Monolog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Monolog, som er det motsatte av dialog, betyr enetale. Ordet kommer fra gresk μόνο (mono), som betyr «en, alene» og λόγος (logos), som betyr «tale, fornuft, lære».

Bruksområder generelt[rediger | rediger kilde]

Ordet er særlig knyttet til teateret, hvor det betegner en tekst som framføres alene, i motsetning til en dialog, hvor to personer samtaler.

Monologen kan være en lengre del av et skuespill hvor skuespilleren taler med seg selv og fremfører et resonnement eller legger grunnlaget for noe som blir viktig for den øvrige handlingen. Men det kan også være skuespill hvor det bare er en skuespiller på scenen og vedkommende fremfører hele skuespillet alene.

Mens skuespilleren i samspill med andre får pauser og stikkord i dialog og handling, må den som spiller en monolog stå for hele spillet alene. En monolog er derfor en svært krevende form for teater.

Monologen er en vanskelig sjanger å fremføre. En god tekst er ikke nok. Stemmebruk, pustetekknikk, uttale, blikkontakt, kroppsspråk, tempo og riktig plassering av pauser (på engelsk snakker vi om timing) – alt dette bør spille sammen om monologen skal bli vellykket.

Drama og film[rediger | rediger kilde]

I drama og film trenger ikke skuespilleren være alene på scenen når monologen blir fremført. Men ingen av de andre skuespillerne taler. Monologen kan være en ytre monolog hvor skuespilleren holder sin enetale til en person som ikke er på scenen. Noen ganger kan den også rettes mot publikum. Indre monolog får vi når rollefiguren snakker til seg selv om sine tanker og ønsker. Dermed kan publikum bli kjent med forutsetningene vedkommende har for utviklingen av dramaet.

Shakespeare, Samuel Beckett og franske Jean Racine er forfattere som har brukt monologen som virkemiddel i klassiske drama.

Ulegemlig monolog[rediger | rediger kilde]

Monolog i film kan også legges med voiceover. Noen ganger er stemmen allvitende (Guds stemme) men den andre ganger er kun kommenterende. I fiktiv film brukes dette for å gi et inntrykk av at vi hører hovedpersonens tanker. I dokumentarfilm brukes det til å gi fakta og forankre bildene som blir vist. Når flere personer samtaler, kaller vi det dialog, selv om multilog hadde vært mer korrekt.

Dikt[rediger | rediger kilde]

I dikt hvor det ikke er noen som svarer, kan poeten bruke monologen til å forme kunstferdige tekster med flere lag. Robert Browning utviklet dette til stor kunst i England, for eksempel i diktet My Last Duchess

Opera[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet ble arier og resitativer brukt for å gi sangerne mulighet til å briliere på scenen. Men Mozarts librettoforfatter Lorenzo da Ponte ga ariene mer dramatisk styrke, og denne tendensen utviklet Richard Wagner videre i Ringen-operaene. Det samme gjorde Giuseppe Verdi blant annet i Falstaff og Otello.

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Indre monolog har blitt en vanlig del av skjønnlitteraturen. Her er den utviklet til stream of consciousness noe som særlig James Joyce er blitt kjent for i Ulysses og Finnegans Wake

Revy og stand-up[rediger | rediger kilde]

I stand-up og revy er det vanlig med en morsom åpningsmonolog. Dette finner vi også i The Tonight Show på TV. Noen av de mest kjente amerikanske monologskuespillere er Bill Cosby, Jay Leno og Jerry Seinfeld. Mange norske skuespillere har også dyrket denne formen, for eksempel Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund


Noen frittstående monologer[rediger | rediger kilde]

Norske[rediger | rediger kilde]

Noen av de norske forfatterne som har skrevet monologer:

«D'ække tel å tru» : monolog til Arbeidstilsynets 100 års jubileum / Svein Erik Brodal. – Riksteatret 1993 38 blad
Gitarmannen : monolog / Jon Fosse. – Oslo : Samlaget, 1997. – 39 s. – Nynorsk tekst. – Utsendt som julehilsen fra forlaget ISBN 82-521-5124-8
Introduksjon : en skillings-monolog / utpakka, utskriven og utgitt av Paal-Helge Haugen. – Oslo : Aschehoug, 1990. – VIII, 79, [1] s. ISBN 82-03-16487-0
Susanne på badet : en monolog / av Anne Helgesen. Nordland teater, 1995. 22 blad
En ganske almindelig flue : en monolog om kjærlighetens bittersøte vesen : basert på Knut Hamsuns tekster / av Ketil Høegh. Hålogaland teater, 2002. – 23 blad Premiere under Festspillene i Harstad 2002
Skomagergutten fra Vaterland : Monolog / af Theodor Løvstad. Syvogtyves Mesterskud : Monolog / af C. – Christiania, 1878. – 11 s. – (Dramatisk Aftenunderholdning ; 3). –
En Glad Sjel : Monolog i 1 Akt / frit efter det Svenske af Theodor Løvstad. – Christiania, 1878. – 19 s. – (Dramatisk Aftenunderholdning ; 5).
Fru Snaps : Monolog i 1 Akt / af Theodor Løvstad. Christiania, 1878. 8 sider. (Dramatisk Aftenunderholdning ; 1).
Kvinnen og den svarte fuglen : monolog / av Vidar Sandem ; bygd på Nini Roll Ankers bøker, brev og dagbøker. Molde Teatret vårt 1996. 34 blad
Brenn draumane mine på Callaos rei : ein monolog / Torvald Sund. – Molde : Teatret vårt, 1997 108 blad Han som fortel: Ein sjømann, om lag 50 år
Dråges eventyrblanding : en monolog i 3 akter / av Tommy Sørbø. Riksteatret 1991 44 blad
Dråges eventyrlige reise : en monolog i tre akter / av Tommy Sørbø. Agder teater, 1998. 51 blad.
Tsaren : monolog for en kvinne / Marit Tusvik. Aschehoug, 1998. – 48 sider ISBN 82-03-18047-7

Oversatte[rediger | rediger kilde]

Nittenhundre : en monolog / Baricco Alessandro ; oversettelse: Birgit Owe Svihus. Molde : Teatret vårt, 2002. 38 blad. Originaltittel: Novecento. Nordiska Strakosch Teaterförlaget ApS. Premiere 12. des. 2002
En bedratt kvinne : monolog fra La femme rompue / av Simone de Beauvoir ; oversatt av Elisabeth Thams. 1981. 24 blad. Sendt av Radioteatret 30.august 1981
Tobakkens uheldige virkninger : monolog / av Anton Tsjekov ; oversatt fra fransk av Pål Løkkeberg. – Oslo : Riksteatret, 1986. 6 blad. Originaltittel: O vrede tabaka. – Oppført av Riksteatret sesongen 1986/87 som del av forestillingen: Forvirring, besvimelser og hjertesukk : 3 farser / av Anton Tsjekov
Tiger'n : en monolog / av Dario Fo. [Mo i Rana] : Nordland teater, 1999. 29 blad Originaltittel: Storia della tigre. Oppført på Nordland teater høsten 1999
Beretning for et akademi : en dramatisk monolog / av Franz Kafka ; oversatt av Carl Fredrik Engelstad. 1975 10 blad. Oppført av Riksteatret våren 1975 og høsten 1992.
Dead-line : en tøff monolog om angst og angstens mekanismer / av Bjørn Lindroth ; musikk: Bengt Arne Wallin. Fana : Hordaland teater, 1997. 22 blad.