Asperger syndrom: Forskjell mellom sideversjoner

Aspergers syndrom
	Mennesker med aspergers syndrom har ofte intense interesser, slik som denne guttens fasinasjon for molekylære strukturer.
Område(r)	Psykiatri
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	F84.5
ICD-9-kode	299.80
ICPC-2	P90
OMIM	608638
DiseasesDB	31268
MedlinePlus	001549
eMedicine	ped/147
MeSH	D020817
MeSH	[1]

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 10. aug. 2010 kl. 17:52

Aspergers syndrom er en lidelse innen autismespekteret som er preget av betydelige vanskeligheter i sosial interaksjon og med begrensede og repeterende mønstre av atferd og interesser. Den skiller seg fra andre autismespekterforstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling. Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, blir fysisk klossethet og atypisk språkbruk ofte rapportert. ^[1] ^[2]

Aspergers syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger som i 1944 beskrev barn fra sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsferdigheter, fremviste begrenset empati overfor jevnaldrende, og var fysisk klønete. ^[3] Femti år senere ble tilstanden standardisert som en diagnose, men mange spørsmål ved aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte. ^[4] For eksempel er det tvil om hvorvidt Aspergers syndrom er forskjellig fra høytfungerende autisme (HFA); ^[5] delvis på grunn av dette er ikke prevalensen sikkert etablert. ^[1] Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen Aspergers syndrom og erstatte den med diagnosen autismespektrum-lidelse med en skala som skiller på alvorlighetsgrad. ^[6]

De eksakte årsakene til tilstanden er ukjente, men forskning tyder på et genetisk utgangspunkt. Bildeteknikker som har studert hjernen, har ikke funnet en klar felles patologi hos mennesker med Aspergers syndrom. ^[1] Det finnes ingen enkelt behandling, og effektiviteten av de intervensjoner som benyttes er kun i begrenset grad støttet av forskningsresultater. ^[1] Intervensjoner rettes mot å bedre symptomer og funksjonsnivå. En viktig bærebjelke i behandling er atferdsterapi med fokus på spesifikke svekkelser som dårlig kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede eller repeterende rutiner, samt fysisk klossethet. ^[7] De fleste opplever bedring over tid, men vanskeligheter med kommunikasjon, sosial tilpasning og mestring av å leve selvstendige liv fortsetter i voksen alder. ^[4] Noen forskere og mennesker med Aspergers syndrom har tatt til orde for at tilstanden er en forskjell, heller enn at det er en funksjonshemming som må behandles eller kureres. ^[8]

Klassifisering

Aspergers syndrom er klassifisert som en av autismespektrum-lidelsene, (eller som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse), som kjennetegnes av et spekter av psykologiske forhold som er preget av unormal sosial interaksjon og kommunikasjon som gjennomsyrer og begrenser den enkeltes funksjonsnivå ved repeterende interesser og atferd. Som andre psykiske utviklingsforstyrrelser starter autismelidelser i spedbarnsalder eller barndom og har en jevn utvikling uten tilfriskning eller tilbakefall, og det sees svekkelser i forskjellige funksjoner som følge av modningsrelaterte endringer i ulike systemer i hjernen. ^[9] Av de fire andre autismespektrum-lidelsene er autisme det som ligner mest på Aspergers syndrom i forhold til sannsynlige årsaker, men autismediagnosen krever i tillegg svekkelse i kommunikasjon og forsinkelse i kognitiv utvikling. Retts syndrom og Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen deler flere kjennetegn med autisme, men kan ha andre årsaker. Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse blir diagnostisert når kriterier for en mer spesifikk lidelse ikke er helt fylt. ^[10]

Omfanget av overlapping i symptomer mellom Aspergers syndrom og høytfungerende autisme (autisme uten psykisk utviklingshemning) er uklart. ^[11] ^[5] ^[12] En av de foreslåtte endringene i DSM-V, som vil bli publisert i 2013, ^[13] er å eliminere Aspergers syndrom som en egen diagnose, og legge den under autismespekterforstyrrelser, som vil bli vurdert på en skala med alvorlighetsgrad. ^[6] Denne foreslåtte endringen er kontroversiell^[14] og det har vært argumentert for at de diagnostiske kriteriene for syndromet bør endres i stedet. ^[15]

Kjennetegn

En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som Aspergers syndrom er preget av et mønster av symptomer heller enn en enkelt symptom. Det kjennetegnes av en kvalitativ svekkelse i sosial interaksjon, av stereotype og begrensede mønstre for atferd, aktiviteter og interesser, og ved at det ikke er noen klinisk signifikant forsinkelse i kognitiv utvikling eller generelle forsinkelser i språket. ^[16] Intens opptatthet med ett begrenset tema, fokus på detaljnivå, og fysisk klossethet er typiske for tilstanden, men ikke nødvendig for å fylle kriteriene for diagnosen. ^[5]

Sosial interaksjon

Utdypende artikkel: [[Asperger syndrome and interpersonal relationships]]

Mangelen på vist empati overfor andre er muligens det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom. ^[2] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon, som kan omfatte mislykkede forsøk på å utvikle vennskap eller for å søke delte gleder eller aktiviteter med andre, mangel på sosial eller emosjonell gjensidighet, og svekket nonverbal atferd innen områder som blikk-kontakt, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og bevegelse. ^[1]

I motsetning til dem med autisme, vil mennesker med Aspergers syndrom vanligvis ikke trekke seg tilbake i nærheten av andre. De vil ofte nærme seg andre, selv om dette kan skje på noe klossete måter. For eksempel kan en person med Aspergers syndrom delta i en ensidig overomstendelig samtale om et favorittema, men samtidig misforstå eller ikke registrere lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel behov for privatliv eller hastverk med å forlate situasjonen. ^[5] Denne manglende evnen til å respondere hensiktsmessig på sosial interaksjon kan oppfattes som mangel på respekt for andre menneskers følelser. ^[5]
Ikke alle personer med Aspergers syndrom vil tilnærme seg andre. Noen kan velge å snakke bare til mennesker de liker. ^[17]

Den kognitive evnen til barn med aspergers gjør dem ofte i stand til å artikulere sosiale normer i for eksempel et intervju ^[1] der de kan være i stand til å vise en teoretisk forståelse for andre menneskers følelser, men de har vanligvis problemer med å bruke denne kunnskapen i reelle situasjoner. ^[5] Personer med Aspergers syndrom kan observere og analysere sosial interaksjon, og ut fra dette lage atferdsmessige regler og benytte disse reglene på måter som kan bli klossete. Ekspempler på dette kan være konstant blikkontakt. Slike retningslinjer for atferd kan resultere i en oppførsel som virker rigid eller sosialt naiv på andre. Et opprinnelig ønske om samvær med andre kan svekkes gjennom gjentatte mislykkede sosiale møter. ^[1]

Hypotesen om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt undersøkt men støttes ikke av forskningsresultater. ^[1] ^[18]

Begrensede og repeterende interesser og atferd

Personer med Aspergers syndrom viser ofte adferd, interesser og aktiviteter som er avgrensede og repeterende, og noen ganger unormalt intense eller fokuserte. De kan følge ufleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av deler av objekter. ^[16]

