Ole Hermandsen
| Ole Hermandsen | |||
|---|---|---|---|
 Ole Hermandsen rundt 1930 | |||
| Født | 27. nov. 1893 | ||
| Død | 16. nov. 1942 (48 år) Sachsenhausen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Hermandsen (født 27. november 1893 i Åsbygden, Åmot i Hedmark, død 16. november 1942 i Sachsenhausen i tysk fangenskap) var en norsk politiker og ordfører som representerte Norges Kommunistiske Parti.
Han begynte tidlig som skogsarbeider og arbeidet flere år som anleggsarbeider før han i 1920 ble fabrikkarbeider og fyrbøter ved Rena kartonfabrikk, der han arbeidet fram til 1926.
Hermandsen var medlem av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i årene 1917 til 1920, og etter det medlem av Norsk Papirindustriarbeiderforbund.
Han var medlem av Arbeiderpartiet (Ap) fra 1915. Ved partisprengningen i 1923 var han med og stiftet det nye NKP. Fra 1925 til 1929 var han formann for NKP i Hedmark. Han var også formann i Åmot kommunistiske herredslag fra 1923 til 1926 og igjen fra 1930. I 1929 ble han medlem av sentralstyret i partiet.
Fra 1922 satt han i Åmot herredstyre og var ordfører og kommunesekretær fra 1926. Ordførerstillingen hadde han til han gikk av en måned før Nasjonal Samling (NS) og den tyske okkupoasjonsmakten innsatte ny ordfører i kommunen i 1940.
Under en konflikt mellom skogsarbeidere og skogeiere i 1932 ble Hermandsen arrestert, anklaget for å ha laget et opprop til støtte for to arresterte skogsarbeidere. Hermandsen ble frifunnet både i herredsretten og lagmannsretten.[1][2]
Han hadde flere verv i lokalsamfunnet: Formann i Åmot kommunale sykehus' styre (1929), medlem av styret i Åmot sparebank (1929), medlem av styret i Rena kooperative selskap (1919), senere nestformann.[3]
Etter at tyskerne og NS hadde fjernet ham fra ordførerstillingen livnæret han seg en periode som bygningsarbeider, inntil han ble arrestert i en lokal aksjon 22. juni i 1941.[4] Han satt først fengslet i Hamar, ble overført til Møllergata 19 i Oslo 11. august og til Grini 3. oktober. Derfra ble han 3. april 1942 sendt til Tyskland og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen[5][6] sammen med blant andre broren Harald Hermandsen, Arnulf Øverland og Einar Gerhardsen. Hermandsen døde etter et halvt år i Sachsenhausen i 1942.[7]
Hermandsen var en av tre mann som etter krigen ble hedret på en minnebauta i Rena park, reist av Åmot ungdomsråd. 17. mai holdes markeringer ved minnesmerket.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kristin Søgård (3. desember 2009): Revolusjonær Åmot-ordfører. Østlendingen
- ^ «Ordfører Hermandsen frifunnet ved lagmannsrett». Hamar Arbeiderblad: 1,6. 16. mai 1933.
- ^ «Hermansen, Ole», Bind III, Arbeidernes leksikon, Arbeidermagasinets forlag, Oslo (1933)
- ^ Side 301. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
- ^ Side 307. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004
- ^ Side 299, Våre Falne 1939-1945 - Annen Bok[død lenke]
- ^ Side 291. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
- ^ Rena park II på digitaltmuseum.no[død lenke]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Revolusjonær Åmot-ordfører av Kristin Søgård, Østlendingen, side 12 og 13, 3. desember 2009
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ved Åmøtet: Den revolusjonære Åmot-ordføreren, Årbok for Åmot Historielag, ved Gerhard Sanderød