Brukerdiskusjon:Nordfra

Velkommen!

Hei, Nordfra, og velkommen til Wikipedia på bokmål og riksmål. Her er noen lenker du kan få bruk for:

Velkommen

• Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Hvordan man redigerer en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Hjelp-portalen – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Opphavsrett, Objektivitet, Konsensus, Wikikette, Hva Wikipedia ikke er – grunnleggende prinsipper for Wikipedia
• Ofte stilte spørsmål om bilder – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt.

Hvis du har spørsmål kan du stille de til meg her.

English: If you don’t understand or you can’t write in Norwegian, and you want to tell us something, please visit the Embassy, or contact me here. Deutsch: Wenn Sie Norwegisch nicht verstehen oder nicht schreiben können und Sie bei uns mitreden möchten, dann besuchen Sie bitte die Botschaft. Sie können mir kontakten hier, bitte auf Englisch. Español: Si no comprende o no sabe escribir en noruego y desea comunicarse con nosotros, por favor, acuda a la Embajada. También puede escribirme aquí, pero en Inglés, por favor.

Med vennlig hilsen Eivind 31. jan 2008 kl. 10:11 (CET)

Invitasjon til underprosjekt

Underprosjektets logo

Du er herved invitert til å bli med i underprosjektet om språk. Prosjektet søker både å øke antall artikler relatert til språk, og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Prosjektet vil også utbedre infrastrukturen relatert til språkartiklene, som kategorioppsettet og maler som er brukt. Bli med om du vil, det er ingen tvang! Jon Harald Søby 13. apr 2008 kl. 15:31 (CEST)

Mehamn

Hei. Referansen du la inn om Mehamn er nok ikke helt riktig. Du refererer til en utgave av Dagbladet som ikke har kommet ut enda... Har du riktig referanse? 3s 28. apr 2008 kl. 10:07 (CEST)

3s 29. apr 2008 kl. 11:03 (CEST)

«Sønnens kommentar»

Hei! Har du referanse på sønnens kommentar angående Adolf Eichmanns død? Tror det kunne vært kjekt å ha med – men om du ikke har direkte, går det greit. Tenker på det du la til her. Mvh. Mewasul (d) 19. mai 2008 kl. 22:22 (CEST)

Anførselstegn

Hei! Vi bruker «», ikke ", jeg ser du har brukt det flere ganger i Josef Goebbels. Du finner dem i linjen med knapper rett over redigeringsvinduet. ;) — H92 (d · b · @) 28. mai 2008 kl. 15:29 (CEST)

Se også stilmanualen vår, ref dine redigeringer i Herman Göring og i en rekke andre artikler. Boktitler i kursiv, sitater i norske anførselstegn og helst ISBN-nummer på bøkene. --PaulVIF 29. mai 2008 kl. 14:34 (CEST)

Petter Dass

Flott arbeid med Petter Dass! Kanskje kunne de to bildene i Galleriet heller spres gjennom artikkelen? --Finn Bjørklid 31. mai 2008 kl. 17:32 (CEST)

Forhåndsvisning

Hei, og takk for dine bidrag! Til høyre for lagreknappen har du forhåndsvisningsknappen. Om du vennligst kan bruke den og se over hva endringene dine gjør med artikkelen du arbeider på slipper vi så mange oppføringer i historikken, og patrollerene slipper å godkjenne så mange endringer.

mvh Candyman777 3. jun 2008 kl. 15:34 (CEST)

Belzec‎

Hei, om du kommer borti nederlandskspråklige kilder kan det være jeg kan hjelpe deg litt ;) Noorse 3. jun 2008 kl. 15:53 (CEST)

Hei, av en eller annen grunn er en av sidene du bruker som referanse sperret av wikipedias spam-liste. Dette gjelder (iallefall) www.holocaustresearchproject.org. Hvorfor vet jeg ikke. Jeg stusser også litt på 2 av referansene dine:

• «Opplysninger om de overlevende stammer fra etterforskeren Robin O'Neil, som har lagt dem ut på nettet» - i så fall, har du en link til siden de er lagt ut på?
• Om du linker til infomasjon på HRP, kan du lenke direkte til siden du henter informasjonen fra?