Spesifikke og smale områder for stor interesse er en av de mest slående kjennetegnene ved aspergers syndrom. ^[1] Personer med Aspergers syndrom kan samle inn mengder av detaljert informasjon om et relativt smalt emne, som for eksempel vær-data eller kjendisnavn, uten nødvendigvis å ha en bredere reell forståelse av temaet. ^[1] ^[5] For eksempel kan et barn memorere produksjonssifre for kameramodeller uten å være spesielt interessert i fotografering. ^[1] Fordi smale interesseområder ofte fanger barns oppmerksomhet, kan symptomer på dette lenge gå upåaktet hen. ^[5]

Stereotyp og repeterende motorisk atferd kan være en sentral del av diagnostisering av aspergers syndrom og andre autismespekterlidelser. ^[19] Disse kan inkludere håndbevegelser og komplekse bevegelser med hele kroppen. ^[16] Disse gjentaes vanligvis i lengre serier og ser mer frivillige eller rituelle ut enn tics som vanligvis er raskere, mindre rytmiske og ofte mindre symmetriske. ^[20]

Tale og språk

Selv om personer med Aspergers syndrom tilegner seg språkkunnskaper uten betydelig generell forsinkelse og deres tale typisk mangler vesentlige avvik, vil språktilegnelse og bruk ofte være atypisk. ^[5] Uvanlige aspekter inkluderer grad av detaljnivå, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, uvanlig pedantisk innhold, formell eller idiosynkratisk tale, og rariteter i volum, hastighet, intonasjon, uttale, og rytme. ^[1]

Barn med Aspergers syndrom kan ha et usedvanlig sofistikert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som "små professorer», men har vanskelig for å forstå figurativt språk og har en tendens til å forstå språket bokstavelig. ^[1] Barn med Aspergers syndrom synes å ha spesielle vansker innen områder som inkluderer humor, ironi og erting. Selv om rammede personer vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for humor synes de å mangle forståelse av hensikten med humor og å dele gleden med andre. ^[11] Til tross for sterk dokumentasjon for svekket evne til å verdsette humor, finnes det anekdotiske rapporter om humor hos personer med Aspergers syndrom som synes å utfordre noen psykologiske teorier om tilstanden og autisme. ^[21]

Annet

Personer med Aspergers syndrom kan ha tegn eller symptomer som ikke er nødvendige for å få diagnosen, men som kan påvirke den enkelte eller familien. ^[22] Disse inkluderer forskjeller i persepsjon, problemer med motoriske ferdigheter, søvn og følelser.

Personer med Aspergers syndrom har ofte svært god auditiv og visuell persepsjon. ^[23]

Hans Aspergers opprinnelige beskrivelser ^[1] og andre diagnostiske skjemaer ^[24] omfatter beskrivelser av fysisk klossethet. Barn med tilstanden kan være forsinket i tilegnelse av ferdigheter som krever motoriske ferdigheter, som for eksempel sykling eller å åpne skrulokk, og de kan synes å bevege seg klønete eller ukoordinert. De kan ha et noe merkelig sprettent ganglag eller påfallende holdning, dårlig håndskrift, eller problemer med visuell-motorisk integrering. ^[1] ^[5] Det er ingen dokumentasjon for at disse motoriske ferdighetsproblemene skiller Aspergers syndrom fra høytfungerende autisme. ^[1]

Barn med Aspergers syndrom har mer sannsynlighet for å ha søvnproblemer, blant annet vansker med å falle i søvn, hyppige nattlige oppvåkninger og tidlige oppvåkninger om morgenen. ^[25] ^[26] Aspergers syndrom er også forbundet med høy grad av aleksitymi, som er vanskeligheter med å identifisere og beskrive sine følelser. Siteringsfeil: Avsluttende </ref>-tagg mangler for <ref>

Årsaker

Se også: Causes of autism

Hans Asperger beskrev vanlige symptomer blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt fedre, og forskning støtter denne observasjonen og antyder et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier og det er observert høyere forekomst av familiemedlemmer som har atferdsmessige symptomer som ligner på Aspergers syndrom (for eksempel milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing). [115] De fleste undersøkelser tyder på at alle autismespekterforstyrrelser har delte genetiske mekanismer, men Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme. ^[1]

Det har vært hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som etter fødsel kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom, men ingen av disse har blitt bekreftet av vitenskapelige undersøkelser. ^[27]

Mekanismer

Utdypende artikkel: [[Mechanism of autism]]

Aspergers syndrom synes å skyldes utviklingsmessige faktorer som påvirker mange eller alle funksjonelle hjernesystemer og ikke lokaliserte effekter. ^[28] Selv om det konkrete grunnlaget for Aspergers syndrom og faktorer som skiller det fra andre autismespekter lidelser er ukjent, og ingen klare patognomiske tegn felles for personer med Aspergers syndrom har blitt dokumentert, ^[1] er det fortsatt mulig at mekanismen bak Aspergers syndrom er en annen enn ved andre lidelser innen autismespekteret. ^[29] Nevroanatomiske studier og sammenhengen med teratogener tyder på at mekanismen omfatter endring av hjernens utvikling kort tid etter unnfangelsen. ^[30] Det er reist flere teorier om denne mekanismen men trolig vil ingen av disse gi en fullstendig forklaring. ^[31]

Monochrome fMRI image of a horizontal cross-section of a human brain. A few regions, mostly to the rear, are highlighted in orange and yellow. — Functional magnetic resonance imaging gir noe data for både "underconnectivity" og "mirror neuron"-teorier.^[32]^[33]

Screening

Foreldre til barn med Aspergers syndrom kan vanligvis spore forskjeller i barnas utvikling til så tidlig som 30 måneders alder. ^[34] En screening av utvikling under et rutinemessig besøk hos en allmennlege eller barnelege kan identifisere tegn som gir grunnlag for å iverksette videre undersøkelser. ^[1] ^[7]

Diagnostikk

Utdypende artikkel: Diagnosis of Asperger syndrome

Standard diagnostiske kriterier for Aspergers syndrom krever svekkelse i sosialt samspill, repeterende og stereotype mønstre av atferd, aktiviteter og interesser, uten betydelig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling. Andre diagnostiske kriterier har vært foreslått av Szatmari et al. ^[35] og av Gillberg og Gillberg. ^[36]

Diagnosen settes som oftest når personen er mellom fire og elleve år. ^[1] En omfattende vurdering innebærer et tverrfaglig team ^[2] ^[7] ^[37] som observerer på tvers av flere situasjoner, ^[1]. Dette inkluderer nevrologiske og genetiske vurderinger, samt tester for kognisjon, psykomotorisk funksjon, verbal og nonverbale styrker og svakheter, læringsstil og ferdigheter for å leve selvstendige liv. ^[7] Forsinket eller feil diagnose kan være svært problematisk for enkeltpersoner og familier, dette kan for eksempel føre til feilmedisinering som forverrer problemene. ^[37] ^[38] Barn med Aspergers syndrom kan ofte først bli feildiagnostisert med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD). ^[1] Diagnostisering av voksne er mer utfordrende siden diagnostiske kriterier er laget for barn, og uttrykket for Aspergers syndrom endres med alderen. ^[39] Diagnostikk av voksne krever møysommelig klinisk undersøkelse og en grundig anamnese med fokus på atferd i barndommen innhentet både fra personen det gjelder og andre som kjenner personen. ^[40] Tilstander som må vurderes differensialdiagnostisk omfatter andre lidelser innen autismespekteret, schizofreni, ADHD, tvangslidelse, depresjon, nonverbale lærevansker, ^[37] Tourettes syndrom, ^[20] og bipolar lidelse. ^[34]

