Pleonasme

Pleonasme er et språklig uttrykk, der man i emfatisk hensikt - det vil si med retorisk ettertrykk og betoning - sier det samme flere ganger med forskjellige ord av tilnærmet lik eller identisk betydning. I norsk dagligtale omtales gjerne utilsiktet pleonasme som «smør på flesk».

Feil og stilistiske gjentakelser

Ofte tas pleonasme for å være et ekstra ord eller frase som er unødvendig - en klisjé eller direkte feil - for eksempel «gamlehjem for eldre», og «den nødutgang som ligger nærmest i forhold til lugaren» (nødutgangen nærmest lugaren). En pleonasme kan også være en umarkant bruk av et idiom, det vil si fast uttrykk eller munnhell. Det kan til og med hjelpe i å framføre en spesiell lingvistisk effekt. Med andre ord kan en pleonasme gjøre det samme som en retorisk repetisjon – den forsterker et poeng, og gjør skriving klarere og lettere å forstå. Mange faste pleonastiske uttrykk inneholder derfor stilistiske virkemidler, særlig rytme og bokstavrim. Av og til brukes pleonasmer for å gjøre noe mer forståelig, f.eks. TT-tjenesten (Transporttjenesten for eldre og funksjonshemmede blir altfor langt, og TT er ikke selvforklarende) og SFO-ordningen (skolefritidsordningen). Faste uttrykk hvor samme tanke gjentas med forskjellige ord, kan også kalles tautologi.

Etymologi

Ordet kommer fra det latinske pleonasmus som er dannet fra det greske pleonazein («være mer enn nok»), som inneholder ordet pleon («mer»).

Eksempler

Noen eksempler på norske pleonasmer er:

• Fynd og klem
• Ro og fred
• Tull og tøys
• Rubbel og bit
• Null og niks
• Titt og ofte
• Frekke fornærmelser
• Jeg så det med mine egne øyne
• Rundt i ring eller en rund sirkel
• Frisk og sunn
• Alle og enhver
• Å rygge bakover (eksempel på direkte feil)
• Evig og alltid
• Akte og ære
• Vrang og vrien

Og de kanskje mest klassiske, vitseaktige eksemplene på pleonasmer:

• Ridende rytter til hest
• Norsk nordmann fra Norge

Også bruk av anførselstegn sammen med ordet såkalt er overflødig og en slags pleonasme. En annen variant av overflødige gjentakelser finnes i ord som glassglass for å betegne «et drikkeglass laget av glass (og ikke plast)». Andre er «temperaturforholdene» eller «de temperaturmessige forholdene» om temperaturen og «Østlandsområdet» om Østlandet.

Se også

• Tautologi, uttrykk med en unødig, men forsterkende gjentakelse