Maurits av Nassau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maurits av Nassau
av Republikken de syv forente Nederlandene
Maurits av Nassau
Navn: Maurits av Orange
Maurits van Oranje
Moritz von Oranien
Maurice de Nassau
Regjeringstid: Nederlandene: 15851625
Født: 14. november 1567, Dillenburg slott, Hessen, Tyskland
Død: 23. april 1625, Den Haag, Nederland
Begravet: Nieuwe Kerk i Delft
Foreldre: Vilhelm I av Oranien
og Anna av Sachsen
Ektefelle‍(r): Døde ugift
Barn: Tre sønner med Margareta av Mechelen
og videre med minst fem andre kvinner

Maurits av Nassau, også kjent som Maurits av Orange ble født på Dillenburg slott i Hessen 14. november 1567 og døde i Den Haag, Nederland 23. april 1625. Hans titler var Prins av Orange, greve av Nassau og stattholder i Republikken de syv forente Nederlandene fra 1585 og frem til sin død. I samme periode var han også øverstkommanderende (kaptein-general) for republikkens hær.

Maurits overtok i løpet av årene mellom 1585 og 1620 store deler av De spanske Nederlandene som stattholder etter at faren ble drept i 1584, og visste å ta tilbake store deler av Nederlandene fra spanjolene. Han hadde etterhvert økt Nederlandenes områder nesten til det doble. Maurits' strategi var generelt sett å gjenerobre byer og områder ved beleiring og å unngå feltslag. Mens han gjenerobret mer enn åtte viktige byer og steder, deltok han kun i to feltslag. Disse ga ham militær berømmelse og aktelse i Europa.

Med undertegningen av Pax Hispanica i 1609 kom det til et brudd mellom Nederlandenes politiske leder, Johan van Oldenbarneveld og Maurits, og en religiøs konflikt brøt ut. Denne endte med at Maurits lot den politiske lederen, Johan van Oldebarnevelt, arrestere og anklage for landsforræderi. Etter at van Oldenbarnevelt ble halshugget i 1619 gikk det nedover med Nederlandene, Maurits led flere tap militært sett og Spania tok tilbake flere byer. I 1623 planla en konspirasjon, der også to av van Oldenbarnevelts sønner deltok, å drepe Maurits. Dette ble forhindret, og en av konspiratørene ble halshugget. Maurits av Nassau døde desillusjonert og motløs, uten å etterlate seg arvinger, i 1625.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Prins Maurits var sønn av stattholder Vilhelm den tause og dennes andre kone, prinsesse Anna av Sachsen. Han ble døpt Moritz August, blant annet oppkalt etter sin morfar, kurfyrst Moritz av Sachsen. Etterhvert ble navnet fornederlandsket til Maurits. Før han hadde fylt ett år forlot Anna av Sachsen slottet Dillenburg og hun og Maurits møttes aldri igjen.

Da Maurits var liten oppholdt Vilhelm den tause seg regelmessig i Nederlandene der han ledet opprøret. Onkelen Jan av Nassau, også kjent som Jan den gamle, oppdro den unge prinsen sammen med sine egne barn. I 1575 flyttet den åtte år gamle Maurits sammen med et av dem, nevøen Vilhelm Ludvig til Heidelberg der han gikk på skole frem til 1577. Deretter flyttet han til sin far i Nederlandene. I 1582 begynte han å studere i Leiden, der hans bror Filip Vilhelm allerede oppholdt seg. I Leiden traff han Simon Stevin som senere ble hans militære rådgiver. Maurits' utdannelse ble betalt av de provinsiale statene av Holland og Zeeland da Vilhelm Is formue hadde blitt brukt opp i de tidlige fasene av det nederlandske opprøret.

Stattholder[rediger | rediger kilde]

10. juli 1584 ble hans far drept i Delft, og de nederlandske opprørerne mistet terreng. Et år senere, på sin attenårsdag, overtok Maurits stattholderskapet over Holland og Zeeland etter ham. I prinsippet kunne ikke denne tittelen arves, men siden både de franske og engelske monarkene hadde avvist tilbudet, og ingen annen kunne ta over, tilfalt tittelen Maurits. Han ble i 1587 utnevnt til kaptein-general, hærens øverstkommanderende. Med dette ble Jarlen av Leicester forbigått, og han vendte derfor tilbake til England. I 1590 og '91 ble Maurits stattholder av Gelderland, Overijssel og Utrecht, og etter at Vilhelm Ludvig døde, ble han også stattholder for Groningen, Drenthe og Friesland.

