Hopp til innhold

«Anna Karoline» (jekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Anna Karoline»
«Anna Karoline» på land i Bodøsjøen på 1970-tallet. (Nordlandsmuseets bildesamling)
Generell info
SkipstypeJekt
Bygget ved 
FlaggstatNorge: Norges flagg
SkrogKlinkbygd og plattgattet, påbygd kravellhud
Tekniske data[a]
Byggeår1876[1]
SkrogKlinkbygd og plattgattet, påbygd kravellhud
Lengde60 fot[2]
Bredde21 fot[2]
Dypgående6 fot uten last, 12/13 fot med last[2]
Seilareal23 alen (14,5 m) bredt og 33 fot (10,2 m) høyt
Lasteevne90 tonn d.w. (eller 100 favner ved)[2]
Mannskap5-6 mann
«Anna Karoline» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Anna Karoline» er en jekt (ofte kalt nordlandsjekt), bygget på Brataker i Mosvik i 1876 av jektskipper og båtbygger Gunerius Nielsen Brataker.[3] Hun ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954, og står nå utstilt i Jektefartsmuseet som ble åpnet i 2019[4] ved Bodøsjøen i Bodø.[5][6]

Jektene var i århundrer de viktigste frakteskutene som gikk langs Norskekysten, og «Anna Karoline» er en typisk representant for jektene som i århundrer bidro til å opprettholde handelen internt i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Bergen.

Jektas rolle i kystfarten

[rediger | rediger kilde]
Sammenligning mellom klinkbygde og kravellbygde båtsider.

Jekta var i bruk i fraktefart langs norskekysten fra 1600-tallet og til etter år 1900,[7] da bruken avtok sterkt og fartøyet ble bygget fra Hardanger i sør til Beiarn i nord.[7] På det meste seilte det rundt 200 jekter fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk.[8] Jektene hadde et særpreget utseende, og var robuste frakteskuter med stor kapasitet. Under gode forhold kunne seilasene gå relativt raskt, det er beretninger om seilaser fra Lofoten til Bergen på rundt tre døgn, altså en gjennomsnittsfart på rundt 8 knop.[9] Det er sannsynlig at båttypen har opprinnelse i norsk båttradisjon, men at også utenlandske skip har vært forbilde for jektene. Hos Store norske leksikon finnes denne definisjonen av nordlandsjekt:

Nordlandsjektene var klinkbygd og plattgattet, med høy opprettstående stevn. De fleste jekter var halvdekkede fartøyer og hadde alltid hus (veng) akterut. Masten var uten stag og var rigget med to råseil (storseil og toppseil)

Jektene var ikke så lette å håndtere, men de kunne romme mye last i forhold til materialene som ble brukt. Det er derfor trolig økonomiske grunner til at de ble så populære. De siste jektene ble bygget i Trøndelag. Etter hvert ble jektene erstattet av jaktene, som igjen ble erstattet av dampskipene.

I flere århundrer var jektene viktig for Nord-Norges handel med tørrfisk.[10] Hver jekt tok vanligvis to ganger årlig turen til Bergen med dette formål,[10] byen hadde i mange hundre år handelsmonopol på varer fra og til Nord-Norge.[11] I Bergen ble jekta tømt for fisk, og mannskapet kunne på returen ta med seg varer som var vanskelig eller umulig å produsere nordpå.

Anna Karolines livsløp

[rediger | rediger kilde]

Bygging og konstruksjonsendringer

[rediger | rediger kilde]

I 1876 ble «Anna Karoline» bygget for regning for klokker Arnt O. Eggen i Mosvik, og ytterøyningene Oluf Nøst og Ole Vandsvik.[12][2][13] Hun ble bygget på småbruket Brataker av jektskipper og båtbygger Gunerius Nielsen Brataker.[12]

Jekta bærer i dag preg av ulike reparasjoner og tilpasninger, som gjør det mulig å studere båtens utviklingstrekk. «Anna Karoline» var opprinnelig klinkbygd og uten fast dekk (flaker).[14] I 1890 havarerte jekta på Kirangrunnen, og hun ble så slept til Trondheim hvor skroget utvendig ble høvlet ned, og det ble lagt glatt kravellhud utenpå.[2] Derfor kan man i dag se at jekta både har klinkerhud og kravellhud. «Anna Karoline» fikk nye eiere i 1903, de satte inn en 16 hk «Kelvin» motor som hjelpemaskin.[2]

Etter et havari i Bodø i 1908 ble hun tatt opp på slipp og reparert.[14] Tidligere hadde hun hatt lasteflaker, men under reparasjonen i 1908 fikk hun nytt, fast dekk.[14] I 1916 fikk hun innsatt en 30 hk «Avance» motor.[14]

«Anna Karoline» hadde full seilføring fram til 1932, men ble så avrigget.[14] Samme år ble det foretatt en større reparasjon av skroget. Hun fikk blant annet ny akterspeil, det ble også byttet dekk akter og forut.[15]

På 1950-tallet ble hele skroget over vann fornyet.[15] Da hun ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954, ble det støpt fundamenter under fartøyet, samt utført nødvendige reparasjoner og impregnering av båten.[15]

