Ceres (dvergplanet): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
RedBot (diskusjon | bidrag)
m r2.7.2) (robot Legger til: as:চেৰেছ
Cocu (diskusjon | bidrag)
utvider
Linje 9: Linje 9:


Det var [[Den Internasjonale Astronomiske Union|IAU]], Den Internasjonale Astronomiske Union, som tok stilling til dette. Ved siden av Ceres ble da også [[Pluto]], og [[Eris (dvergplanet)|Eris]] erklært å være dvergplaneter.
Det var [[Den Internasjonale Astronomiske Union|IAU]], Den Internasjonale Astronomiske Union, som tok stilling til dette. Ved siden av Ceres ble da også [[Pluto]], og [[Eris (dvergplanet)|Eris]] erklært å være dvergplaneter.

== Fysiske egenskaper ==
[[Fil:Moon and Asteroids 1 to 10.svg|thumb|left|Størrelsen til de første ti hovedbelteobjektene som bel oppdaget sammennelignet med jordens [[månen|måne]]. Ceres er helt til venstre.]]
[[Fil:Ceres Rotation.jpg|thumb|[[Hubble-teleskopet]]-bilder av Ceres, tatt i 2003–2004 med en oppløsning på ca. 30&nbsp;km. Opphavet til den lyse flekken er ukjent.<ref name="Hubble200527" />]]
Ceres er det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.<ref name="Rivkin2006"/> Massen er fastsatt ut i fra analyser av påvirkningen Ceres utøver på mindre asteroider, men resultatene varierer noe mellom forskerne.<ref name="Kovacevic2007" /> Gjennomsnittet for de tre mest presise verdiene er per 2008 9,4{{e|20}}&nbsp;kg.<ref name="Carry2008"/><ref name="Kovacevic2007"/> Med denne massen utgjør Ceres ca. en tredjedel av den estimerte massen på totalt 3,0&nbsp;±&nbsp;0,2{{e|21}}&nbsp;kg i asteroidebeltet,<ref name="Pitjeva2005" /> noe som tilsvarer ca. 4 % av massen til [[månen]]. Massen til Ceres er tilsrekkelig høy til at den har en nesten sfærisk form i [[hydrostatisk likevekt]].<ref name="Thomas2005"/> I motsetning er andre store asteroider som [[2 Pallas]],<ref name="Carry2007" /> [[3 Juno]]<ref name="Kaasalainen2002" /> og spesielt [[10 Hygiea]]<ref name="Barucci" /> kjent for å være noe uregelmessige i formen.

=== Indre struktur ===
Ceres' [[flattrykthet]] er uforenlig med et udifferensiert legeme, noe som indikerer at det består av en steinete kjerne omgitt av en iskald [[mantelen|mantel]].<ref name="Thomas2005" /> Den 100&nbsp;km tykke mantelen (23–28 % av Ceres masse; 50 % av [[volum]]et)<ref name="vann" /> inneholder anslagsvis 200&nbsp;millioner kubikkilometer med vann – noe som er mer [[ferskvann]] enn på jorden.<ref name="Carey2006" /> Dette resultatet støttes av observasjoner utført av [[Keck-observatoriet|Keck-teleskopet]] i 2002 og evolusjonær modellering.<ref name="Carry2008"/><ref name="McCord2005" /> Også overflateegenskapene og historien (slik som avstanden fra solen) peker mot tilstedeværelsen av [[volatiler|volatile materialer]] i Ceres' indre.<ref name="Carry2008" />

Alternativt kan formen og dimensjonene til Ceres kunne forklares av et indre som er porøst og enten delvis differensiert eller fullstendig udifferensiert. Tilstedeværelsen av et lag av bergarter over is ville vært gravitasjonelt ustabilt. Hvis noe av bergartene sank ned i et lag med differensiert is ville saltavleiringer blitt dannet. Slike avleiringer har ikke blitt oppdaget. Derimot er det mulig at Ceres ikke inneholder et stort isskall, men istedet ble dannet fra en asteroide med en vannholdig komponent. Henfallet av radioaktive isotoper kan kanskje ha vært utilstrekkelig i forhold til differensiering.<ref name="Zolotov2009" />