Underdiagnostikk og overdiagnostikk er et problem i tvilstilfeller. Kostnadene og vanskelighetene med screening og vurdering kan forsinke diagnostikken. Det er indikasjoner på at diagnosen er oftere brukt de siste årene, delvis som en restdiagnose for barn med normal intelligens som ikke har autisme, men som har sosiale vansker. ^[41]

Behandling

Se også: Autism therapies

Behandlingsforsøk ved aspergers syndrom forsøker å håndtere symptomer og å lære aldersadekvate sosiale og yrkesfaglige ferdigheter som ikke er naturlig ervervet under utvikling. ^[1] Disse intervensjonene tilpasses behovene til den enkelte basert på tverrfaglige vurderinger. ^[42] Selv om har vært fremgang, er det begrensede data som støtter effekten av bestemte tiltak. ^[1] ^[43]

Psykoterapi

De fleste fagfolk er enige om at jo tidligere intervensjon jo bedre resultat, men det finnes ingen bestemt pakke med "beste behandling". ^[7] Et typisk behandlingsprogram omfatter vanligvis: ^[7]

trening av sosiale ferdigheter for mer effektiv mellommenneskelig samhandling ^[44]
kognitiv atferdsterapi for å bedre stressmestring relatert til angst eller sterke følelser, ^[45] og for å redusere obsessive interesser og repeterende rutiner
medisiner, for komorbide tilstander som depresjon og angst ^[46]
yrkesrettet terapi eller fysioterapi for å hjelpe med dårlig sensorisk integrasjon og motorisk koordinasjon
spesialisert taleterapi for å hjelpe med pragmatikk og turtaking i en normal samtale ^[47]
opplæring og støtte av foreldre, særlig i atferdsmessige teknikker til bruk i hjemmet

Til tross for populariteten til sosial ferdighetstrening, er fremdeles ikke effektiviteten av slike tiltak godt dokumentert. ^[48]

Medisiner

Ingen medikamenter behandler direkte kjernesymptomene på Aspergers syndrom. ^[46] Selv om forskning på effekten av medisiner for Aspergers syndrom er begrenset, ^[1] er det viktig å diagnostisere og behandle komorbide tilstander. ^[2] Mangelfull evne til å observere egne følelser eller observere effekter av ens egen atferd på andre kan gjøre det vanskelig for personer med Aspergers syndrom å se hvorfor medisinering kan være hensiktsmessig. ^[46] Medisinering kan være effektivt i kombinasjon med atferdaterapi og miljømessige tilpasninger i behandlingen av komorbide symptomer som angst, depresjon, uoppmerksomhet og aggresjon. ^[1] Atypiske nevroleptika som risperidon og olanzapin har vist seg å redusere følgesymptomer på Aspergers syndrom. ^[1] Risperidon kan redusere repeterende og selvskadende atferd, aggressive utbrudd og impulsivitet, samt forbedre stereotype mønstre på atferd og sosial tilhørighet. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som fluoksetin, fluvoksamin og sertralin har vært effektive i behandlingen av begrensede og repeterende interesser og atferd. ^[1] ^[2] ^[34]

Det må taes ekstra hensyn ved medisinering da bivirkninger kan være vanligere og vanskeligere å vurdere hos personer med Aspergers syndrom. Personer fra autismespekteret blir ofte rutinemessig ekskludert fra tester av medikamenters effektivitet for komorbide tilstander. ^[46] Uregelmessigheter i stoffskiftet, og en økt risiko for type 2 diabetes har vært kilder til bekymring ved disse medikamentene. ^[49] ^[50] Det har også vært knyttet til alvorlige langsiktige nevrologiske bivirkninger. ^[51] SSRI kan føre til manifestasjoner av atferdsmessig aktivisering som økt impulsivitet, aggresjon og søvnforstyrrelser. ^[34] Vektøkning og tretthet er vanlige rapporterte bivirkninger ved bruk av risperidon. Risperidon kan også kan føre til økt risiko for ekstrapyramidale symptomer som uro og dystoni ^[34] og økt prolaktinnivå. ^[52] Sedasjon og vektøkning er vanlig ved bruk av olanzapin, ^[50] som også har vært knyttet til diabetes. ^[49] Sedative bivirkninger hos barn i skolealder ^[53] har betydning for læring på skolen. Personer med Aspergers syndrom kan være ute av stand til å identifisere og kommunisere sine indre stemninger og følelser, eller de tolererer ikke bivirkninger som for de fleste ikke ville være problematiske.^[54]

Prognose

Det finnes dokumentasjon for at så mange som 20 % av barn med Aspergers syndrom "vokser ut" av det og ikke fyller de diagnostiske kriteriene som voksne. ^[4] I 2006 fantes det ingen tilgjengelige studier om langsiktig utkom for personer med Aspergers syndrom, og det finnes ingen systematiske langsiktige oppfølgingsstudier av barn med Aspergers syndrom. ^[5] Personer med Aspergers syndrom synes å ha normal forventet levealder, men har en økt forekomst av komorbide psykiske lidelser som depresjon og angst som kan påvirke prognosen. Selv om sosial svekkelse er livslang, blir resultatet generelt mer positivt enn for personer med lavere fungerende autismespekterforstyrrelser. ^[1] Selv om de fleste elever med Aspergers syndrom har gjennomsnittlige matematisk evner og tester noe svakere i matematikk enn i generell intelligens, er noen begavet i matematikk. ^[55] Aspergers syndrom har ikke hindret personer fra store prestasjoner som å vinne nobelpriser. ^[56]

Selv om mange kan gå i vanlige skoleklasser vil mange barn med Aspergers syndrom trenge særskilt opplæring på grunn av sosiale atferdsvansker. ^[5] Tenåringer med Aspergers syndrom kan ha problemer med egenomsorg, generell organisering og problemer i sosiale og romantiske relasjoner. Til tross for høyt kognitivt potensial forblir de fleste unge voksne med Aspergers syndrom i opprinnelig familie, selv om noen gifter seg og arbeider selvstendig. ^[1] Angst kan være et resultat av mulige brudd på rutiner og ritualer, eller fra bekymring om å mislykkes i sosiale sammenhenger. ^[1] Det resulterende stresset kan manifestere seg som uoppmerksomhet, tilbaketrekning, tvangstanker, hyperaktivitet, aggressiv eller opposisjonell atferd. ^[45] Depresjon er ofte et resultatet av kronisk frustrasjon fra gjentatte mislykkede forsøk på sosialt samspill. ^[1] Kliniske erfaringer antyder at frekvensen av selvmord kan være høyere blant dem med Aspergers syndrom, men dette har ikke blitt bekreftet av systematiske empiriske studier. ^[57]

