Mentz Schulerud
| Mentz Schulerud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. okt. 1915[1] Oslo | ||
| Død | 18. mai 2003[1] (87 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, teatersjef, radiovert, redaktør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Mentz Schulerud | ||
| Søsken | Anne-Cath. Vestly | ||
| Barn | Ingrid Schulerud Hege Waldeland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
| Utmerkelser | Oslo bys kulturpris (1984) Årets Ølhund (1987) Lytterprisen (1972) St. Hallvard-medaljen (1989)[2] St. Olavs Orden | ||
Mentz Schulerud (født 19. oktober 1915 i Oslo, død 18. mai 2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.[3] Under andre verdenskrig deltok han i motstandsarbeidet.
Han ble cand.mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo.
Fra juni 1944 var han redaktør for den illegale avisen Hjemmefronten. Den 14. september 1944 ble han arrestert på grunn av denne virksomheten.[4] Han satt som fange på Møllergata 19 i Oslo frem til 8. desember 1944, da han ble overført til Grini. Han satt i fangenskap frem til okkupasjonsmakten kapitulerte 8. mai 1945.[5]
I 1946 ble han ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962–1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1959–1963. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Det Norske Studentersamfund.
Æresbevisninger og priser[rediger | rediger kilde]
Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. Han mottok St. Hallvard-medaljen i 1989.[6] I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han fikk også Bryggeriforeningens Ølhundpris og Kunstnerforeningens Purpurneseorden, og var æresmedlem av Filologisk forening.[7]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Mentz Schulerud (1877–1931) og Aagot Schulerud (1875–1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og, gjennom sin datter Ingrid Schulerud, svigerfar til Jens Stoltenberg. Han er dessuten far til den svenske cellisten Hege Waldeland.
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Fra krambod til magasin (1947)
- Ole Bull (1960)
- Norsk kunstnerliv (1960)
- Wergelandsveien (1960)
- Nordmenn i København (1963)
- Piberne og Pigerne i Vika (1963)
- Kongeriget Norges Herligheder (1967)
- Hafslund gods – Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz (1974)
- Kongevei og fantesti (1974)
- På Grand i 100 år. 1874 – 1974. (1974)
- Barn i Oslo (1981)
- Iduns epler (1982)
- Akershus i dikterens speil (1991)
- O, vidste du bare! (1954), hørespill
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kort omtale i NRK ved Mentz Schuleruds død
- ^ Luihn, Hans (1960). De illegale avisene. Universitetsforl. s. 247.
- ^ «Mentz Schulerud - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945». www.fanger.no. Besøkt 12. juli 2023.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ «Patrioten er død». Dagbladet.no (norsk). 20. mai 2003. Besøkt 27. juni 2017.
| Forgjenger: Carsten Byhring |
Teatersjef ved Studentteatret i Oslo (1946–1948)
|
Etterfølger: Barthold Halle |
- Fødsler i 1915
- Dødsfall i 2003
- Norske teatersjefer
- Norske sakprosaforfattere
- Statsstipendiater
- Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere
- Riksmålstematikk
- St. Olavs Orden
- St. Hallvard-medaljen
- Personer fra Oslo
- Personer begravet på Vestre gravlund
- Lytterprisen
- Norske motstandsfolk under andre verdenskrig