=== Overflate ===
Sammensetningen av overflaten på Ceres er stort sett lignende til [[C-type-asteroide]]r, men noen avvik finnes.<ref name="Rivkin2006"/>


== Bilder ==
== Bilder ==
Linje 19: Linje 32:


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Referanser|refs=
{{referanser}}
<ref name="Barucci">{{cite journal|doi=10.1006/icar.2001.6775|title= 10 Hygiea: ISO Infrared Observations |year=2002|last1=Barucci | first1 = M |journal = Icarus|volume=156|issue=1|page=202 |bibcode=2002Icar..156..202B}}</ref>

<ref name="Carey2006">{{cite news|url=http://space.com/scienceastronomy/050907_ceres_planet.html| title=Largest Asteroid Might Contain More Fresh Water than Earth|first=Bjorn|last=Carey| publisher=SPACE.com|date=7 September 2005|accessdate=2006-08-16| archiveurl = http://www.webcitation.org/62D6ITs0O | archivedate = 2011-10-05| deadurl=no}}</ref>

<ref name="Carry2007">{{cite journal|last=Carry|first=B.|coauthors=Kaasalainen, M.; Dumas, C.; ''et al.''|title=Asteroid 2 Pallas Physical Properties from Near-Infrared High-Angular Resolution Imagery|journal=ISO|accessdate=2011-09-04|year=2007|publisher= ESO Planetary Group: Journal Club |url=http://www.eso.org/sci/activities/santiago/projects/PlanetaryGroup/journal_club/slides/ESO.JournalClub-2007.08.14-BenoitCARRY.pdf |format=PDF}}</ref>

<ref name="Carry2008">{{cite journal|first=Benoit|last=Carry|coauthors=''et al.''|title=Near-Infrared Mapping and Physical Properties of the Dwarf-Planet Ceres|year=2007|month=November|journal=Astronomy & Astrophysics|volume=478|issue=1|pages=235–244|url=http://www2.keck.hawaii.edu/inst/people/conrad/nsfGrantRef/2007-arXiv-Benoit.Carry.pdf |format=PDF|doi=10.1051/0004-6361:20078166|bibcode=2008A&A...478..235C}}</ref>

<ref name="Hubble200527">{{cite web|author=J. Parker, P. Thomas, and L. McFadden|date=2005-09-07 |url=http://hubblesite.org/newscenter/newsdesk/archive/releases/2005/27/image/a|title=Largest Asteroid May Be 'Mini Planet' with Water Ice |publisher=NASA|accessdate=2012-07-03| archiveurl = http://www.webcitation.org/62D6HdxkR | archivedate = 2011-10-05| deadurl=no}}</ref>

<ref name="Kaasalainen2002">{{cite journal|last=Kaasalainen|first=M.|coauthors=Torppa, J.; Piironen, J.|title=Models of Twenty Asteroids from Photometric Data|journal=Icarus|volume=159|issue=2|pages=369–395|year=2002|doi=10.1006/icar.2002.6907| url=http://www.rni.helsinki.fi/~mjk/IcarPIII.pdf|format=PDF|accessdate=2009-06-25|bibcode=2002Icar..159..369K}}</ref>

<ref name="Kovacevic2007">{{cite journal |last = Kovacevic | first = A.| last2 = Kuzmanoski | first2 = M. |title = A New Determination of the Mass of (1) Ceres|journal=Earth, Moon, and Planets|volume=100 |issue = 1–2|pages=117–123 |year=2007 |doi=10.1007/s11038-006-9124-4|bibcode=2007EM&P..100..117K}}</ref>

<ref name="McCord2005">{{cite journal|last=McCord|first=Thomas B.| title=Ceres: Evolution and current state|journal=Journal of Geophysical Research|volume=110|issue=E5|page=E05009|year=2005|doi=10.1029/2004JE002244| bibcode=2005JGRE..11005009M}}</ref>

<ref name="Pitjeva2005">{{cite journal|last=Pitjeva|first=E. V.|title= High-Precision Ephemerides of Planets—EPM and Determination of Some Astronomical Constants |journal=Solar System Research|year= 2005|volume=39|issue=3|page=176|url=http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf|format=PDF|doi= 10.1007/s11208-005-0033-2|accessdate=2007-12-09|bibcode = 2005SoSyR..39..176P }}</ref>

