CPU
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En CPU (engelsk akronym for Central Processing Unit) er hovedregne-/prosesseringsenheten i en datamaskin, og har typisk to logiske bestanddeler: Styreenheten og utførelsesenheten.
Siden midt på 1970-tallet har de fleste CPUer vært laget av integrerte kretser (én eller flere). En CPU som er bygd av én enkelt integrert krets kalles en mikroprosessor.
CPU har overordnet ansvar for alt som skal utføres, og delegerer eventuelt oppgaver til andre enheter. Primærlageret inneholder data som skal bearbeides, samt de programmene som for øyeblikket trenger å være hurtig tilgjengelig for CPU.
[rediger] Noen kjente CPU-arkitekturer
- IBM System/360 – IBMs stormaskin-familie fra 1964 og fram til idag (via 370 og 390-familien)
- Digital PDP-11 – 16-bit minidatamaskin som ble brukt til å utvikle den første UNIX-versjonen skrevet i C
- Nord-5 – Norsk Datas, og kanskje verdens, første 32-bit minidatamaskin
- Digital VAX – utbredt minidatamaskin-arkitektur fra 1970- og 80-tallet
- MOS Technology 6502 – brukt i bl.a. Apple II, Commodore VIC-20 og Commodore 64
- Zilog Z80 – brukt i bl.a. Osborne 1, Mycron 1000, ZX Spectrum, Amstrad CPC, Tiki 100 og Nintendo Gameboy
- Intel x86 – brukt i bl.a. Mycron 2000 og alle IBM-kompatible PCer; både Pentium og AMD Athlon er x86'er
- Motorola 68000 – brukt i bl.a. Apple Macintosh, Atari ST og Commodore Amiga
- PowerPC – brukt i alt fra moderne Macintosh'er (PowerMac) til Nintendo Gamecube videospill-konsoll