Undervisning av familier er avgjørende for å utvikle strategier for å forstå styrker og svakheter hos det rammede familiemedlemmet. Prognosen kan bedres ved å diagnostisere i ung alder, noe som muliggjør tidlig intervensjon. Intervensjoner i voksen alder er verdifulle, men noe mindre effektive. ^[2]

Epidemiologi

Se også: Conditions comorbid to autism spectrum disorders

Prevalensestimater varierer enormt. En gjennomgang av epidemiologiske studier av barn fra 2003 fant prevalens fra 0,03 til 4,84 per 1000, hvor forholdet mellom autisme og Aspergers syndrom varierte fra 1,5:1 til 16:1. ^[58] En del av variansen i estimater kan forklares med forskjeller i diagnostiske kriterier. For eksempel fant en relativt liten studie fra 2007 at av 5484 åtte år gamle barn i Finland fylte 2,9 barn per 1000 ICD-10 kriteriene for en diagnose på aspergers syndrom, 2,7 per 1000 for Gillberg og Gillbergs kriterier, 2,5 for DSM-IV kriterer, 1.6 per 1000 for Szatmari et al., og 4,3 per 1000 ved å forene kriteriene for alle fire. Gutter synes å ha mer sannsynlighet for å utvikle Aspergers syndrom enn jenter. Estimater av kjønnsforholdet varierer fra 1.6:1 til 4:1 ved Gillberg og Gillbergs kriterier. ^[59]

Angstlidelser og depresjon er de mest vanlige komorbide tilstandende hos personer med Aspergers syndrom og er tilsammen beregnet til 65%. ^[1] Depresjon er vanlig hos ungdom og voksne, mens barn har sannsynlighet for å fremvise symptomer på ADHD. ^[60] En studie av menn med Aspergers syndrom fant en økt rate av epilepsi, og en høy grad (51%) av nonverbale lærevansker. ^[61] Aspergers syndrom er assosiert med tics, Tourettes syndrom, og bipolar lidelse, samt at repeterende atferd ved Aspergers syndrom har mange likhetstrekk med symptomer på tvangslidelser og tvangspreget personlighetsforstyrrelse. ^[62] Selv om mange av disse studiene er basert på utvalg fra psykiatrisk klinikk uten bruk standardiserte mål, synes det rimelig å konkludere med at komorbide tilstander er relativt vanlig. ^[4]

Historie

Utdypende artikkel: History of Asperger syndrome

Tilstanden er oppkalt etter den østerrikiske barnelegen Hans Asperger (1906-1980) og er en relativt ny diagnose innen autismespekteret. ^[63] Som barn synes Asperger selv å ha fremvist noen av symptomene innen tilstanden som er oppkalt etter ham. ^[64] Fotografier tatt under hans banebrytende arbeid viser at han hadde et alvorlig ansikt med et intenst blikk. ^[65] I 1944 beskrev Asperger fire barn fra sin praksis ^[2] som hadde vanskeligheter med å integrere seg sosialt. Barna manglet nonverbale kommunikasjonsferdigheter, de klarte ikke å vise empati overfor sine jevnaldrende, og var fysisk klønete. Asperger kalte tilstanden "autistisk psykopati" og beskrev den som først og fremst preget av sosial isolasjon. ^[7] I motsetning til dagens Aspergers syndrom kunne autistisk psykopati finnes hos mennesker med alle nivåer av intelligens inkludert de med psykisk utviklingshemning. ^[66] I forbindelse med nazistisk eugenikk hvor det ble argumentert med sterilisering og drap av sosiale avvikere og psykisk utviklingshemmede, forsvarte Asperger lidenskapelig verdien av autistiske individer. Han skrev «Vi er overbevist om at autistiske mennesker har sin plass i organismen av det sosiale fellesskapet. De oppfyller sin rolle godt, kanskje bedre enn noen andre kan, og vi snakker om mennesker som da de var barn hadde store problemer og forårsaket usigelige bekymringer for sine omsorgspersoner. " ^[3] Asperger kalte sine unge pasienter for "små professorer», ^[3] og trodde noen av dem ville være i stand til eksepsjonelle prestasjoner og originale tanker senere i livet. ^[2] Hans artikkel om tilstanden ble utgitt under andre verdenskrig på tysk slik at den ikke i stor grad ble lest andre steder.

Lorna Wing populariserte begrepet Aspergers syndrom i engelskspråklige medisinske miljøer i en publikasjon fra 1981 ^[67] om en rekke case-studier av barn som viste lignende symptomer. ^[63] Uta Frith oversatte Aspergers originalartikkel til engelsk i 1991. ^[3] Diagnostiske kriterier ble skissert av Gillberg og Gillberg i 1989 og ved Szatmari et al. samme år. ^[59] Aspergers syndrom ble en standardisert diagnose i 1992, da den ble inkludert i den tiende utgaven av Verdens helseorganisasjons diagnostiske manual, ICD-10 . I 1994, ble den lagt til den fjerde utgaven av den amerikanske psykiaterforeningens diagnosesystem DSM-IV. ^[7]

Hundrevis av bøker, artikler og nettsteder beskriver nå Aspergers syndrom, og prevalensestimater har økt dramatisk for autismespekterlidelser, hvor Aspergers syndrom nå er anerkjent som en viktig undergruppe. ^[63] Om tilstanden skal sees som distinkt fra høytfungerende autisme er et grunnleggende problem som krever videre studier, ^[2] og det er stilt spørsmåstegn ved den empiriske valideringen av DSM-IV og ICD-10 kriteriene for diagnosen. ^[5]

Kulturelle aspekter

Se også: Sociological and cultural aspects of autism

Internett har gjort det mulig for personer med Aspergers syndrom å kommunisere med hverandre på en måte som tidligere ikke var mulig på grunn av sjeldenhet og geografisk spredning. Internett-sider som Wrong Planet har gjort det lettere for enkeltpersoner å få kontakt med andre. ^[8]

Autistiske mennesker har tatt til orde for et skifte i synet på autismespekterforstyrrelser til komplekse syndromer heller enn sykdommer som må kureres. Tilhengere av dette synet avviser forestillingen om at det finnes en "ideell" hjernekonfigurasjon og at eventuelle avvik fra normalen er patologiske. ^[68] Disse synspunktene er grunnlaget for interesseorganisasjoner om autistiske rettigheter og stolthet. ^[69] Det er en kontrast mellom den holdningen voksne med selv-identifisert Aspergers syndrom (som vanligvis ikke ønsker å bli helbredet) har, og den holdningen foreldre av barn med Aspergers syndrom, som vanligvis søker hjelp og en kur for sine barn, har. ^[70]

Enkelte forskere har hevdet at Aspergers syndrom kan sees på som en annen kognitiv stil og ikke som en lidelse eller en funksjonshemming, ^[8] og at den bør fjernes fra diagnosesystemet på samme måte som homofili ble fjernet. ^[71] I en artikkel fra 2002 skrev Simon Baron-Cohen om mennesker med Aspergers syndrom, "I den sosiale verden er det ingen stor fordel med et presist øye for detaljer, men i verdener av matematikk, data, katalogisering, musikk, lingvistikk, ingeniørfag og vitenskap kan et øye for detaljer føre til suksess fremfor fiasko. " Baron-Cohen nevnte to grunner til at det fortsatt kan være nyttig å vurdere Aspergers syndrom som en funksjonshemming: å sikre særskilte støttetiltak, og å gjenkjenne emosjonelle vansker knyttet til redusert empati. ^[72]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z ^æ ^ø ^å ^aa ^ab ^ac ^ad McPartland J, Klin A (2006). «Asperger's syndrome». Adolesc Med Clin. 17 (3): 771–88. PMID 17030291.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Baskin JH, Sperber M, Price BH (2006). «Asperger syndrome revisited». Rev Neurol Dis. 3 (1): 1–7. PMID 16596080.
^ ^a ^b ^c ^d Asperger H; tr. and annot. Frith U (1991) [1944]. «'Autistic psychopathy' in childhood». I Frith U. Autism and Asperger syndrome. Cambridge University Press. s. 37–92. ISBN 0-521-38608-X.
^ ^a ^b ^c ^d Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Woodbury-Smith
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Klin A (2006). «Autism and Asperger syndrome: an overview». Rev Bras Psiquiatr. 28 (suppl 1): S3–S11. PMID 16791390. doi:10.1590/S1516-44462006000500002.
^ ^a ^b Wallis C (2. november 2009). «A powerful identity, a vanishing diagnosis». The New York Times.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NINDS
^ ^a ^b ^c Clarke J, van Amerom G (2007). «'Surplus suffering': differences between organizational understandings of Asperger's syndrome and those people who claim the 'disorder'». Disabil Soc. 22 (7): 761–76. doi:10.1080/09687590701659618.
^ World Health Organization (2006). «F84. Pervasive developmental disorders». International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (10th (ICD-10) utg.). Besøkt 25. juni 2007.
^ Lord C, Cook EH, Leventhal BL, Amaral DG (2000). «Autism spectrum disorders». Neuron. 28 (2): 355–63. PMID 11144346. doi:10.1016/S0896-6273(00)00115-X.
^ ^a ^b Kasari C, Rotheram-Fuller E (2005). «Current trends in psychological research on children with high-functioning autism and Asperger disorder». Curr Opin Psychiatry. 18 (5): 497–501. PMID 16639107. doi:10.1097/01.yco.0000179486.47144.61.
^ Witwer AN, Lecavalier L (2008). «Examining the validity of autism spectrum disorder subtypes». J Autism Dev Disord. 38 (9): 1611–24. PMID 18327636. doi:10.1007/s10803-008-0541-2.
^ «DSM-5 development». American Psychiatric Association. 2010. Besøkt 20. februar 2010.
^ Landau E (11. februar 2010). «Move to merge Asperger's, autism in diagnostic manual stirs debate». CNN.
^ Ghaziuddin M (2010). «Should the DSM V drop Asperger syndrome?». J Autism Dev Disord. PMID 20151184. doi:10.1007/s10803-010-0969-z.
^ ^a ^b ^c American Psychiatric Association (2000). «Diagnostic criteria for 299.80 Asperger's Disorder (AD)». Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (4th, text revision (DSM-IV-TR) utg.). ISBN 0-89042-025-4. Besøkt 28. juni 2007.
^ http://emedicine.medscape.com/article/912296-overview
^ Allen D, Evans C, Hider A, Hawkins S, Peckett H, Morgan H (2008). «Offending behaviour in adults with Asperger syndrome». J Autism Dev Disord. 38 (4): 748–58. PMID 17805955. doi:10.1007/s10803-007-0442-9.
^ South M, Ozonoff S, McMahon WM (2005). «Repetitive behavior profiles in Asperger syndrome and high-functioning autism». J Autism Dev Disord. 35 (2): 145–58. PMID 15909401. doi:10.1007/s10803-004-1992-8.
^ ^a ^b Rapin I (2001). «Autism spectrum disorders: relevance to Tourette syndrome». Adv Neurol. 85: 89–101. PMID 11530449.
^ Lyons V, Fitzgerald M (2004). «Humor in autism and Asperger syndrome». J Autism Dev Disord. 34 (5): 521–31. PMID 15628606. doi:10.1007/s10803-004-2547-8.
^ Filipek PA, Accardo PJ, Baranek GT; m.fl. (1999). «The screening and diagnosis of autistic spectrum disorders». J Autism Dev Disord. 29 (6): 439–84. PMID 10638459. doi:10.1023/A:1021943802493.
^ Frith U (2004). «Emanuel Miller lecture: confusions and controversies about Asperger syndrome». J Child Psychol Psychiatry. 45 (4): 672–86. PMID 15056300. doi:10.1111/j.1469-7610.2004.00262.x.
^ Ehlers S, Gillberg C (1993). «The epidemiology of Asperger's syndrome. A total population study». J Child Psychol Psychiat. 34 (8): 1327–50. PMID 8294522. doi:10.1111/j.1469-7610.1993.tb02094.x.
^ Polimeni MA, Richdale AL, Francis AJ (2005). «A survey of sleep problems in autism, Asperger's disorder and typically developing children». J Intellect Disabil Res. 49 (4): 260–8. PMID 15816813. doi:10.1111/j.1365-2788.2005.00642.x.
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tani
^ Rutter M (2005). «Incidence of autism spectrum disorders: changes over time and their meaning». Acta Paediatr. 94 (1): 2–15. PMID 15858952. doi:10.1080/08035250410023124.
^ Müller RA (2007). «The study of autism as a distributed disorder». Ment Retard Dev Disabil Res Rev. 13 (1): 85–95. PMID 17326118. doi:10.1002/mrdd.20141.
^ Rinehart NJ, Bradshaw JL, Brereton AV, Tonge BJ (2002). «A clinical and neurobehavioural review of high-functioning autism and Asperger's disorder». Aust N Z J Psychiatry. 36 (6): 762–70. PMID 12406118. doi:10.1046/j.1440-1614.2002.01097.x.
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Arndt
^ Happé F, Ronald A, Plomin R (2006). «Time to give up on a single explanation for autism». Nat Neurosci. 9 (10): 1218–20. PMID 17001340. doi:10.1038/nn1770.
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Just
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Iacoboni
^ ^a ^b ^c ^d ^e Foster B, King BH (2003). «Asperger syndrome: to be or not to be?». Curr Opin Pediatr. 15 (5): 491–4. PMID 14508298. doi:10.1097/00008480-200310000-00008.
^ Szatmari P, Bremner R, Nagy J (1989). «Asperger's syndrome: a review of clinical features». Can J Psychiatry. 34 (6): 554–60. PMID 2766209.
^ Gillberg IC, Gillberg C (1989). «Asperger syndrome—some epidemiological considerations: a research note». J Child Psychol Psychiatry. 30 (4): 631–8. PMID 2670981. doi:10.1111/j.1469-7610.1989.tb00275.x.
^ ^a ^b ^c Fitzgerald M, Corvin A (2001). «Diagnosis and differential diagnosis of Asperger syndrome». Adv Psychiatric Treat. 7 (4): 310–8. doi:10.1192/apt.7.4.310.