<ref name="Rivkin2006">{{cite journal|last=Rivkin|first=A. S.|coauthors=Volquardsen, E. L.; Clark, B. E.|title=The surface composition of Ceres:Discovery of carbonates and iron-rich clays|journal=Icarus|volume=185|issue=2|pages=563–567 |year=2006|doi=10.1016/j.icarus.2006.08.022| url=http://irtfweb.ifa.hawaii.edu/~elv/icarus185.563.pdf|format=PDF|accessdate=2007-12-08|bibcode=2006Icar..185..563R}}</ref>

<ref name="Thomas2005">{{cite journal|first=P. C.|last=Thomas|coauthors=Parker, J. Wm.; McFadden, L. A.; ''et al.''|title=Differentiation of the asteroid Ceres as revealed by its shape|year=2005|journal=Nature|volume=437|pages=224–226|doi=10.1038/nature03938| bibcode=2005Natur.437..224T|pmid=16148926|issue=7056}}</ref>

<ref name="vann">0,72–0,77 vannfritt berg etter masse, per William B. McKinnon, 2008, [http://adsabs.harvard.edu/abs/2008DPS....40.3803M "On The Possibility Of Large KBOs Being Injected Into The Outer Asteroid Belt"]. ''American Astronomical Society,'' DPS meeting #40, #38.03 {{WebCite|url=http://www.webcitation.org/62D6Hmyrx|dato =2011-10-05}}</ref>

<ref name="Zolotov2009">{{cite journal| last=Zolotov | first=M. Yu. | year=2009| page=183| issue=1| title=On the Composition and Differentiation of Ceres| volume=204| journal=Icarus 204, 183–193| doi=10.1016/j.icarus.2009.06.011 | bibcode=2009Icar..204..183Z}}</ref>
}}


{{Solsystem}}
{{Solsystem}}
{{småplanetnavigatør|PageName=1 Ceres||2 Pallas}}
{{småplanetnavigatør|PageName=1 Ceres||2 Pallas}}
{{Astronomistubb}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Portal|Astronomi}}
[[Kategori:Dvergplaneter]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Vitenskap i 1801]]
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra romersk mytologi]]
{{Link AA|de}}
{{Link AA|de}}
{{Link UA|en}}
{{Link UA|en}}
{{Link UA|fr}}
{{Link UA|fr}}
{{Link UA|pt}}
{{Link UA|pt}}

{{Link UA|fr}}
{{Link UA|fr}}

[[Kategori:Dvergplaneter]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Vitenskap i 1801]]
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra romersk mytologi]]
{{Link AA|zh}}
{{Link AA|zh}}
{{Link AA|it}}
{{Link AA|it}}

Sideversjonen fra 3. jul. 2012 kl. 17:25

Ceres

Ceres sett fra romfartøyet Dawn
Oppdagelse[L 1]
Oppdaget avGiuseppe Piazzi
Oppdaget1. januar 1801
Oppkalt etterCeres
Småplanetnavn1 Ceres
Alternative navnA899 OF; 1943 XB
Kategoridvergplanet
hovedbeltet
Baneparametre[1]
Epoke 18. juni 2009
(JD 2455000.5)
Aphel445 410 000 km (2,98 AE)
Perihel382 620 000 km (2,56 AE)
Store halvakse414 010 000 km
2,76749 AE
Eksentrisitet0,075823
Midlere anomali95,9891°
Gjennomsnittsfart17,905 km/s
Inklinasjon10,593°[a]
Knutelengde80,3932°
Perihelargument72,5898°
Fysiske egenskaper
Diameter ved ekvator975,6 ± 1.8 km[L 2]
Radius ved ekvator487,3 ± 1.8 km[L 2]
Polradius454.7 ± 1.6 km
Overflatens areal2 850 000 km²
Masse943 000 000 000 000 000 000 kg[L 3]
Middeltetthet2,077 ± 0.036 g/cm³[L 2]
Gravitasjon ved ekvator0,28 m/s²
0,029 g[b]
Unnslipningshastighet0,51 km/s[b]
Siderisk rotasjonsperiode0,3781 døgn[3][L 4]
9,0744 timer
Rektascensjon ved Nordpolen19t 24m 0s[L 2]
291°
Deklinasjon ved Nordpolen59°[L 2]
Aksehelning[L 2]
Albedo0,09 ± 0.0033[L 5]
(geometrisk)
Overflatetemperatur min snitt max
Kelvin ? ~168 K[L 6] 235 K[L 7]