— Kagee 17. jun 2008 kl. 17:23 (CEST)

Fotnoter

Om Stalin-endringene: Du må ikke skrive "samme", "ibid.", "op.cit." eller lignende i fotnoter på wikipedia. Straks andre brukere skulle omredigere, eller kanskje skrive inn en setning med egen og annerledes fotnote, blir en slik henvisning helt misvisende. Gjenta rett og slett teksten. Ctande 2. aug 2008 kl. 15:07 (CEST)

Beijing

Spennende avsnitt du la til der. Noe er likt med det øverste avsnittet under den samme overskriften, tror du du får satt dem sammen på en eller annen måte? — H92 (d · b · @) 23. aug 2008 kl. 14:13 (CEST)

¹⁴C, ¹⁴₆C og C-14

Hei, flott at du har tatt deg en titt på artikkelen om Karbondatering, men hvis du var usikker på hvordan det skule skrives er det greit å legge inn en kommentar på diskusjonssiden noen dager før du endrer alt. Bruker:Ingvald_Straume gjorde den motsatte endringen av det du gjorde 9. juni 2006 så det var kansje en grunn til at det sto som det gjorde. En rask titt på engelsk wikipedia bekrefter at de også skriver ¹⁴C fordi isotoper skrives på den måten. Du har riktignok rett i at metoden omtales som c-fjorten metoden og gjerne kan skrives C-14. Ellers er det kjempeflott at du hjelper wikipedia med å få inn flere referanser. Det trenger vi virkelig. Ivarne 19. okt 2008 kl. 22:02 (CEST)

The Spectator

The Spectator har fått tillegget 1711 i tittelen for å skille den fra hovedartikkelen om The Spectator, nemlig denne: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Spectator_(1828). Hovedartikkelen finnes ennå ikke på norsk, så det kan virke litt rart. Du fikser det med å skrive [[The_Spectator_1711|The Spectator]]. Fint om du kan lage noen mellomavsnitt på Claus Fasting.
Vidariv 16. jan 2009 kl. 13:04 (CET)

Om slaveri

Hei. Jeg ser du har lagt inn det som står i Begrav lenkene om den anglikanske kirkens slaveriplantasje. Det står mye annet om den anglikanske kirke også i denne boken, nemlig at svært mange av dem som var aktive i arbeidet med å fjerne slaveriet var anglikanske geistlige. Slik det står nå, er det ikke representativt verken for boken eller historien. Et annet poeng med denne boken, er at forfatteren ikke forstår det teologiske og kirkehistoriske bakteppet han skriver om fullt ut. Han virker også svært opptatt av å stemple den anglikanske kirke som en slavedriverkirke, ved å omtale denne ene plantasjen svært ofte, og la den stå som kirkens «posisjon», mens de anglikanske geistlige som jobbet aktivt mot slaveriet blir fremstilt som enkeltpersoner. Det er en god bok, men på enkelte områder, særlig i dette temaområdet, er den ubalansert. Jeg vil be deg om å se over dette en gang til, da det rett og slett ikke er historisk korrekt å la det stå slik, selv om det du beskriver er en faktisk historisk sannhet. Det er bare mye som er utelatt. Det er heller ikke naturlig at noe som skjedde for så lenge siden skal få en såpass stor plass i forhold til størelsen på artikkelen. Det fremstår rett og slett som et sverteforsøk, særlig med beskrivelsen av «glødende jern», som igjen er historisk korrekt, men kanskje ikke helt på sin plass her. Jeg ville fjernet hele avsnittet og tenkt en gang til om a) dette er en historisk riktig fremstilling av hva som faktisk skjedde, b) om ikke det er mye annet som står om den anglikanske kirke i den samme boken som fortjener å være med, c) om hendelser på 1700-tallet er naturlig å ha med i en artikkel som brotsett fra dette omhandler formalia? MVH 3s 22. jan 2009 kl. 15:16 (CET)

Jeg hadde satt stor pris på om du kunne svare på min henvendelse. Den siste tekstbolken og redigeringsforklaringen din, gjør at det fremstår enda mer som en svertekampanje. Hvorfor mener du denne lille delen av historien skal få så stor plass i denne artikkelen? 3s 25. jan 2009 kl. 19:10 (CET)

Hei Kvent :) Jeg ble bedt om å blande meg litt inn her, og jeg har skrevet hva jeg mener, gjør og hvorfor her. Håper du kan være enig - og om ikke, håper jeg du sier litt om hva du ikke er enig i ;) Noorse 28. jan 2009 kl. 11:49 (CET)

Jeg fjernet i hvert fall teksten hvor det nevnes enkelttilfeller av slaveri. Hvis teksten skulle nevnt alle kjente slike forhold, vil den ikke hatt noen ende. Artikkelen skal omhandle slaveri i sin helhet. --Eivind (d) 29. jan 2009 kl. 11:27 (CET)

Hei

Hvem er Rolf Thiel? Christian G 27. feb 2009 kl. 04:02 (CET)

Bartolomeus Voet

Har du en bedre referanse om at det ble brukt skytevåpen i 1429 ? At det er nevnt på en privat nettside til et skytterlag er ikke akkurat en solid referanse. Mvh KEN 30. mar 2009 kl. 15:04 (CEST)

Kaloribehov - eller inntak?

Interessant tilføyelse du har gjort på Norge under andre verdenskrig. Men er det virkelig kaloriBEHOV tallene viser? Ikke kaloriINNTAK? Man skulle jo tro et menneskets behov er konstant, mens mengden vi spiser nødvendigvis varierer med tilgang. Jeg bare undrer. mvh Gams 20. jul 2009 kl. 16:27 (CEST)

Referanser

Hei. Kunne du lagd egne overskrifter for referanser i stedet for å bare legge dem inn i de eksterne lenkene? Eksterne lenker og referanser er to helt forskjellige ting, og det er rotete og litt forvirrende å blande dem. Takk. Mvh 3s 22. aug 2009 kl. 19:15 (CEST)

Første sau i Noreg

Hei! Takk for lenken til artikkelen om helleren i Tamsau. Kjenner du til kor gamle saueknoklene vart datert til å vere? Bevegelsesmengde 22. aug 2009 kl. 23:01 (CEST)

Navn på Iona

Hei Kvent, jeg la nettopp en kommentar på Diskusjon:Iona vedrørende navnet på øya Iona, hvor du har lagt inn variantene «Hii eller I» med referanse til Ted Olsens bok. Jeg tror Olsen tar feil her, og om du ikke har sterke motforestillinger har jeg lyst til å bytte ut dette, jfr. diskusjonssiden. Beste hilsen, Finn Rindahl ^disk. 16. sep 2009 kl. 22:59 (CEST)

Her lukter det dansk!

Herlig! Husker ikke om det sto i artikkelen da jeg endret den, men utsagnet gjør seg så absolutt der! Vennlig hilsenAnne-Sophie Ofrim 6. des 2009 kl. 16:49 (CET)

Nils Klims reise til den underjordiske verden

Hei, Holbergs eneste roman er en samfunnssatirisk fabel i tradisjonen etter Jonathan Swift og Thomas More. Når du fyller på med biografisk materiale om «den virkelige Nils Klim», så er det en grov perspektivforskyvelse av hva som er interessant ved boken. Jeg har merket artikkelen med {{opprydding}} og vil be om at du rydder opp i dette stoffet som du har lagt til, og gir det en proporsjonal betydning. 6-10 linjer burde være mer enn tilstrekkelig. Mvh MHaugen 2. jan 2010 kl. 11:06 (CET)

At den virkelige Nils Klim har lite eller ingenting å gjøre i den artikkelen, burde de fleste være enige i. Men jeg stiller spørsmålstegn ved Morten Haugens håndtering av denne saken. Han går over streken med klar margin. Hvor er hans manerer og fintfølelse? Når han messer i vei om hva som er «absurd og urimelig» og anvender andre ufine karakteristikker, virker det både arrogant og nedlatende, og selv står jeg igjen med svært lite respekt for denne mannen. Dersom Wikipedia-samfunnet går god for den slags oppførsel, er ikke dette et sted som inviterer brukere til innsats.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.177.150.200 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Romaner som kilde for faktastoff

Vi kan ikke bruke romaner som kilde for faktaopplysninger i artiklene våre. I romaner blir fakta ofte tøyet og endret på, av og til diktet opp, for å passe/underbygge det som blir sagt. Det er selvsagt helt greit i romanens sammenheng, men gjør at vi ikke kan bruke dem som kilde for våre artikler. Det kan godt hende at alt jeg har tilbakestilt nå i og for seg er riktig. Da kan det kanskje føres inn igjen, men da med skikkelige kilder. 3s 3. aug 2010 kl. 15:55 (CEST)

Jeg har ikke oppgitt noen roman som kilde for det jeg skriver, og skjønner ikke hva det siktes til her. Som jeg har opplyst i referanselisten, er det Sigrun Slapgards biografi "Dikterdronningen" som er kilden. En biografi er ingen fiksjon, og jeg har aldri sett Slapgards bok omtalt med annet enn respekt noe sted. --Kvent 4. aug 2010 kl. 11:11 (CEST)

Jeg snakker om disse diff'ene [1],[2],[3],[4],[5] der du viser til Robert Harris' Lustrum og Daniel Mendelsohns Forsvunnet som kilde for opplysningene du skrev inn. 3s 4. aug 2010 kl. 11:45 (CEST)

Opplysningene fra "Lustrum" er hentet fra det forklarende forordet, som ikke inngår i romanen, men forklarer den historiske bakgrunnen. Når det gjelder "Forsvunnet", er ikke den heller noen fiksjon, men Mendelssohns selvbiografiske beretning om hvordan han sporet familiemedlemmer som forsvant under 2.verdenskrig ("seks av seks millioner"). Romantekster er selvsagt uegnet som kildemateriale, jeg er enig i det. --Kvent 4. aug 2010 kl. 12:23 (CEST)

Wapedia

Wapedia er en versjon av wikipedia, tilpasset til å leses på mobiltelefoner. Jeg håper du forstår at wikipedia ikke kan brukes som kilde til wikipedia, det ville føre til en absurd sirkel av liksomkilder. Jeg har fjernet henvisningene til wapedia fra artikkelen om Ovid. Hvis det trengs, får du eventuelt lete opp andre kilder. Mvh M Haugen 19. jan 2011 kl. 13:21 (CET)

Place de la Bastille

Rotter på raid. Du store all verden! Ler høyt! Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 16. feb 2011 kl. 17:02 (CET)

Apokalypse

I artikkelen Apokalypse skrev du at Johannes åpenbaring «anerkjennes av nesten alle kristne kirkesamfunn, og er dermed den viktigste apokalypsen i historien». Jeg er svært nyskjerrig på hvilke kristne kirkesamfunn som ikke «anerkjenner» Johannes åpenbaring. Men du vet sikkert noe?

I tillegg må jeg be deg forklare hva du mener med at Første Enoksbok bare er «godkjent av Den etiopiske kirke.» Hva betyr en slik godkjenning?? Betyr det at f.eks. at paven ikke tror at denne teksten finnes; eller at den norske kirkes biskoper bannlyser alle som leser i den!? Mvh --M Haugen 10. mar 2011 kl. 19:08 (CET)

Skrifter godkjent av den norske kirke, finner du i den protestantiske Bibelen, og det vet du nok også. 1. Enoksbok tilhører ikke den norske kirkes kanon. Den regnes som jødisk apokalyptikk. Johannes' åpenbaring er den eneste apokalyptikk i Bibelen, og den kom bare med under tvil. Luther tok avstand fra den. Den etiopiske kirke har 1. Enoksbok i sin kanon uten at jeg kjenner grunnen til det.

Paven og den norske kirke vil vel beskrive den som «et apokryft skrift». For øvrig har jeg ikke hørt om at den norske kirkes biskoper bannlyser noen for det de leser, og det har vel ikke du heller. Det regnes imidlertid som vranglære å fremstille apokryfe skrifter som om de er en del av protestantisk tro. --Kvent 11. mar 2011 kl. 09:30 (CET)

Du svarer nå med informasjon om kanondannelsen i Det nye testamente. En ting er at det ikke hører hjemme i artikkelen apokalypse, en annen ting er at du ikke har svart på det første spørsmålet mitt: hvilke kristne kirkesamfunn er det som ikke «anerkjenner» Johannes åpenbaring??

Svaret ditt bekrefter også at formuleringen «godkjent av» om første enoksbok i beste fall er upresis, og i verste fall misvisende.

Du har flere ganger, og fra flere bidragsytere, fått henvendelser og råd i forbindelse med at du legger inn perifere, kuriøse og marginale opplysninger i forskjellige artikler, og med kilder av varierende kvalitet og relevans. Jeg vil igjen be deg om å vurdere nøyere hvilke opplysninger som er relevante i den enkelte artikkel. Mvh --M Haugen 11. mar 2011 kl. 09:50 (CET)

Kvent skriver: "Johannes' åpenbaring er den eneste apokalyptikk i Bibelen". Dette stemmer ikke. Man finner slikt stoff for eksempet i Daniel og i evangeliene.

Jeg anbefaler Kvent å lese denne korte artikkelen. De deuterokanoniske bøkene/apokryfene står høyere i kurs i lutherske kirker enn du virker å være klar over. Det er nok vanskelig å finne lærepunkter som kommer fra disse bøkene, men det er ikke vanskelig å finne protestantisk kirkekunst med motiver derfra.

Forøvrig er jeg helt enig i at indrekirkelige vurderinger av hvilke skrifter man regner som autoritative ikke hører hjemme i en artikkel som denne, særlig ikke siden den omhandler noe som ikke er et eksklusivt fenomen for kristendommen. Stoffet kan passe inn, men da må artikkelen utvides betraktelig til et nivå der slike opplysninger kommer i en forholdsmessig riktig stilling i forhold til annet stoff i artikkelen. Om man ser på for eksempel den engelske artikkelen, som er mer en 20 ganger så lang, har man ikke funnet plass til slike vurderinger så langt jeg kan se... 3s 11. mar 2011 kl. 10:16 (CET)

Artikkelen Sparta

Hei, i januar 2009 la du inn en utvidelse av avsnittet om Utdannelse i artikkelen Sparta. Et tekstlig høydepunkt er setningen «Spartanerne praktiserte verdens første obligatoriske, statlig drevne utdannelsessystem, og til andre grekeres morskap sikret spartanerne seg at også pikebarna lærte å lese og skrive. Til overmål fikk de timer i retorikk - som om ikke kvinner snakket nok som det var!» (min utheving)

