Absolutt størrelsesklasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke. En stjernes absolutte størrelsesklasse er et tall M, som kan beregnes når en kjenner stjernens tilsynelatende størrelsesklasse m og hvor langt borte den er. Dersom dens avstand fra vårt solsystem uttrykt i parsecs er p, så er sammenhengen mellom absolutt og tilsynelatende størrelsesklasse gitt ved formelen:

\ M = m + 5 - 5*\lg(p),

der \lg står for logaritmen med grunntall 10.

Grunnen til at logaritmen opptrer, er at størrelseklassebegrepet ikke direkte uttrykker lysstyrken i Watt, men forholder seg til denne via en logaritmisk skala, slik at størrelsesklasseskalaen mest mulig skal følge loven om hvordan øyet naturlig vurderer synsinntrykk av forskjellig styrke.

En stjernes absolutte størrelsesklasse er intet annet enn det dens tilsynelatende størrelsesklasse ville ha vært, dersom den ble observert fra en standard avstand på 10 parsec.

Andre norske betegnelser for absolutt størrelsesklasse er absolutt størrelse, og absolutt lysstyrke. På fransk heter det «magnitude absolue», på tysk «absolute Helligkeit», på engelsk «absolute magnitude» og på nederlandsk «absolute helderheid».

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Polarstjernen har tilsynelatende størrelsesklasse 2,m12 og dens avstand fra vårt solsysteme er 460 lysår, som er 141 parsec. Dens absolutte størrelsesklasse blir da \ 2,12 + 5 - 5*\lg(141), d.v.s. M = −3,m6.

Se også under størrelsesklasse og parallakse.