Lutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Renessanselutt
Barokklutt

Lutt (av arabisk العود, det vil si al-ʿūd som betyr«treet») er et klimpreinstrument med en pæreformet resonanskasse og gripbrett. I snevrere forstand brukes lutt om den europeiske varianten med opphav i arabisk korthalset oud. Instrumentet kom til Europa på 900-tallet fra det arabiske kulturområdet via maurerne i Spania. Lutten var et meget populært instrument i middelalderen og renessansen, men instrumentets popularitet falt sterkt i senbarokken da tasteinstrumentene vant fram.

En lutt har flere strengepar («kor») som hver er stemt unisont eller i oktav. Chanterellen, det vil si det høyeste «koret», var vanligvis en enkeltstreng. Tidlig på 1500-tallet var lutten et relativt enkelt instrument med seks strengekor, men ble etter hvert mer komplisert, og i barokktiden fantes det varianter med opp til 13 kor. Barokkgitaren med fem strenger og den senere sekstrengede romantiske gitaren fortsatte å utvikle seg etter at lutten var blitt umoderne.

Lutten varierte betydelig i utforming, antall strenger, stemning og bruk. Det finnes ingen standardmodell, og utøvere er i dag henvist til å velge blant et stort antall forskjellige instrumenter avhengig av musikken som skal fremføres.

Luttlignende musikkinstrumenter var antagelig de første instrumentene som spilles på en måte hvor man «avkorter» strengene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kategori:Luttspillere – artikler om luttspillere

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lutes – bilder, video eller lyd