Debora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For kvinnenavnet, se Debora (navn).
Debora framfører sin seiershymne. Illustrasjon av Gustave Doré, 1866

Debora (hebraisk: דְּבוֹרָה, moderne hebraisk Dvora; «Bie») var en profet og den fjerde, og eneste kvinnelige, dommer i det førmonarkiske Israel i Det gamle testamente (Tanákh). Hennes historie er fortalt to ganger, i kapitlene 4 og 5 av Dommernes bok.

Kapittel 5 forteller den samme historien i poetisk form. Dette avsnitt, som ofte blir kalt for Debora-kvadet, kan bli datert så tidlig som til 1100-tallet f.Kr.[1] og er kanskje det tidligste eksempelet på hebraisk poesi.

Det er også betydningsfullt ettersom det er et av de eldste tekstreferansene som portretterer stridende kvinner, redegjørelsen om at Jael, hustruen til kenitten Heber, teltmaker. Jael drepte den sovende Sisera med å slå en teltplugg med en hammer «gjennom tinningen på ham, så den gikk ned i jorden».[2] Denne redegjørelsen er interessant i den betydning at både Debora og Jael er blitt beskrevet som sterke, uavhengige og handlekraftige kvinner. Diktet kan ha blitt inkludert den ikkekanoniske Boken om Herrens kriger (som nå er gått tapt) som nevnt i Fjerde Mosebok 21:14.[3]

På hebraisk kan hennes navn, דְּבוֹרָה , oversettes som bie.

Deboranummer, et dimensjonsløst nummer benyttet reologi, er oppkalt etter henne.[4]

Deboras liv[rediger | rediger kilde]

Debora ved palmetreet, illustrasjon ved James Jacques Joseph Tissot.

Svært lite kan leses ut om Deboras liv. Dommernes bok hevder at hun var hustru av Lappidot (navnet betyr «fakkel»). Hun ga sine bedømmelser og dommer under et palmetre mellom Rama i Benjamin og Betel i landet til Efraims stamme.[5] Det har vært hevdet at Debora er å anse som mor av Israel på grunn av Debora-kvadet i Dommernes bok 5.[6]

Etter å ha blitt undertrykt av Jabin, konge av Kanaan, i Hasor, for tyve år,[7] oppmante Debora israels dommer Barak til å møte Sisera, leder av Jabins hær, i kamp. Bibelen referer til denne kampen som seieren til en israelittisk hær på ti tusen over Siseras styrke på ni hundre stridsvogner av jern.[8]

Barak gikk med på å gå i kamp etter at han fikk Debora til å følge ham i kamp. Dommernes bok 4:9 forteller om Deboras svar på Baraks forespørsel: «Jo, jeg skal gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.»

Jael viser fram drapet på Sisera til Barak, illustrasjon av Albert Joseph Moore.

I henhold til den bibelske redegjørelse dro israelittene ut for å møte Sisera i kamp. Da Debora så hæren sa hun, i henhold til Dommernes bok 4:14: «Gå på! For i dag vil Herren gi Sisera i din hånd. Herren går jo foran deg i striden.»[9] Da dro Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann fulgte ham.

Som Debora hadde forutsett ga Herren seieren til israelittene. Den assyriske generalen Sisera flyktet fra slaget og søkte tilflukt i teltet til kvinnen Jael. I henhold til Bibelen drepte Jael fiendens leder Sisera ved å slå en teltplugg med en hammer gjennom hodet hans da han var falt i søvn. Bibelens fortelling om Debora avsluttes i Dommernes bok 5 som er Debora-kvadet.

Etter slaget var det fred i landet for førti år.[10]

Debora-kvadet[rediger | rediger kilde]

Debora-kvadet, som utgjør Dommernes bok 5:2-31, er en seierhymne som ble sunget av Debora og Barak om kanaanittenes nederlag for en del av Israels stammer. Det er anerkjent som en av de eldste delene av Bibelen, datert til et sted på 1100-tallet f.Kr. i henhold til dets grammatikk og kontekst.[11]

Sangen i seg selv inneholder en rekke utfordrende forskjeller fra de hendelser som ble beskrevet i Dommernes bok 4. Sangen nevner seks deltagende stammer (Efraim, Benjamin, Makhir, Sebulon, Jissakar og Naftali) i motsetningen til de to stammer i Dommernes bok 4:6 (Naftali og Sebulon), og nevner heller ikke rollen til Jabin.[12] Den beskriver Siseras død på annerledes vis. Dommernes bok 4:17-21 beskriver hvordan Jael drepte Sisera ved å lure ham inn i et telt og deretter ved å drepe ham med en teltplugg da han sov. Debora-kvadet hevder at Sisera ble drept da han ba om vann og fikk melk. Da han grep skålen med rømme slo Jael ham i hjel.