[rediger | rediger kilde]

Navnet «Anna Karoline» er laget på bakgrunn av fornavnene til de tre første eierne, som het Arnt, Kristian og Ole.[6][2]

Drift

[rediger | rediger kilde]

«Anna Karoline» tjente som fraktebåt i alle de år hun var i trafikk. Bruksområdet har variert fra eier til eier, årstider og avhengig av hvor jekta var stasjonert geografisk. I perioden Ole Vandsvik hadde eierinteresser i «Anna Karoline», startet året med at båten dro til Lofoten for å kjøpe fisk.[14] Fisken ble saltet ombord, før de i mai returnerte til Kiran i Roan hvor de tørket fisken på bergene hos Ole Vandsvik.[14] Mens tørkingen foregikk var jekta i fraktefart, med trelast fra Namsen og nordover.[14] Når fisken var ferdig tørket, ble båten fylt til randen med klippfisk, før turen gikk til Bergen.[14] Ellers ble jekta brukt til sildetransport og som lossement under sildefiske.[14]

Ei jekt med tørrfisk i Sandviken i Bergen. Fotografi tatt en gang mellom 1870 og 1890

Etter at Johan Bjørvik og Ole Schiefloe kjøpte «Anna Karoline», ble hun benyttet som ekspedisjonsfartøy, hovedsakelig på Lofoten.[2] Hun seilte nordover i januar og hadde i mange år stasjon på Tinn i Lofoten.[2] Firmaet hadde utsalg ombord av blant annet kolonialvarer og fiskeredskaper.[2] Samtidig som hun ble benyttet som flytende landhandel under Lofotfiske, ble det foredlet fisk og rogn ombord.[2] Når våren kom gikk turen sørover med last til Bergen eller Trondheim, før de returnerte til Lofoten etter ny fiskelast.[14]

Jekta ble solgt videre i 1903. I 1908 kom «Anna Karoline» til Namsos under eie av Julius Pedersen og disponent Schiefloe.[14] Der ble hun hovedsakelig benyttet til frakt av trelast, fra Trøndelag og nordover til Nordland og Troms.[14] «Anna Karoline» hadde også samme bruksområde under eie av Spillum Dampsag & Høvleri.[14]

I 1929 ble jekta kjøpt av firmaet J. Angell & Sønner i Hopen i Lofoten.[14] Hun var i bruk både sommer og vinter. Om vinteren tjente «Anna Karoline» som saltefartøy og til trandamping; dette ble hun også benyttet til i Finnmark om våren.[15] Om sommeren transporterte jekta guano og tørrfisk fra Nordland og Troms sørover til Møre og Bergen.[15]

På museum

[rediger | rediger kilde]

«Anna Karoline»s siste anløpssted var Bodøsjøen utenfor Bodø sentrum, hvor hun kom i 1959.[16] Der ble hun landsatt, og fikk solide fundamenter. I vel 30 år hadde hun tak over seg, som beskyttelse mot vær og vind. Etter hvert ble det også bygd vegger rundt «Anna Karoline», og i to tiår stod hun inne i et skur.[16]

Det var Salten Museum som eide jekta, og i 2009 sa museet seg positive til å la fartøyet bli flyttet til Lofoten for å bli bevart der, ettersom det så langt ikke var lyktes å få midler til å ta vare på «Anna Karoline» i Bodø.[17]

I 2015 bevilget bystyret i Bodø penger til et nytt jektemuseum.[18] Senere samme år stilte Nordland fylkeskommune seg positiv til å medfinansiere byggingen.[19]

I 2016 ble grunnstein for Norsk Jektefartsmuseum lagt ned i Bodøsjøen friluftsmuseum.[20] Den 22. juni 2019 åpnet det nye Jektefartsmuseet. Der er jekta Anna Karoline hjertet i utstillingen; hun har gjennomgått noe restaurering og ikke minst fått mast, rigg og seil igjen. Det nye museumsbygget rommer to utstillingshaller der publikum får lære om jektefartens historie, i tillegg til restaurant, konferansesal og museumsbutikk.

Bakgrunn for at Nordland fylkesmuseum kjøpte «Anna Karoline» var nettopp å dokumentere jekta som fartøy og selve jektefarten.[21] Opprinnelig kjøpte Nordland fylkesmuseum i 1939 jekta «Brødrene» til dette formålet.[21] «Brødrene» ble sendt til Rognan for å foreta nødvendige reparasjoner, men julaften 1940 ble den revet løs fra fortøyningen under en storm, og drev i fjæra.[21] På grunn av krigen var det dessverre ikke mulig å berge vraket, så jekta gikk tapt, til tross for at den ikke hadde fått vesentlige skader av grunnstøtingen.[21]

Den er det eneste større norske tradisjonelle lasteførende fartøy fra etterreformatorisk tid som en kan si befinner seg helt innenfor den norske byggetradisjonen

Førstekonservator Johan Kloster ved Norsk Sjøfartsmuseum om «Anna Karoline»[22]

