Plattgatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jekta Anna Karoline, på land ved Bodø, typisk plattgatt akterende

Plattgatter er kystbefolkningens navn på båter med relativt flatt akterspeil. Dette i motsetning til snekkefasong som er spiss eller avrundet i begge ender av vannlinjen og derfor kalles spissgatter.

Plattgatter finnes som eiker og joller fra langt tilbake. Som skip ble de fremherskende fra middelalderen av, som kogger, galeaser, manowarer.

De moderne plattgattere[rediger | rediger kilde]

Den moderne plattgatteren fikk en skrogsform som gjorde større hastighet mulig, tidligere hadde man gjort bruk av det såkalte deplasementsskroget som går gjennom vannet for å oppnå høy hastighet. Men det viste seg utilstrekkelig fordi skroget måtte være langt og skarpt.

Den nye skrogsformen skapte en planende effekt, på grunn av den flate bunnen i akterskipet og den tverre akterenden. Trykkreftene som oppstod mot båtens bunn i høy hastighet, løftet båten opp av vannet og økte fartspotensialet. Skrogets vekt og fremdriftskraften er bestemmende for om båten skal oppnå høyere fart.

Det var allerede oppfunnet rundt 1872 trolig av C.M. Ramus i England som oppdaget den planende effekten i sine eksperimenter med en rakettdrevet modell. Det var først med den flersylindrede bensinmotorens ankomst at hans idé var mulig å realisere og etter århundreskiftet ble det fart i konkurransen om å skape den hurtigste båten. Det var særlig franskmenn, amerikanere og engelskmenn som arbeidet med slike båter.

Flere typer åpne plattgattere ble etter hvert bygd i Norge der krav til sjødyktighet og komfort er gitt høyere prioritet enn stor fart. De første importerte eksemplarene av plattgattere kom til Norge før den første verdenskrig. De fleste trebygde plattgattere i Norge er kravellbygd, men det finnes en variant av båttypen runabout som ble den første klinkbygde plattgatter, «Terna» eller «Aasterna».

Småbåter er i dag ofte plattgattere og spesielt hurtiggående. Mange erfarne sjøfolk er betenkte, siden en bråstopp fra høy hastighet kan gi en kraftig etterdønning som lett kan bli stor nok til at den slår inn over akterspeilet.

Plattgattede båttyper[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gøthesen, Gøthe (1997): Motorbåten; Fra snekke til motorkrysser, fra ferieferd til smuglertokt, ISBN 82-00-22771-5