Selv om det ikke er uvanlig å lese en seiershymne i den hebraiske bibelen er Debora-kvadet unik i at det er en hymne som feiret en militær seier ved hjelp av to kvinner, Debora og Jael. Michael Coogan har skrevet at Jael som en kvinne «er et ytterligere tegn på at Jahve til sist var ansvarlig for seieren: Den mektige kanaanittiske generalen Siera (Sisera) vil bli «solgt» av Herren «i en kvinnes hånd» (Dommernes bok 4:9) - den ytterste nedverdigelse.»[11]

Den historiske og bibelske kontekst[rediger | rediger kilde]

Dommernes bok 4 og 5 forteller om slaget ved elvene Kishon og Tanak (eller Ta'anak), hvis vann gikk sammen ved murene av oldtidens Megiddo. Det skjedde i en allianse med Barak, konge av Kadesj, og en del av Israels nordlige stammer etter Josva var død på samme tid som Sjamgar på det nordlige området av fjellet Tabor. Jabin, konge av Kanaan, styrte i Hasor, og kommandanten av hans hær var Sisera som levde i Haroseth-ha-goiim.

Det meste av det daværende egyptiske området i Midtøsten var under våpen. Det var få allierte sammen med de sørlige stammene som kunne komme Debora og Barak til hjelp. Israel, som i Debora-kvadet nevnes som 40 000 spyd, var ikke tilgjengelig, unntatt krigerne fra Efraim, Benjamin, Makhir, Sebulon, Jissakar og Naftali. Referansene til elvene Kishon og Tanak som overlappet hverandre ved Megiddo indikerte at Baraks styrker bevegde seg ned fra Kadesj i fjellene, og at fienden bevegde seg nordover mot Megiddo hvor slaget ble utkjempet. Med 900 jernpansrete stridsvogner involvert på begge sider var det åpenbart en jevnverdig kamp, og antallet kan like gjerne ha vært et korrekt antall.

Dette kan ikke ha vært det historiske slaget ved Megiddo på 1400-tallet f.Kr. under farao Thutmosis III. Det synes å være i overensstemmelse med å ta den smale fjellvegen som egnet for bakholdsangrep og således gi fordelen av overraskelsesangrep, og det faktum at kongen av Kadesj var involvert i slaget. Det er dog i konflikt med at det var forutgående med jernalderen. Oldtidens Egypt var i fred med sine naboer fram til at Amenhotep III var død rundt 1353 f.Kr. Etter dette var de egyptiske garnisonene ved Bet She'an og kongen av Kadisj i krig for resten av 18. og 19. egyptiske dynasti fram til farao Ramses II av Egypt og slaget ved Kadisj ca. 1285 f.Kr. Ved henvisning til de bokstavelige gjenstandene i denne redegjørelsen skjedde slaget en gang under styret til farao Seti I ca. 1294-1279 f.Kr. og kan ha resultert i at han erobret Kadisj.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael D. Coogan (2011): The Old Testament, A Historical and Literary Introduction to the Hebrew Scriptures, Oxford University Press, ss. 214, 219
  2. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 4.17-22
  3. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 21:14
  4. ^ «Dairy Processing Handbook. Chapter 3. Rheology» (PDF)
  5. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 4:5
  6. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 5
  7. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 4:9
  8. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 4:10
  9. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 4:14
  10. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 5:31
  11. ^ a b Coogan, M. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament: The Hebrew Bible in its Context. Oxford University Press, s. 180.
  12. ^ Nelson, Richard (2006): «Judges». The Harper Collins Study Bible, Revised Edition. Eds. Attridge, Harold and Wayne Meeks. HarperCollins: New York, s. 353.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Bible, English, King James, Judges#Chapter 4 – originaltekst