Tenker du på slike formuleringer som en form for leksikalsk humor, eller har du en særlig innsikt i hvor taletrengte antikkens greske kvinner var? Jeg tror ikke du skal forsøke denslags karakteristikker i framtiden. Mvh M Haugen 3. okt 2011 kl. 15:47 (CEST)

Betraktningen er ikke min, men samtidens greske, og de saa meg bekjent heller ikke noe humoristisk i saken. --Kvent 4. okt 2011 kl. 22:02 (CEST)

Sitater må markeres som sitater - og det må angis hvor de er hentet fra, slik at det ikke oppfattes som din tekst. --M Haugen 4. okt 2011 kl. 22:13 (CEST)

Quisling

Hei, kan du se på Diskusjon:Vidkun_Quisling!? En ny bruker har påvist brudd med wikipedias objektivitetsregler i et bidrag du hadde for tre år siden. Avsnittet er fjernet nå, av meg. Hvis du har lyst til å forsvare avsnittet, kan du delta i diskusjonen der. Mvh --M Haugen (diskusjon) 16. mai 2012 kl. 18:36 (CEST)

Som anført har jeg sitert Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn. http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/article883828.ece Hvis noen synes den anerkjente fagpersonen Retterstøl bryter noen objektivitetsregler i sitt arbeid, bør de fortrinnsvis diskutere sine synspunkter med ham. --Kvent (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 09:34 (CEST)

Vi er enige om at Retterstøl er en anerkjent fagmann, men det er du (ikke Retterstøl) som har lagt inn dette i den aktuelle wikipediaartikkelen. Retterstøl står selvsagt fritt til å mene hva han vil om Quislings familie i sine egne bøker, men det betyr ikke automatiske at det passer i en wikipedia-artikkel. Du har selv ansvar for å vurdere det stoffet du legger inn i wikipedia, og du kan ikke gjemme deg bak de du siterer. --M Haugen (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 09:58 (CEST)

Jeg har ikke hatt noen grunn til å sette spørsmålstegn ved Retterstøls fagkompetanse og objektivitet, heller ikke etter å ha lest omtalte bok. --Kvent (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 10:25 (CEST)

Kassiopeia

Hei. Hva sier du til forslaget på Diskusjon:Kassiopeia? Så vidt jeg kan se, har du skrevet mesteparten av mytologi-avsnittet. Kunne du klippe dette over i en egen artikkel, f.eks. Kassiopeia (mytologi) som kan kobles til d:Q207681? Så kan heller det mytologiske kortes ned til en enkel henvisning i artikkelen Kassiopeia (som eventuelt kan flyttes til Kassiopeia (stjernebilde)), f.eks. «Navnet kommer fra en kvinnefigur i gresk mytologi, Kassiopeia.». Mvh. --Wikijens (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 22:40 (CEST)

Arkivmateriale som kilde

Takk for dine bidrag! For Bergensbrannen i 1916 ser jeg at du har lagt inn henvisning til en arkivboks. Dette er naturligvis solid kilde på den måten at det er førstehåndsinformasjon. Vi har imidlertid vært skeptiske til slikt materiale fordi det ikke er allment tilgjengelig og dermed i prinsippet er vanskelig å verifisere. Om du har en annen kilde er det flott! --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2018 kl. 17:45 (CEST)

Dachau

Jeg har tilbakestilt endringen på Dachau, det ser ut til at det lenge var et rykte som verserte om at de henrettede ble kremert i Dachau, men de engelske artiklene om henrettelsene har henvisning til en bok som sier at det ikke stemmer. Se: https://en.wikipedia.org/wiki/Nuremberg_trials#Executions Ref: Overy, Richard (2001). Interrogations: The Nazi Elite in Allied Hands. London: Allen Lane. ISBN 978-0-7139-9350-9. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 17:32 (CET)

Takker. Ja, her står Ostfriedhof i München omtalt som kremeringssted, mens asken fremdeles ser ut til å ha havnet i Isar: https://museums.nuernberg.de/memorium-nuremberg-trials/the-nuremberg-trials/the-international-military-tribunal/verdicts/ Mvh --Nordfra (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 17:55 (CET)

Ja, det ser ut til å stemme med Isar. Ellers er nok http://www.newworldencyclopedia.org/ en dårlig kilde, siden den stammer fra Wikipedia, og dermed blir en slags sirkelreferanse. Artiklene er visstnok utvidet og forbedret av fagfolk, men uten at man vet hvem de evt. er, og de har heller ikke noe særlig med konkrete referanser til detaljopplysninger. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 18:02 (CET)

Takk for tipset. Jeg stusset på Dachau som kremeringssted - hvis man etterpå valgte å tømme ut asken i Wenzbach. Da var det andre steder hvor man enklere kunne kvittet seg med den.