^ Leskovec TJ, Rowles BM, Findling RL (2008). «Pharmacological treatment options for autism spectrum disorders in children and adolescents». Harv Rev Psychiatry. 16 (2): 97–112. PMID 18415882. doi:10.1080/10673220802075852.
^ Tantam D (2003). «The challenge of adolescents and adults with Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 143–63. PMID 12512403. doi:10.1016/S1056-4993(02)00053-6.
^ Roy M, Dillo W, Emrich HM, Ohlmeier MD (2009). «Asperger's syndrome in adulthood». Dtsch Arztebl Int. 106 (5): 59–64. PMC 2695286 . PMID 19562011. doi:10.3238/arztebl.2009.0059.
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Klin-Volkmar
^ Khouzam HR, El-Gabalawi F, Pirwani N, Priest F (2004). «Asperger's disorder: a review of its diagnosis and treatment». Compr Psychiatry. 45 (3): 184–91. PMID 15124148. doi:10.1016/j.comppsych.2004.02.004.
^ Attwood T (2003). «Frameworks for behavioral interventions». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 65–86. PMID 12512399. doi:10.1016/S1056-4993(02)00054-8.
^ Krasny L, Williams BJ, Provencal S, Ozonoff S (2003). «Social skills interventions for the autism spectrum: essential ingredients and a model curriculum». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 107–22. PMID 12512401. doi:10.1016/S1056-4993(02)00051-2.
^ ^a ^b Myles BS (2003). «Behavioral forms of stress management for individuals with Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 123–41. PMID 12512402. doi:10.1016/S1056-4993(02)00048-2.
^ ^a ^b ^c ^d Towbin KE (2003). «Strategies for pharmacologic treatment of high functioning autism and Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 23–45. PMID 12512397. doi:10.1016/S1056-4993(02)00049-4.
^ Paul R (2003). «Promoting social communication in high functioning individuals with autistic spectrum disorders». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 87–106. PMID 12512400. doi:10.1016/S1056-4993(02)00047-0.
^ Rao PA, Beidel DC, Murray MJ (2008). «Social skills interventions for children with Asperger's syndrome or high-functioning autism: a review and recommendations». J Autism Dev Disord. 38 (2): 353–61. PMID 17641962. doi:10.1007/s10803-007-0402-4.
^ ^a ^b Newcomer JW (2007). «Antipsychotic medications: metabolic and cardiovascular risk». J Clin Psychiatry. 68 (suppl 4): 8–13. PMID 17539694.
^ ^a ^b Chavez B, Chavez-Brown M, Sopko MA, Rey JA (2007). «Atypical antipsychotics in children with pervasive developmental disorders». Pediatr Drugs. 9 (4): 249–66. PMID 17705564. doi:10.2165/00148581-200709040-00006.
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn interrev
^ Staller J (2006). «The effect of long-term antipsychotic treatment on prolactin». J Child Adolesc Psychopharmacol. 16 (3): 317–26. PMID 16768639. doi:10.1089/cap.2006.16.317.
^ Stachnik JM, Nunn-Thompson C (2007). «Use of atypical antipsychotics in the treatment of autistic disorder». Ann Pharmacother. 41 (4): 626–34. PMID 17389666. doi:10.1345/aph.1H527.
^ Blacher J, Kraemer B, Schalow M (2003). «Asperger syndrome and high functioning autism: research concerns and emerging foci». Curr Opin Psychiatry. 16 (5): 535–542. doi:10.1097/00001504-200309000-00008.
^ Chiang HM, Lin YH (2007). «Mathematical ability of students with Asperger syndrome and high-functioning autism» (PDF). Autism. 11 (6): 547–56. PMID 17947290. doi:10.1177/1362361307083259. Besøkt 6. mars 2009.
^ Herera S (25. februar 2005). «Mild autism has 'selective advantages'». CNBC. Besøkt 14. november 2007.
^ Gillberg C (2008). «Asperger syndrome—mortality and morbidity». I Rausch JL, Johnson ME, Casanova MF (eds.). Asperger's Disorder. Informa Healthcare. s. 63–80. ISBN 0-8493-8360-9.
^ Fombonne E, Tidmarsh L (2003). «Epidemiologic data on Asperger disorder». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 15–21. PMID 12512396. doi:10.1016/S1056-4993(02)00050-0.
^ ^a ^b Mattila ML, Kielinen M, Jussila K; m.fl. (2007). «An epidemiological and diagnostic study of Asperger syndrome according to four sets of diagnostic criteria». J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 46 (5): 636–46. PMID 17450055. doi:10.1097/chi.0b013e318033ff42.
^ Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N (1998). «Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report». J Intellect Disabil Res. 42 (4): 279–83. PMID 9786442.
^ Cederlund M, Gillberg C (2004). «One hundred males with Asperger syndrome: a clinical study of background and associated factors». Dev Med Child Neurol. 46 (10): 652–60. PMID 15473168. doi:10.1017/S0012162204001100.
^ Gillberg C, Billstedt E (2000). «Autism and Asperger syndrome: coexistence with other clinical disorders». Acta Psychiatr Scand. 102 (5): 321–30. PMID 11098802. doi:10.1034/j.1600-0447.2000.102005321.x.
^ ^a ^b ^c Baron-Cohen S, Klin A (2006). «What's so special about Asperger Syndrome?» (PDF). Brain Cogn. 61 (1): 1–4. PMID 16563588. doi:10.1016/j.bandc.2006.02.002.
^ Lyons V, Fitzgerald M (2007). «Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome?». J Autism Dev Disord. 37 (10): 2020–1. PMID 17917805. doi:10.1007/s10803-007-0382-4.
^ Osborne L (2002). American Normal: The Hidden World of Asperger Syndrome. Copernicus. s. 19. ISBN 0-387-95307-8.
^ Wing L (1991). «The relationship between Asperger's syndrome and Kanner's autism». I Frith U. Autism and Asperger syndrome. Cambridge University Press. s. 93–121. ISBN 0-521-38608-X.
^ Wing L (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychol Med. 11 (1): 115–29. PMID 7208735. doi:10.1017/S0033291700053332. Besøkt 15. august 2007.
^ Williams CC (2005). «In search of an Asperger». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 242–52. ISBN 1-84310-319-2. «The life prospects of people with AS would change if we shifted from viewing AS as a set of dysfunctions, to viewing it as a set of differences that have merit.»
^ Dakin CJ (2005). «Life on the outside: A personal perspective of Asperger syndrome». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 352–61. ISBN 1-84310-319-2.
^ Clarke J, van Amerom G (2008). «Asperger's syndrome: differences between parents' understanding and those diagnosed». Soc Work Health Care. 46 (3): 85–106. PMID 18551831. doi:10.1300/J010v46n03_05.
^ Allred S (2009). «Reframing Asperger syndrome: lessons from other challenges to the Diagnostic and Statistical Manual and ICIDH approaches». Disabil Soc. 24 (3): 343–55. doi:10.1080/09687590902789511.
^ [334] ^ Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability?». Focus Autism Other Dev Disabl. 17 (3): 186–91. doi:10.1177/10883576020170030801. Et foreløpig, fritt lesbart utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger's syndrome necessarily a disability?» (PDF). Cambridge: Autism Research Centre. Besøkt 2. desember 2008.

