Aram (bibelsk region)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aram er en historisk region som er nevnt i Bibelen. Det er lokalisert i sentrale Syria, inkludert hvor dagens by Aleppo (også kalt for Halab) ligger, en av de eldste vedvarende bebodde byer i verden.[1] Byen har også vært blant de største og mest folkerike i regionen og i hele Levanten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aram strakte seg fra fjellene i Libanon østover over Eufrat, inkludert Haburdalen i nordvestlige Mesopotamia. Navnet er tradisjonelt avledet fra Aram, sønn av Sem, en sønnesønn av Noah i Bibelen.[2]

I denne regionen utviklet det seg i løpet av 1000-tallet f.Kr. to arameiske kongedømmer av middels størrelse; Aram-Damaskus og Hamat, og flere småkongedømmer og uavhengige bystater.

Tidlige referanser[rediger | rediger kilde]

En inskripsjon av Naram-Sin av Akkad (ca. 2250 f.Kr.) har gitt den eldste referanse til Aram som et stedsnavn, men forskerne har ikke kommet til enighet om dens nøyaktige lokalisering og betydning. Andre tidlige referanser til et sted eller et folk har opptrådt i arkivene til Mari (ca. 1900 f.Kr.) og ved Ugarit (ca 1300 f.Kr.). Den ubestridelige tilstedeværelsen av arameere, talere av arameisk, i regionen er datert til slutten av 1100-tallet f.Kr.

Arameere begynte å bosette seg i Mesopotamia og i sørøstlige Anatolia fra 1200-tallet f.Kr. De blandet seg etter hvert med de innfødte akkadiske semittene i Assyria og Babylonia. Arameisk ble hovedspråket i Assyria og Babylonia fra 700-tallet og erstattet gradvis akkadisk.

Noen få steler som navngir konger fra denne perioden har blitt funnet. Se eksempelvis Zakkurstelen. Kaldeanere, som bosatte seg i sørlige Babylonia en gang rundt 1000 f.Kr. ble grunnleggerne av det nybabylonske riket i 625 f.Kr., er også antatt å ha vært en arameisk stamme.[3] Dette er imidlertid ikke sikkert og det påståtte arameisk etnisitet blant det kaldeanske dynastiet.[4] Det er således hevdet at de var et semittisk folk, muligens fra Arabia, beslektet med arameere, men adskilt.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som de innfødte arameere og assyrerne i Syria begynte å gå over til kristendommen ble det utviklet en egen dialekt av arameisk som er kalt gammelsyrisk. Således ble gammelsyrisk blitt assosiert med kristne assyrere.

Dette området er i dag flere orientalske katolske kirker som skiller seg fra den katolske kirke i vest. To av disse er Den maronittiske kirke og Den melkittiske kirke, begge vanlige i Syria og Libanon. Den syriske ortodokse kirke er også bevart, og det er også medlemmer av Den assyriske kirke i øst og Den kaldeisk-katolske kirke, og de som følger disse kirkene er etniske assyrere og snakker fortsatt arameisk som deres morsmål. En del av disse lever i Syria, men de fleste er fra Irak.

I dag er det mange kristne fra Syria, særlig de som lever utenfor Syria, som betegner seg selv som assyrere for skille seg fra den arabiske identiteten i dagens Syria. En del, særlig de fra nordlige og østlige Syria, identifiserer også som assyrere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syria Gate
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10:22: «Sems sønner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram».
  3. ^ Watson E. Mills; Roger Aubrey Bullard (1990): Mercer Dictionary of the Bible. Mercer University Press. ISBN 0865543739. OCLC 20852514. s. 52.
  4. ^ «Chaldea». Jewish Encyclopedia.

Se også[rediger | rediger kilde]