Men tar man utgangspunkt i Ostfriedhof som kremeringssted, er det ikke langt å kjøre til Wenzbach. Hvis du skriver inn "Heilmannstraße, München" i Google maps, løper bekken Wenzbach parallelt med veien til høyre for denne, og tømmer seg i Isarwerkkanal med endelig utløp i Isar. Mvh --Nordfra (diskusjon) 22. feb. 2019 kl. 10:24 (CET)

Heinrich Christen

https://spartacus.no/forfattere/heinrich-christen Mvh Pmt (diskusjon) 16. okt. 2020 kl. 14:47 (CEST)

Takker! Jeg har lest den, eneste kilden jeg har kommet over om hans tid i Norge - og jeg fant den helt tilfeldig, ettersom han ikke signerte med fornavn. Følgelig satt jeg igjen med søkeordene «Christen» og «Reichskommissar», og det kom lite ut av det. Mvh --Nordfra (diskusjon) 16. okt. 2020 kl. 14:53 (CEST)

Takk for svar man kan vel amta at hab var leder av Gebietskommersariat Bergen se siste del i https://www.ngu.no/FileArchive/BArapporter/BA882.pdf på samme måte som han senere ble leder av Gebietskommersariat Trondheim. Mvh Pmt (diskusjon) 16. okt. 2020 kl. 18:18 (CEST)

Takker, alltid interessant med originaldokumenter fra en svunnen tid! Ja, Christen var Dienststellenleiter, men ble i norske kilder referert til som «rikskommissær», noe som forvirret meg, for Terboven tilhørte jo ikke Dienststelle Bergen eller hadde adresse Ceciliehaug, og jeg antok han ikke underskrev seg som Christen! 

Jeg forsøkte derfor å spore opp denne Christen som jevnlig dukket opp i arkivet, og som tydeligvis omgikkes ordføreren i Bergen, Stensaker. Christen virket imøtekommende, f.eks skrev han 21. mars 1941 til Bergen kommune i anledning strømrasjoneringen: «Wie Sie wissen, ist es immer das Bestreben der deutschen Stellen gewesen, das höchstmöglichste Mass von Gerechtigkeit sicherzustellen. Trotz der derzeitig gegebenen Machtverhältnisse haben sich auch die Deutschen freiwillig denselben Beschränkungen unterworfen, die für die Norweger vorgesehen sind. Sie dürfen deshalb versichtert sein, dass auch diese Angelegenheit von meiner Seite in gleichem Sinne behandelt wird.»

Hadde han brukt fornavnet sitt, ville jeg funnet dagbokutgivelsen fra 2009. Men det gjorde han ikke.

Det var rart å lese dagboken, da jeg helt tilfeldig kom over den på biblioteket. Ceciliehaug viste seg å være praktvillaen i Gamlehaugsveien 20 - men jeg har aldri hørt den omtalt som Ceciliehaug noe sted. Enda rarere var det at jeg har vært inne i det huset! Attpåtil var det en tysker som inviterte oss innenfor... Så her lette jeg i årevis etter en bygning - som viste seg å være et hus jeg har vært inne i!

Siden flyttet Christen til Kalvedalsveien 47a... og det huset ligger rett oppi veien her! Et populært strøk for tysk innkvartering, siden hovedkvarteret etablerte seg i statsarkivet. Mvh --Nordfra (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 10:33 (CEST)

Bilder av husene? Interressant nok så finnes Christen her Heinrich Christen (Q94790897) pga boken han har gitt ut. Jeg skal få gjort litt mer på denne i kveld. Mvh Pmt (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 14:26 (CEST)

https://www.deutsche-biographie.de/pnd141878703.html Mvh Pmt (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 14:27 (CEST)

Ja, der var han jammen, på et ganske bortgjemt nettsted... Husene han bodde i i Bergen, kan ses på Google maps straks man skriver inn adressen.

Det hersket nok forvirring i norsk forvaltning om Christens egentlige posisjon. Forsyningssjefen skrev 1. august 1940 at det ble sendt oppgaver over olje- og bensinlagre til herr Korvettenkapitän Nonn «og til Gebietskommissaren ved herr Christen». Det fremstod da som om Gebietskommissaren var en annen enn Christen, men det må være feil.

I februar 1941 står i journalen: «Reichskommissaren sender svar på finansrådmannens brev om innskrenkning i gassforbruket.» Svaret er fra Christen, Dienststelle Bergen, som har bedt Wehrmacht i Bergen om å gjennomføre sparetiltak (Sparmassnahmen) til hjelp for gassverket. Her ses tydelig at kommuneforvaltningen faktisk oppfattet Christen som rikskommissær.