Eksterne lenker

Asperger's Syndrome i Open Directory Project

Mal:Pervasive developmental disorders Mal:Mental and behavioural disorders Mal:Featured article

[McPartland-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z ^æ ^ø ^å ^aa ^ab ^ac ^ad McPartland J, Klin A (2006). «Asperger's syndrome». Adolesc Med Clin. 17 (3): 771–88. PMID 17030291.

[Baskin-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Baskin JH, Sperber M, Price BH (2006). «Asperger syndrome revisited». Rev Neurol Dis. 3 (1): 1–7. PMID 16596080.

[ha-3] Asperger H; tr. and annot. Frith U (1991) [1944]. «'Autistic psychopathy' in childhood». I Frith U. Autism and Asperger syndrome. Cambridge University Press. s. 37–92. ISBN 0-521-38608-X.

[Woodbury-Smith-4] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Woodbury-Smith

[Klin-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Klin A (2006). «Autism and Asperger syndrome: an overview». Rev Bras Psiquiatr. 28 (suppl 1): S3–S11. PMID 16791390. doi:10.1590/S1516-44462006000500002.

[Wallis-6] Wallis C (2. november 2009). «A powerful identity, a vanishing diagnosis». The New York Times.

[NINDS-7] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NINDS

[Clarke-8] Clarke J, van Amerom G (2007). «'Surplus suffering': differences between organizational understandings of Asperger's syndrome and those people who claim the 'disorder'». Disabil Soc. 22 (7): 761–76. doi:10.1080/09687590701659618.

[ICD-10-F84.0-9] World Health Organization (2006). «F84. Pervasive developmental disorders». International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (10th (ICD-10) utg.). Besøkt 25. juni 2007.

[10] Lord C, Cook EH, Leventhal BL, Amaral DG (2000). «Autism spectrum disorders». Neuron. 28 (2): 355–63. PMID 11144346. doi:10.1016/S0896-6273(00)00115-X.

[Kasari-11] Kasari C, Rotheram-Fuller E (2005). «Current trends in psychological research on children with high-functioning autism and Asperger disorder». Curr Opin Psychiatry. 18 (5): 497–501. PMID 16639107. doi:10.1097/01.yco.0000179486.47144.61.

[12] Witwer AN, Lecavalier L (2008). «Examining the validity of autism spectrum disorder subtypes». J Autism Dev Disord. 38 (9): 1611–24. PMID 18327636. doi:10.1007/s10803-008-0541-2.

[13] «DSM-5 development». American Psychiatric Association. 2010. Besøkt 20. februar 2010.

[14] Landau E (11. februar 2010). «Move to merge Asperger's, autism in diagnostic manual stirs debate». CNN.

[15] Ghaziuddin M (2010). «Should the DSM V drop Asperger syndrome?». J Autism Dev Disord. PMID 20151184. doi:10.1007/s10803-010-0969-z.

[BehaveNet-16] American Psychiatric Association (2000). «Diagnostic criteria for 299.80 Asperger's Disorder (AD)». Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (4th, text revision (DSM-IV-TR) utg.). ISBN 0-89042-025-4. Besøkt 28. juni 2007.

[17] ttp://emedicine.medscape.com/article/912296-overview

[18] Allen D, Evans C, Hider A, Hawkins S, Peckett H, Morgan H (2008). «Offending behaviour in adults with Asperger syndrome». J Autism Dev Disord. 38 (4): 748–58. PMID 17805955. doi:10.1007/s10803-007-0442-9.

[19] South M, Ozonoff S, McMahon WM (2005). «Repetitive behavior profiles in Asperger syndrome and high-functioning autism». J Autism Dev Disord. 35 (2): 145–58. PMID 15909401. doi:10.1007/s10803-004-1992-8.

[RapinTS-20] Rapin I (2001). «Autism spectrum disorders: relevance to Tourette syndrome». Adv Neurol. 85: 89–101. PMID 11530449.

[21] Lyons V, Fitzgerald M (2004). «Humor in autism and Asperger syndrome». J Autism Dev Disord. 34 (5): 521–31. PMID 15628606. doi:10.1007/s10803-004-2547-8.

[22] Filipek PA, Accardo PJ, Baranek GT; m.fl. (1999). «The screening and diagnosis of autistic spectrum disorders». J Autism Dev Disord. 29 (6): 439–84. PMID 10638459. doi:10.1023/A:1021943802493.

[23] Frith U (2004). «Emanuel Miller lecture: confusions and controversies about Asperger syndrome». J Child Psychol Psychiatry. 45 (4): 672–86. PMID 15056300. doi:10.1111/j.1469-7610.2004.00262.x.

[EhlGill-24] Ehlers S, Gillberg C (1993). «The epidemiology of Asperger's syndrome. A total population study». J Child Psychol Psychiat. 34 (8): 1327–50. PMID 8294522. doi:10.1111/j.1469-7610.1993.tb02094.x.

[25] Polimeni MA, Richdale AL, Francis AJ (2005). «A survey of sleep problems in autism, Asperger's disorder and typically developing children». J Intellect Disabil Res. 49 (4): 260–8. PMID 15816813. doi:10.1111/j.1365-2788.2005.00642.x.

[Tani-26] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tani

[27] Rutter M (2005). «Incidence of autism spectrum disorders: changes over time and their meaning». Acta Paediatr. 94 (1): 2–15. PMID 15858952. doi:10.1080/08035250410023124.

[Mueller-28] Müller RA (2007). «The study of autism as a distributed disorder». Ment Retard Dev Disabil Res Rev. 13 (1): 85–95. PMID 17326118. doi:10.1002/mrdd.20141.

[29] Rinehart NJ, Bradshaw JL, Brereton AV, Tonge BJ (2002). «A clinical and neurobehavioural review of high-functioning autism and Asperger's disorder». Aust N Z J Psychiatry. 36 (6): 762–70. PMID 12406118. doi:10.1046/j.1440-1614.2002.01097.x.

[Arndt-30] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Arndt

[31] Happé F, Ronald A, Plomin R (2006). «Time to give up on a single explanation for autism». Nat Neurosci. 9 (10): 1218–20. PMID 17001340. doi:10.1038/nn1770.

[Just-32] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Just

[Iacoboni-33] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Iacoboni

[Foster-34] Foster B, King BH (2003). «Asperger syndrome: to be or not to be?». Curr Opin Pediatr. 15 (5): 491–4. PMID 14508298. doi:10.1097/00008480-200310000-00008.

[35] Szatmari P, Bremner R, Nagy J (1989). «Asperger's syndrome: a review of clinical features». Can J Psychiatry. 34 (6): 554–60. PMID 2766209.

[Gill-36] Gillberg IC, Gillberg C (1989). «Asperger syndrome—some epidemiological considerations: a research note». J Child Psychol Psychiatry. 30 (4): 631–8. PMID 2670981. doi:10.1111/j.1469-7610.1989.tb00275.x.

[Fitzgerald-37] Fitzgerald M, Corvin A (2001). «Diagnosis and differential diagnosis of Asperger syndrome». Adv Psychiatric Treat. 7 (4): 310–8. doi:10.1192/apt.7.4.310.

[leskovec-38] Leskovec TJ, Rowles BM, Findling RL (2008). «Pharmacological treatment options for autism spectrum disorders in children and adolescents». Harv Rev Psychiatry. 16 (2): 97–112. PMID 18415882. doi:10.1080/10673220802075852.