Absolutt størrelsesklasse3.36 ± 0.02[L 5]
Tilsynelatende størrelsesklasse 6.64–9.34 [c][L 8]
SpektralklasseC[L 9]
Vinkeldiameter 0.854–0.339″[b][d]

Ceres er en av dvergplanetene i vårt solsystem. Den fikk denne betegnelsen i august 2006, etter å ha blitt regnet som den største av asteroidene.

Ceres har en diameter på 950 km. Den er også den først oppdagede av asteroidene, og hadde derfor tallet 1 foran det offisielle navnet (1 Ceres). Den ble oppdaget i 1801 av den italienske munk og astronom Giuseppe Piazzi i Palermo. Den ligger i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Navnet kommer fra den romerske gudinnen Ceres.

Da Ceres ble oppdaget i 1801, mente Piazzi at det måtte være en planet. Senere ble det funnet mange mindre objekter i samme område, og disse ble etterhvert klassifisert som asteroider. Ceres var imidlertid stor sammenlignet med andre asteroider, og er nesten kuleformet, så den falt innenfor den definisjonen av en dvergplanet som astronomer vedtok under en konferanse i Praha i august 2006.

Det var IAU, Den Internasjonale Astronomiske Union, som tok stilling til dette. Ved siden av Ceres ble da også Pluto, og Eris erklært å være dvergplaneter.

Fysiske egenskaper

Størrelsen til de første ti hovedbelteobjektene som bel oppdaget sammennelignet med jordens måne. Ceres er helt til venstre.
Hubble-teleskopet-bilder av Ceres, tatt i 2003–2004 med en oppløsning på ca. 30 km. Opphavet til den lyse flekken er ukjent.[4]

Ceres er det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.[5] Massen er fastsatt ut i fra analyser av påvirkningen Ceres utøver på mindre asteroider, men resultatene varierer noe mellom forskerne.[6] Gjennomsnittet for de tre mest presise verdiene er per 2008 9,4×1020 kg.[7][6] Med denne massen utgjør Ceres ca. en tredjedel av den estimerte massen på totalt 3,0 ± 0,2×1021 kg i asteroidebeltet,[8] noe som tilsvarer ca. 4 % av massen til månen. Massen til Ceres er tilsrekkelig høy til at den har en nesten sfærisk form i hydrostatisk likevekt.[9] I motsetning er andre store asteroider som 2 Pallas,[10] 3 Juno[11] og spesielt 10 Hygiea[12] kjent for å være noe uregelmessige i formen.

Indre struktur

Ceres' flattrykthet er uforenlig med et udifferensiert legeme, noe som indikerer at det består av en steinete kjerne omgitt av en iskald mantel.[9] Den 100 km tykke mantelen (23–28 % av Ceres masse; 50 % av volumet)[13] inneholder anslagsvis 200 millioner kubikkilometer med vann – noe som er mer ferskvann enn på jorden.[14] Dette resultatet støttes av observasjoner utført av Keck-teleskopet i 2002 og evolusjonær modellering.[7][15] Også overflateegenskapene og historien (slik som avstanden fra solen) peker mot tilstedeværelsen av volatile materialer i Ceres' indre.[7]

Alternativt kan formen og dimensjonene til Ceres kunne forklares av et indre som er porøst og enten delvis differensiert eller fullstendig udifferensiert. Tilstedeværelsen av et lag av bergarter over is ville vært gravitasjonelt ustabilt. Hvis noe av bergartene sank ned i et lag med differensiert is ville saltavleiringer blitt dannet. Slike avleiringer har ikke blitt oppdaget. Derimot er det mulig at Ceres ikke inneholder et stort isskall, men istedet ble dannet fra en asteroide med en vannholdig komponent. Henfallet av radioaktive isotoper kan kanskje ha vært utilstrekkelig i forhold til differensiering.[16]

Overflate

Sammensetningen av overflaten på Ceres er stort sett lignende til C-type-asteroider, men noen avvik finnes.[5]

Bilder

Se også

  • Dawn, en ubemannet romferd som skal gå inn i bane rundt av Ceres i februar 2015.