I august 1941 sendte Dienststelle Feldpost nr 41936 tilbake regninger med beskjed om at de ikke ble betalt før Bergen kommune hadde oversatt dem til tysk. 14. august 1941 fikk kommunen støtte fra Reichskommissariat Dienststelle Bergen, «hr Christen, som meddelte at dette ikke kan pålegges den kommunale administrasjon». Christen var ganske riktig rikskommissærens forlengede arm, men har neppe vært klar over at betegnelsen ble brukt om ham selv - det ville han nok nevnt i dagboken! Mvh --Nordfra (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 15:47 (CEST)

Kan det være litt forskjell på norsk og tysk bruk av ord? I Norge snakker vi jo om riksantikvaren og om Riksantikaren der den siste er vel instutisjonen og den første personen. Tyskerne vil vel heller ha brukt Reichkommisar som tittel på kun Terboven, mens de ville ha brukt Reichkommersariat om institusjonen, men man på norsk ville ha brukt Rikskommisæren både om person og institusjon.Se også diskusjonen på torget som Bruker:Annelingua akkurat nevnte. Mvh Pmt (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 19:00 (CEST)

Jeg tenkte i den retning ja. Christen skrev på brevpapir med logo Reichskommissar der besetzten norwegischen Gebiete. Som Gebietskommissar var utnevnt Heinze, men i arkivet fant jeg bare omtale av en Hauptmann Heinze. Det virker som en rar tittel for en mann som faktisk var Gebietskommissar. Omtalt som en høflig og grei mann forresten. Christen var formelt Dienststellenleiter, men gjorde mer av seg i arkivet enn Heinze, som jeg bare fant en eneste omtale av, da Bergens håndverks- og industriforening i mai 1940 henvendte seg til Schaller om problemene rundt beslagleggelsen. Schaller var faktisk Gebietskommissar, men omtales av norsk forvaltning som Gebietsleiter. Videre omtales «konferanse mellom Deres hr. Christen og Hauptmann Heinze og vår forenings formann, bakermester Smith Sivertsen».

Så her har det vært mye usikkerhet, forståelig nok. Christen kom til Bergen i okkupasjonens første tid, 17. mai 1940 faktisk, da tysk administrasjon fremdeles ikke var fastlagt. Den ble til underveis, ved prøving og feiling. Og for den som stod overfor mannen, spilte det jo ingen rolle hvilken tittel han hadde, bare han gikk an å snakke fornuft med. NS ville overta hele kommunestyret i Bergen fra først av, men ordfører Stensaker protesterte mot dette og fikk gjennomslag. Det kunne han aldri fått til uten ryggdekning fra Christen. Så dette med titler har de neppe prioritert å klarlegge, det var så mye annet folk fikk kastet over seg. Mvh --Nordfra (diskusjon) 20. okt. 2020 kl. 10:12 (CEST)

Laura Kieler

God dag! Jeg vil gjerne få gjøre deg oppmerksom på Henrik Ibsen skrifter ID (P8518) for Laura Kieler på Wikidata. MvhPmt (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 13:36 (CET)

Takk for tipset! Wikipedia er ikke alltid like enkelt å orientere seg og "bla" i! Mvh --Nordfra (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 11:48 (CET)

Her er lenken om du ikke går via Wikidata https://www.ibsen.uio.no/REGINFO_peLK.xhtml . Christens biografi leses, og info legges inn på Wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 12:52 (CET)

Ja, her var litt av hvert!  :-) Mvh --Nordfra (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 12:57 (CET)

Takk for gode bidrag!

Takk for dine gode bidrag! Jeg har en god del artikler på min overvåkingslist og følger med på endringer. Min erfaring er at det generelt er bedre å gjøre avgrensede endringer slik at det er lett for andre å se hva som skjer. Stå på! --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2020 kl. 15:47 (CET)

Takker for tilbakemelding! --Nordfra (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 15:50 (CET)

Fylkesmann Sør-Trøndelag

@Nordfra: God aften! Kan du se på Wikipedia, den frie encyklopedi/wiki/Brukerdiskusjon:Einar_Myre#Wikidata_Otto_Grundtvig Mvh Pmt (diskusjon) 12. des. 2020 kl. 18:56 (CET)

Christens dagbok var ikke på hyllen, men jeg forsøker et annet bibliotek en av dagene! Mvh --Nordfra (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 10:03 (CET)

@Nordfra: Har boken! (fra mitt biliotek lokale ) og Christen nevner dette på side 146,147 og 187. Samt at jeg finner han nevnt i et par bøker på Nasjonalbiblioteket. Men problemet mitt er at jeg ikke har fått med meg Grundtvig før. Har du ev sett han nevnt i annen litteratur. Det ser jo forøvrig ut som Christen var nokså involvert i skytingen av Sonofrene i Trøndelag. Mvh Pmt (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 19:17 (CET)

Skildringen hans av Telavåg-tragedien vekker også ettertanke. Gestapistene som ble skutt, var folk han kjente og savnet. Noen flere sider hadde saken øyensynlig ikke for ham... Mvh --Nordfra (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 10:22 (CET)

Hva er 10-årsklubben?