[39] Tantam D (2003). «The challenge of adolescents and adults with Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 143–63. PMID 12512403. doi:10.1016/S1056-4993(02)00053-6.

[40] Roy M, Dillo W, Emrich HM, Ohlmeier MD (2009). «Asperger's syndrome in adulthood». Dtsch Arztebl Int. 106 (5): 59–64. PMC 2695286 . PMID 19562011. doi:10.3238/arztebl.2009.0059.

[Klin-Volkmar-41] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Klin-Volkmar

[42] Khouzam HR, El-Gabalawi F, Pirwani N, Priest F (2004). «Asperger's disorder: a review of its diagnosis and treatment». Compr Psychiatry. 45 (3): 184–91. PMID 15124148. doi:10.1016/j.comppsych.2004.02.004.

[43] Attwood T (2003). «Frameworks for behavioral interventions». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 65–86. PMID 12512399. doi:10.1016/S1056-4993(02)00054-8.

[44] Krasny L, Williams BJ, Provencal S, Ozonoff S (2003). «Social skills interventions for the autism spectrum: essential ingredients and a model curriculum». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 107–22. PMID 12512401. doi:10.1016/S1056-4993(02)00051-2.

[Myles-45] Myles BS (2003). «Behavioral forms of stress management for individuals with Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 123–41. PMID 12512402. doi:10.1016/S1056-4993(02)00048-2.

[Towbin-46] Towbin KE (2003). «Strategies for pharmacologic treatment of high functioning autism and Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 23–45. PMID 12512397. doi:10.1016/S1056-4993(02)00049-4.

[47] Paul R (2003). «Promoting social communication in high functioning individuals with autistic spectrum disorders». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 87–106. PMID 12512400. doi:10.1016/S1056-4993(02)00047-0.

[48] Rao PA, Beidel DC, Murray MJ (2008). «Social skills interventions for children with Asperger's syndrome or high-functioning autism: a review and recommendations». J Autism Dev Disord. 38 (2): 353–61. PMID 17641962. doi:10.1007/s10803-007-0402-4.

[Newcomer-49] Newcomer JW (2007). «Antipsychotic medications: metabolic and cardiovascular risk». J Clin Psychiatry. 68 (suppl 4): 8–13. PMID 17539694.

[Chavez-50] Chavez B, Chavez-Brown M, Sopko MA, Rey JA (2007). «Atypical antipsychotics in children with pervasive developmental disorders». Pediatr Drugs. 9 (4): 249–66. PMID 17705564. doi:10.2165/00148581-200709040-00006.

[interrev-51] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn interrev

[52] Staller J (2006). «The effect of long-term antipsychotic treatment on prolactin». J Child Adolesc Psychopharmacol. 16 (3): 317–26. PMID 16768639. doi:10.1089/cap.2006.16.317.

[53] Stachnik JM, Nunn-Thompson C (2007). «Use of atypical antipsychotics in the treatment of autistic disorder». Ann Pharmacother. 41 (4): 626–34. PMID 17389666. doi:10.1345/aph.1H527.

[54] Blacher J, Kraemer B, Schalow M (2003). «Asperger syndrome and high functioning autism: research concerns and emerging foci». Curr Opin Psychiatry. 16 (5): 535–542. doi:10.1097/00001504-200309000-00008.

[55] Chiang HM, Lin YH (2007). «Mathematical ability of students with Asperger syndrome and high-functioning autism» (PDF). Autism. 11 (6): 547–56. PMID 17947290. doi:10.1177/1362361307083259. Besøkt 6. mars 2009.

[56] Herera S (25. februar 2005). «Mild autism has 'selective advantages'». CNBC. Besøkt 14. november 2007.

[57] Gillberg C (2008). «Asperger syndrome—mortality and morbidity». I Rausch JL, Johnson ME, Casanova MF (eds.). Asperger's Disorder. Informa Healthcare. s. 63–80. ISBN 0-8493-8360-9.

[58] Fombonne E, Tidmarsh L (2003). «Epidemiologic data on Asperger disorder». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 12 (1): 15–21. PMID 12512396. doi:10.1016/S1056-4993(02)00050-0.

[Mattila-59] Mattila ML, Kielinen M, Jussila K; m.fl. (2007). «An epidemiological and diagnostic study of Asperger syndrome according to four sets of diagnostic criteria». J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 46 (5): 636–46. PMID 17450055. doi:10.1097/chi.0b013e318033ff42.

[Ghaziuddin-60] Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N (1998). «Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report». J Intellect Disabil Res. 42 (4): 279–83. PMID 9786442.

[61] Cederlund M, Gillberg C (2004). «One hundred males with Asperger syndrome: a clinical study of background and associated factors». Dev Med Child Neurol. 46 (10): 652–60. PMID 15473168. doi:10.1017/S0012162204001100.

[62] Gillberg C, Billstedt E (2000). «Autism and Asperger syndrome: coexistence with other clinical disorders». Acta Psychiatr Scand. 102 (5): 321–30. PMID 11098802. doi:10.1034/j.1600-0447.2000.102005321.x.

[What'sSpecial-63] Baron-Cohen S, Klin A (2006). «What's so special about Asperger Syndrome?» (PDF). Brain Cogn. 61 (1): 1–4. PMID 16563588. doi:10.1016/j.bandc.2006.02.002.

[64] Lyons V, Fitzgerald M (2007). «Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome?». J Autism Dev Disord. 37 (10): 2020–1. PMID 17917805. doi:10.1007/s10803-007-0382-4.

[65] Osborne L (2002). American Normal: The Hidden World of Asperger Syndrome. Copernicus. s. 19. ISBN 0-387-95307-8.

[66] Wing L (1991). «The relationship between Asperger's syndrome and Kanner's autism». I Frith U. Autism and Asperger syndrome. Cambridge University Press. s. 93–121. ISBN 0-521-38608-X.

[67] Wing L (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychol Med. 11 (1): 115–29. PMID 7208735. doi:10.1017/S0033291700053332. Besøkt 15. august 2007.

[68] Williams CC (2005). «In search of an Asperger». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 242–52. ISBN 1-84310-319-2. «The life prospects of people with AS would change if we shifted from viewing AS as a set of dysfunctions, to viewing it as a set of differences that have merit.»

[69] Dakin CJ (2005). «Life on the outside: A personal perspective of Asperger syndrome». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 352–61. ISBN 1-84310-319-2.

[70] Clarke J, van Amerom G (2008). «Asperger's syndrome: differences between parents' understanding and those diagnosed». Soc Work Health Care. 46 (3): 85–106. PMID 18551831. doi:10.1300/J010v46n03_05.

[71] Allred S (2009). «Reframing Asperger syndrome: lessons from other challenges to the Diagnostic and Statistical Manual and ICIDH approaches». Disabil Soc. 24 (3): 343–55. doi:10.1080/09687590902789511.

[72] [334] ^ Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability?». Focus Autism Other Dev Disabl. 17 (3): 186–91. doi:10.1177/10883576020170030801. Et foreløpig, fritt lesbart utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger's syndrome necessarily a disability?» (PDF). Cambridge: Autism Research Centre. Besøkt 2. desember 2008.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]