Referanser

  1. ^ Yeomans, Donald K. (5. juli 2007). «1 Ceres» (engelsk). JPL Small-Body Database Browser. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 9. september 2012. —De opplistede verdiene ble avrundet på omfanget av usikkerhet (1-sigma).
  2. ^ «The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter» (engelsk). 3. april 2009. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 9. september 2012.  (produsert med bruk av Solex 10 skrevet av Aldo Vitagliano)
  3. ^ Williams, David R. (2004). «Asteroid Fact Sheet» (engelsk). Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 16. september 2012. 
  4. ^ J. Parker, P. Thomas, and L. McFadden (7. september 2005). «Largest Asteroid May Be 'Mini Planet' with Water Ice». NASA. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 3. juli 2012. 
  5. ^ a b Rivkin, A. S. (2006). «The surface composition of Ceres:Discovery of carbonates and iron-rich clays» (PDF). Icarus. 185 (2): 563–567. Bibcode:2006Icar..185..563R. doi:10.1016/j.icarus.2006.08.022. Besøkt 8. desember 2007. 
  6. ^ a b Kovacevic, A.; Kuzmanoski, M. (2007). «A New Determination of the Mass of (1) Ceres». Earth, Moon, and Planets. 100 (1–2): 117–123. Bibcode:2007EM&P..100..117K. doi:10.1007/s11038-006-9124-4. 
  7. ^ a b c Carry, Benoit (2007). «Near-Infrared Mapping and Physical Properties of the Dwarf-Planet Ceres» (PDF). Astronomy & Astrophysics. 478 (1): 235–244. Bibcode:2008A&A...478..235C. doi:10.1051/0004-6361:20078166. 
  8. ^ Pitjeva, E. V. (2005). «High-Precision Ephemerides of Planets—EPM and Determination of Some Astronomical Constants» (PDF). Solar System Research. 39 (3): 176. Bibcode:2005SoSyR..39..176P. doi:10.1007/s11208-005-0033-2. Besøkt 9. desember 2007. 
  9. ^ a b Thomas, P. C. (2005). «Differentiation of the asteroid Ceres as revealed by its shape». Nature. 437 (7056): 224–226. Bibcode:2005Natur.437..224T. PMID 16148926. doi:10.1038/nature03938. 
  10. ^ Carry, B. (2007). «Asteroid 2 Pallas Physical Properties from Near-Infrared High-Angular Resolution Imagery» (PDF). ISO. ESO Planetary Group: Journal Club. Besøkt 4. september 2011. 
  11. ^ Kaasalainen, M. (2002). «Models of Twenty Asteroids from Photometric Data» (PDF). Icarus. 159 (2): 369–395. Bibcode:2002Icar..159..369K. doi:10.1006/icar.2002.6907. Besøkt 25. juni 2009. 
  12. ^ Barucci, M (2002). «10 Hygiea: ISO Infrared Observations». Icarus. 156 (1): 202. Bibcode:2002Icar..156..202B. doi:10.1006/icar.2001.6775. 
  13. ^ 0,72–0,77 vannfritt berg etter masse, per William B. McKinnon, 2008, "On The Possibility Of Large KBOs Being Injected Into The Outer Asteroid Belt". American Astronomical Society, DPS meeting #40, #38.03 Arkivert 5. oktober 2011 hos WebCite
  14. ^ Carey, Bjorn (7 September 2005). «Largest Asteroid Might Contain More Fresh Water than Earth». SPACE.com. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 16. august 2006.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  15. ^ McCord, Thomas B. (2005). «Ceres: Evolution and current state». Journal of Geophysical Research. 110 (E5): E05009. Bibcode:2005JGRE..11005009M. doi:10.1029/2004JE002244. 
  16. ^ Zolotov, M. Yu. (2009). «On the Composition and Differentiation of Ceres». Icarus 204, 183–193. 204 (1): 183. Bibcode:2009Icar..204..183Z. doi:10.1016/j.icarus.2009.06.011. 



Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «L», men ingen <references group="L"/>-merking ble funnet
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet