold til Johannes' åpenbaring var Dans stamme den eneste av de israelittiske stammene som ikke ble inkludert i listen over de stammer som fikk seglet. Det er ikke nevnt hvor de ble utelatt, og det har ført til spekulasjoner hos religiøse teoretikere. Åpenbaringen er et apokalyptisk verk, preget av fordømmelser og tanker om endetiden.[29] En grunn kan være at Dan stamme ikke ble regnet som gudfryktige nok.[30] Et eksempel på de mer ekstreme funderinger er Hippolytus av Roma og en del millenarister (læren om tusenårsriket) som fikk for seg at når Antikrist kom, ville han komme fra Dans stamme.[31][32]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 7:5[død lenke]
  2. ^ «Dan and Ephraim are not Sealed?» Arkivert 27. september 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 30:4[død lenke]
  4. ^ Jewish Encyclopedia
  5. ^ Black, Matthew; Rowley, Harold Henry; Peake, Arthur Samuel (1962): Peake's commentary on the Bible, T. Nelson
  6. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 11:25[død lenke]; Andre Kongebok 15:19[død lenke]
  7. ^ Petrie, George Laurens (1910): «Jacob's sons», Neale, s. 111
  8. ^ Butler, James Glentworth (1889): The Bible-work, the Old Testament: Joshua, Judges, Ruth, 1st and 2nd Samuel, 1 Chronicles XI., 1 Kings I-XI., 2 Chronicles I-IX, Funk & Wagnalls, s. 129
  9. ^ Nettbibelen: Josvas bok 19[død lenke]
  10. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 18[død lenke]
  11. ^ Kitchen, Kenneth A. (2003): On the Reliability of the Old Testament, Grand Rapids, Michigan. William B. Eerdmans Publishing Company. ISBN 0-8028-4960-1
  12. ^ Nettbibelen: Josvas bok 19:40-48[død lenke]
  13. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 1:39[død lenke]
  14. ^ Friedman, Richard Elliott (1987): Who Wrote the Bible? Harper San Francisco. ISBN 0-06-063035-3
  15. ^ Jewish Encyclopedia, Book of Numbers
  16. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 33[død lenke]
  17. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 33:2-27[død lenke]
  18. ^ Jewish Encyclopedia, Dan
  19. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 49:17[død lenke]
  20. ^ Mediterranean archaeology, Volume 16. University of Sydney. Dept. of Archaeology. 2003. s. 117
  21. ^ Patai, Raphael (1999): The Children of Noah: Jewish Seafaring in Ancient Times, Princeton University Press. ISBN 0-691-00968-6, ISBN 978-0-691-00968-1. s. 59
  22. ^ Talmon, Shemaryahu (1986): King, cult, and calendar in ancient Israel: collected studies, BRILL. ISBN 965-223-651-9, ISBN 978-965-223-651-7. s. 97
  23. ^ Meyers, Carol L.; Craven, Toni; Kraemer, Ross Shepard (2001): Women in scripture: a dictionary of named and unnamed women in the Hebrew Bible, the Apocryphal/Deuterocanonical books, and the New Testament, Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 0-8028-4962-8, ISBN 978-0-8028-4962-5. s. 270
  24. ^ Bard, Mitchell Geoffrey (2002): From tragedy to triumph: the politics behind the rescue of Ethiopian Jewry, Greenwood Publishing Group. ISBN 0-275-97000-0, ISBN 978-0-275-97000-0. s. 2
  25. ^ Kalekin-Fishman, Devorah (2004): Ideology, policy, and practice: education for immigrants and minorities in Israel today. Springer. ISBN 1-4020-8073-5, ISBN 978-1-4020-8073-9. s. 274
  26. ^ Melamed, Abraham (2003): The image of the Black in Jewish culture: a history of the other, Psychology Press. ISBN 0-7007-1587-8, ISBN 978-0-7007-1587-9. s. 153
  27. ^ Thomas, Mark G.; Weale, Michael E.; Jones, Abigail L.; Richards, Martin; Smith, Alice; Redhead, Nicola; Torroni, Antonio; Scozzari, Rosaria; Gratrix, Fiona; Tarekegn, Ayele; Wilson, James F.; Capelli, Cristian; Bradman, Neil; & Goldstein, David B. (2002 juni): «Founding Mothers of Jewish Communities: Geographically Separated Jewish Groups Were Independently Founded by Very Few Female Ancestors» i: Am J Hum Genet; 70(6): 1411–1420.
  28. ^ Upton, Charles; Perennis, Sophia (2005): The system of Antichrist: truth & falsehood in postmodernism and the New Age Religious. ISBN 0-900588-38-1, ISBN 978-0-900588-38-9. s. 441
  29. ^ «The 144,000 and the Numberless Multitude» Arkivert 16. oktober 2012 hos Wayback Machine., Oktober 2004
  30. ^ Losch, Richard R. (2005): The uttermost part of the earth: a guide to places in the Bible, Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 0-8028-2805-1, ISBN 978-0-8028-2805-7. s. 83
  31. ^ Bartusch, Mark W. (2003): Understanding Dan: an exegetical study of a biblical city, tribe and ancestor, Continuum International Publishing Group. ISBN 0-8264-6657-5, ISBN 978-0-8264-6657-0. s. 4
  32. ^ Walls, Jerry L. (2010): The Oxford Handbook of Eschatology, Oxford University Press, 2010. ISBN 0-19-973588-3, ISBN 978-0-19-973588-4. s. 371

Se også[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dans_stamme&oldid=23959450»