Christopher Nielssen Tønder

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Nielssen Tønder
FødtChristopher Nielssen
20. jan. 1587[1]Rediger på Wikidata
Tønder[1]
Død31. des. 1656[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Bremsnes[1]
BeskjeftigelseToller, offiser, godseier, forretningsdrivende, embetsperson, bonde Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleSidsel Andersdatter Bentziger (1613-1631) Karen Olsdatter Schriver (1631-1656)
FarNiels Mortensen
MorMaren Pedersdatter Leck
SøskenMartin Nielsen
BarnPeder Christophersen Tønder[2]
Ole Christophersen Tønder
NasjonalitetDanmark
Norge

Christopher Nielssen Tønder (født 1587 i Tønder, død 1656 på Averøy) var en dansk offiser, godseier, trelasthandler, gårdbruker og embetsmann i Danmark-Norge.[3][4][5]

Tønder regnes som stamfar til slekten Tønder. En av Tønders etterkommere var eidsvollsmannen Hans Christian Ulrik Midelfart.[6] I unionstiden virket han som fogd og toller i Midt-Norge.[7] Tønder ble en svært rik mann etter at han innvandret til Norge.[3]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmannen Niels Mortensen (1550-1602) og Marie Pedersdatter Leck (1555-1602) fra landsbyen Tønder. Morfaren Peter Leck (1530-1573) var rådsherre og generalhauptmann i Tønder, og deltok i invasjonen av Ditmarsken i 1559.[6][8]

Tønders onkel på morssiden, oberst Johan Leck (død 1576), skal ha tjenestegjort for Nederland mot Hertugen av Alba i 80-årskrigen. Han ble adlet av grev Maurits, og skutt og drept i samme krig 1576. Grev Maurits ble senere til prins Maurits av Oranien.[9] En annen onkel på samme side av familien, Hans Petersen Leck, var borgemester i Aalborg og byskriver.[10]

Oldefaren på morssiden Nicolai Leck (1510-1573) var sogneprest i Lek (nå Leck i Schleswig-Holstein, Tyskland). På morssiden nedstammer også Nielssen Tønder fra Laurens Ditmansen (1493-1565) som var prest i Hellevad, og hans far Olle Ditmersen (1455-1502) som var borgermester i Tønder i 1500.[6]

Broren til Tønder, Martin Nielssen, nevnes i 1638 som kaptein i Bergen.[6][11]

Karriere i Norge[rediger | rediger kilde]

Tønder kom til Vardø som 22-åring. Han var kaptein på Vardøhus Festning under den danske lensherren Claus Gagge, og deltok senere i Kalmarkrigen som kaptein på et krigsskip i perioden 1611–1613.[3][12]

Som embetsmann virket Tønder i posisjoner som fogd på Nordmøre i tidsrommet 1632 til 1647, fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (Ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Mellom 1622–1633 var han fogd og forvalter over Reins klostergods på Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa, og senere i Trondheim.[3][12]

Tønder ble senere toller i Kristiansund. Tønder ble under oppholdet i Norge en svært rik mann, og samlet seg et stort jordegods på Møre, blant annet fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten.[13][14][15][12][16]

Han drev også med sagbruksvirksomhet i Trøndelag og på Nordmøre. I 1630-årene lånte han kongen 460 lodd sølv, mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. Tønder etablerte saltkokeri på Trøndelagskysten, som leverte salt til fiskeriene. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler.[17][18][3]

Ekteskap og etterslekt[rediger | rediger kilde]

Han var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått i København i 1613 med Sidsell Andersdatter Bentziger, som døde i 1631. Han giftet seg på nytt i 1631 med Karen Olufsdatter Schriver, datteren til Trondheims borgermester Oluf Jensen Schriver.[19] Han hadde mange barn fra de to ekteskapene.[3][12]

Tønder døde på gården sin Bremsnes på Nordmøre nyttårsaften 1656. Hans enke fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen etter ektemannens død. Det fantes et oljemaleri av Nielssen Tønder i Bremsnes kirke, og der hang det også en stamtavle over Tønder-slekten.[3]

Flere av Tønders etterkommere har hatt ledende posisjoner innen norsk og dansk statsadministrasjon, militæret, kirken, politikken og næringslivet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.yrjarheimbygdslag.no, besøkt 8. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 310[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g «Christoffer Nielssen (1587–1656) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. januar 2023. 
  4. ^ Blyttia (norsk). Universitetsforlaget. 1959. 
  5. ^ Hjort, Peder (1846). P. Hjorts og P.S. Krags efterretninger om Røraas kobberverk og præstegjeld (dansk). J. Aas. 
  6. ^ a b c d «Tønder». nose.dk. Besøkt 23. januar 2023. 
  7. ^ «Futer på Nordmøre». Halsaboka. Utgivernemnda. 1964. s. 395. «Christopher Tønder f. 1587 i Tønder, i 1634 fut i Nordmøre, døde som toller i Lille Fosen 1656» 
  8. ^ «Christopher Nielsen Tønder». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 23. januar 2023. 
  9. ^ Personalhistorisk Tidsskrift, Anden række, 1. Bind s. 1 - 31
  10. ^ Personalhistorisk Tidsskrift, Anden række, 1. Bind s. 1 - 31
  11. ^ «Christopher Nielsen Tønder». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 23. januar 2023. 
  12. ^ a b c d Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 162. 
  13. ^ «Holla». 
  14. ^ Norske Samlinger, udgivne af et historisk Samfund i Christiania (dansk). Feilberg. 1860. 
  15. ^ Samlinger til det norske folks sprog og historie (dansk). 1838. 
  16. ^ Berg, Henry (1951). Trondheim før Cicignon. I kommisjon: A. Holbæk Eriksen. s. 111. 
  17. ^ «Slekter på matrikkelgården Austrått». www.yrjarheimbygdslag.no (norsk). Besøkt 23. januar 2023. 
  18. ^ Blom, Grethe Authén (1962). Trondheim bys historie: Kjøpstad og stiftsstad, 1537-1807 (norsk). Trondheim kommune. 
  19. ^ ættesogelag, Rogaland historie-og (1972). Ætt og heim (norsk). Rogaland historie- og ættesogelag. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christopher_Nielssen_Tønder&oldid=24362611»