Ønsket om å dokumentere jekta som fartøy og jektefarten var fortsatt til stede, og etter krigen ble Nordland fylkesmuseum oppfordret til å kjøpe en ny jekt. Den eneste originale bevarte jekt var «Anna Karoline».[2] Det er i dag tre andre jekter i Norge. Det er den nybygde kopien av jekta «Brødrene», samt jekta «Pauline», sistnevnte så sterkt reparert at hun er langt unna opprinnelig stand. Begge disse er kravellbygde, og i flytende stand – i motsetning til «Anna Karoline» som er landsatt. «Holvikjekta» på Vestlandet er også satt på land og i likhet med «Anna Karoline» er også denne klinkbygd.[23]

Liste over eiere

[rediger | rediger kilde]
  • 1876 – Bygd på regning for klokker Arnt O. Eggen, Oluf Nøst og Ole Vandsvik[2]
  • 1889 – Ole Vandsvik
  • 1890 – Ole Vandsvik og Ole Lund
  • Ukjent årstall – Ole Vandsvik, Ole Lund og Nils Wandsvik
  • Ukjent årstall – Nils Wandsvik og Ole Vandsvik
  • Ukjent årstall – Herr Oliver Fossum, Trondheim
  • 1903 – Johan Bjørvik, Trondheim og Ole Schiefloe, Namsos
  • 1908 – Julius Pedersen og disponent Schiefloe
  • 1922 – Spillum Dampsag & Høvleri, (P.Torkildsen & co)
  • 1929 – J. Angell & sønner, Hopen i Lofoten
  • 1954 – Kjøpt av Nordland fylkesmuseum

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gøthesen, 1980, s. 32
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Jektesaken», s. 26-27
  3. ^ Pedersen, Bjørn (2019). Jekta : eventyrets farkost. Trondheim: Museumsforlaget. ISBN 978-82-8305-077-6. OCLC 1127980593. 
  4. ^ «Jektefartsmuseets åpningshelg 22. – 23. juni 2019». nordlandsmuseet.no. Arkivert fra originalen 22. juni 2019. Besøkt 22. juni 2019. 
  5. ^ «Om oss». jektefart.no (på norsk). Jektefartsmuseet. Besøkt 19. april 2023. 
  6. ^ a b «Nordlandsjekta Anna Karoline». jektefart.no (på norsk). Jektefartsmuseet. Besøkt 19. april 2023. 
  7. ^ a b Gøthesen, 1980, s. 9-11
  8. ^ Gøthesen, 1980, s. 7
  9. ^ Gøthesen, 1980, s. 20-21
  10. ^ a b Gøthesen, 1980, s. 35
  11. ^ Gøthesen, 1980, s. 36
  12. ^ a b «Nordlandsjekta Anna Karoline». jektefart.no (på norsk). Besøkt 19. april 2023. 
  13. ^ Berg, Svein (1994). Gårds- og brukerhistorie Mosvik. Mosvik kommune, Bygdeboknemnda. s. 117. 
  14. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Jektesaken», s. 28-29
  15. ^ a b c d e «Jektesaken», s. 30-31
  16. ^ a b 'Vil redde «Anna Karoline»', artikkel fra NRK 10. november 2010
  17. ^ Pedersen, Bjørn Tore (15. juni 2009). «- De forstår at jekta er en skatt». NRK. Besøkt 26. april 2023. «- Først og fremst er det hyggelig at det er krefter i Lofoten som faktisk forstår hva slags skatt Anna Karoline er og som har lyst å ta vare på denne skatten. I tillegg ser de markedmessige muligheter i et slikt prosjekt, sier direktør Harry Ellingsen ved Salten Museum. | Det er Salten Museun som eier jekta.» 
  18. ^ Forland, Gisle (12. februar 2015). «Ønsker å bruke 30 millioner på nytt jektemuseum». NRK. Besøkt 26. april 2023. 
  19. ^ NRK (2. juni 2015). «Fylket sier ja til å bidra til jektemuseum». NRK. Besøkt 26. april 2023. «I snart 60 år har hun stått på land i Bodøsjøen. Mesteparten av tiden skjult inne i et stort lagerskur. Men nå ser det ut til at jekta «Anna Karoline» kan få et langt bedre husvære. | I dag kom nemlig meldingen om at Nordland fylkeskommune er positiv til å medfinanisere et Jektefartmuseum i Bodøsjøen. | – Dette er veldig godt nytt for Nordlandsmuseet og alle de som har arbeidet for å realisere prosjektet, sier direktør Morten Steffensen ved Nordlandsmuseet.» 
  20. ^ Nygård, Øystein (15. juli 2016). «La grunnstein for jektefartsmuseum: – Er starten på en ny epoke». NRK. Besøkt 26. april 2023. 
  21. ^ a b c d «Jektesaken», s. 25
  22. ^ Prosjekt jektemuseum, Nordlandsmuseets nettsider
  23. ^ Holvikejekta Arkivert 10. september 2014 hos Wayback Machine., fra Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Anna_Karoline»_(jekt)&oldid=24280804»