Etter farens død, utropte han seg selv til Prins av Orange, en tittel som egentlig tilhørte hans eldre halvbror Filip Vilhelm, som fra 1568 satt fengslet i Spania. Da Filip Vilhelm døde i 1618, var prinse-tittelen virkelig Maurits'.

Alessandro Farnese, Nederlandenes spanske stattholder

Øverstkommanderende[rediger | rediger kilde]

Maurits' karriere som øverstkommanderende fikk en vanskelig start. Nederlandenes hær var svak og tapte flere slag mot de spanske troppene, men etterhvert greide han i samarbeid med raadspensionaris Johan van Oldenbarnevelt å snu denne trenden. Van Oldenbarnevelt tok seg av den politiske delen i forhold til styrerne av Holland og Staten-Generaal, mens Maurits var feltherre. Den første seiren var gjenerobringen av Axel i 1586, og mellom 1590 og 1600 vant han slag etter slag mens Spanias representant i Nederlandene, Alessandro Farnese, hertug av Parma hadde sin oppmerksomhet rettet mot den franske borgerkrigen.

En av episodene under Maurits' befrielse av Breda

I løpet av denne perioden gjenerobret Maurits, ofte i samarbeid med Vilhelm Ludvig, den nordøstlige delen av Nederlandene fra Spania. I denne prosessen ble åtte større byer tatt tilbake og slik ble Nederlandenes areal nesten fordoblet. Den første store suksessen hadde Maurits da han gjenerobret Breda fra spanjolene i 1590. Han greide å smugle 70 mann inn i den beleirede byen i en elvebåt som fraktet Torv, og på denne måten overrasket og beseiret han en fem ganger så stor styrke som voktet festningen i byen.

Sammen med Villem Ludvig reorganiserte han hæren, studerte militærhistorie, strategi og taktikk, matematikk og astronomi. I dette viste han seg som en av de beste strategene i sin tid. Maurits organiserte opprøret mot spanjolene til et sammenhengende og vellykket opprør. Han vant flere slag og gjenerobret flere viktige byer og festninger, som Breda i 1590, Steenwijk i 1592 og Geertruidenberg i 1593. Som utgangspunkt under planleggingen og utførelsen av disse aksjonene brukte han blant annet beleiringsteoriene som hans militære rådgiver og lærer, Simon Stevin, hadde satt opp. Festningsbygg var en av Stevins oppgaver som militær ingeniør.

Generelt sett unngikk Maurits feltslag, de to han deltok i var kavalerislagene ved Turnhout (1597) og Nieuwpoort (1600) som ga ham militær berømmelse og aktelse i Europa. Dessverre bidro ikke hans suksess til at huset Orange fikk større respekt blant de kongelige i Europa. Stattholderskapet kunne ikke nedarves og var dermed mindre verd for dem enn en trone. Bakgrunnen for slaget ved Nieuwpoort i dagens Belgia var at Van Oldenbarnevelt hadde sendt ham til Dunkerque for å slå kaperne som opererte der. Maurits var meget negativ til denne operasjonen, men reiste likevel. På stranden ved Nieuwpoort kom det til kamper mellom Nederlandenes styrker og en spansk hær under hertug Albrechts kommando. Dette slaget vant Maurits knepent og etter dette bar han nag til Van Oldenbarnevelt som hadde utsatt hæren for en slik fare.

Våpenstillstand og nedgangstider[rediger | rediger kilde]

I 1609 trådte Frankrike opp som megler mellom Spania og Republikken de syv forente Nederlandene. Van Oldenbarnevelt var Nederlandenes leder under forhandlingene. Mot Maurits' råd undertegnet han fredsavtalen, som gjaldt i tolv år. Maurits var ikke for denne fredsavtalen, han fryktet at Spania ville bruke tiden til å forsterke sin militære makt, samtidig som hans egen posisjon som hærleder ville være svekket i fredstid. Våpenstillstanden varte fra 16091621.

Under denne perioden med våpenhvile brøt det ut en religiøs konflikt mellom de remonstrantske tilhengerne av Jacobus Arminius og mot-remonstrantene som var tilhengere av Franciscus Gomarus. Van Oldenbarnevelt tvang gomarianernes reformerte kirke til å akseptere arminianerne, og Maurits mente at dette ga katolisismen en åpning og dermed også åpning for habsburgernes herredømme. Det varte ikke lenge før denne konflikten hadde utviklet seg til en politisk konflikt der regentene (bestyrerne) stod på remonstrantenes side og Maurits på mot-remonstrantenes. I 1619 satte Maurits seg opp mot loven på flere steder i Nederlandene da han byttet ut pro-arminianske bystyrer med anti-arminianske. Dette, ved siden av uenighet mellom dem med hensyn til finansieringen av hæren og marinen og generell krigsførsel, førte til at kløften mellom Maurits og Van Oldenbarnevelt ble større, og endte med at Maurits lot Van Oldenbarnevelt sammen med sine viktigste medarbeidere arrestere. Van Oldenbarnevelt selv ble anklaget for landsforræderi og halshugget 13. mai 1619. Etter dette var Maurits Nederlandenes øverste hersker.

Støpt og forgylt sølvmedalje av prins Maurits fra 1615 (A. Rottermont), på reversen er hosebåndsordenen avbildet rundt prinsens våpen

I 1620 ble Maurits stattholder i Groningen og Drente etter at nevøen Vilhelm Ludvig døde. Et år senere ble kampen mot Spania gjenopptatt. Maurits var ingen stor statsmann, og van Oldenbarnevelts henrettelse hadde påvirket Nederlandenes styre i negativ retning. Militært sett led Maurits flere store tap. Flere av byene Maurits hadde tatt tilbake fra Spania, ble gjenerobret av spanske tropper under Ambrosio Spinolas ledelse. Sammen med en remonstrantsk predikant hadde to av Van Oldenbarnevelts sønner, Reinier og Vilhelm, konspirert for å drepe Maurits i 1623. De mislyktes. Reinier van Oldenbarnevelt ble halshugget, og Vilhelm flyktet til Brussel.

Maurits døde 23. april 1625 i Den Haag, og halvbroren Frederik Hendrik etterfulgte ham som stattholder og hærleder. Det var ingen direkte, offisielt erkjente, arvinger etter Maurits siden han aldri giftet seg. Det er kjent at han fikk tre sønner med Margaretha av Mechelen, blant disse var Ludvig av Nassau-Beverweerd. Disse barnas etterkommere ble utnevnt til riksgrever av (Nassau) la Lecq og (Nassau) Beverweerd. Det er kjent at han dessuten også hadde barn med Anna van de Kelder og flere andre kvinner. Disse barna fikk også lavere titler som for eksempel Herre til Lek. Et av barna var kjent som Vilhelm, bastard av Nassau.

Annet[rediger | rediger kilde]

Øyen Mauritius som ligger i Indiahavet er oppkalt etter ham. Den ble forsiktig kolonisert av VOC i 1598 og fikk da sitt navn, men ble ikke brukt som handelsstasjon og havn før i 1638, da festningen fort Frederik Hendrik hadde blitt bygget. Denne handelsstasjonen hadde ikke fullt så stor suksess som for eksempel Kappkolonien, som etterhvert ble til Sør-Afrika.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

A.Th. van Deursen: Maurits van Nassau: De winnaar die faalde (Bert Bakker, Amsterdam 2000), ISBN 90-351-2272-0.

Kilde[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Filip Vilhelm 
Prins av Orange
Etterfølger:
 Frederik Hendrik 
Forgjenger:
 Vilhelm I 
Stattholder av Holland og Zeeland
Etterfølger:
 Frederik Hendrik 
Forgjenger:
 Adolf av Nieuwenaar 
Stattholder av Utrecht, Gelderland og Overijssel
Etterfølger:
 Frederik Hendrik 
Forgjenger:
 Vilhelm Ludvig 
Stattholder av Groningen og Drenthe
Etterfølger:
 Ernst Casimir av Nassau-Dietz