Hei Nordfra. 10-årsklubben er en uformell gruppe av brukere som har vært aktive på Wikipedia på bokmål og riksmål i ti år eller mer.

Klubben er en norskspråklig del av Ten Year Society.

Medlemskapet er frivillig og åpent for alle som har bidratt på Wikipedia i minst ti år.

Den som ønsker å markere sitt medlemskap på brukersiden sin kan gjøre det med malen:

{{Medlem i 10-årsklubben}}

Medlemmer med denne malen på brukersiden vises også i Kategori:Wikipedia:Medlemmer i 10-årsklubben.

Velkommen! --2A02:587:C444:E5CB:C925:BA1D:57BE:3B9A 14. des. 2020 kl. 15:14 (CET)

Artig! Mvh --Nordfra (diskusjon) 14. des. 2020 kl. 15:18 (CET)

Hans Frank mfl

Takk for godt arbeid blant annet på Hans Frank. NB har ferdigformatterte referanser for Wikipedia, kan settes inn i ref-klammer (mulig å endre lenken slik at den går direkte til relevant side) eller slik i litteraturliste:

• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1966. 
• Heradstveit, Per Øyvind (1973). Hemmelige tjenester: etterretning, spionasje og overvåking. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059422. 

Veldig hendig! --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. feb. 2021 kl. 15:04 (CET)

Takk for tips! Mvh --Nordfra (diskusjon) 4. feb. 2021 kl. 15:11 (CET)

Patruljør?

Hei! Som en aktiv og dyktig bidragsyter på Wikipedia kan du kanskje ha behov for tilgang til flere verktøy. Med disse kan du følge opp endringer på artikler ved å få mulighet til å godkjenne bidrag fra uerfarne brukere, samt effektivt kunne tilbakestille vandalisme. Gi meg beskjed dersom du ønsker denne oppgraderingen! - Mvh. M14 (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 13:46 (CET)

Takk for forslaget! Jeg prøver meg gjerne på det. Mvh --Nordfra (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 13:49 (CET)

Flott! Da er du oppgradert. Det er fint om du patruljerer eventuelle foregående bidrag når du selv gjør endringer i artikler. Tilbakestilling skal bare brukes ved vandalisme. Lykke til! Mvh. M14 (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 15:59 (CET)

Da får vi se hvordan det går. Jeg er ikke så veldig teknologisk av meg. I starten klarte jeg ikke en gang å finne min egen diskusjonsside... men det var riktignok spamfilteret som sammensverget seg mot meg. Mvh --Nordfra (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 16:06 (CET)

Internlenker

Hei Nordfra, takk for gjennomgang av artikkelen Blodveien for noen dager siden. Ville bare si at jeg tror det ble litt vel mange internlenker. Etter som jeg har forstått regelen (regel eller sedvane, jeg er ikke sikker), så setter vi ikke inn lenker for årstall uten at den aktuelle hendelsen er beskrevet i artikkelen for årstallet. Om noen leser gjennom artikkelen og trykker på lenken for årstallet 1942 eller dato 12. februar , så er det neppe så mye interessant i disse artikkelene som har noe med Blodveien å gjøre. Omfanget av lenker til andre artikler skal være «der dette er naturlig», som det står i Stilmanualens avsnitt om krysslenking.

Det legges nok opp til en del skjønn her, men om jeg skal få vurdere ut fra min oppfatning, så kan jeg liste opp noen eksempler på lenker i artikkelen om Blodveien som er unødvendige:

• blod, en blir ikke mer klok på blodveien og andre verdenskrig av å lese noe her. Handlet artikkelen om sår, stoffskifte eller hjertet ville det være høyst relevant, selv om en regner med at alle vet hva blod er for noe, så vil en finne mer utfyllende informasjon i nettopp den artikkelen.
• Østersjøen, Bergen, Oslo, Trondheim og Sverige, er steder svært perifert i forhold til innholdet i artikkelen. Mer relevant med lenker til geografiske steder rundt Blodveien der hendelsene fant sted, altså i Saltdal. Ut fra dette ville jeg kanskje selv brukt færre lenker til steder nå, en da jeg skrev artikkelen for flere år siden.
• Gjenstander som piggtråd, drikkevann, gamme, hovedoppgave og flere andre gir neppe heller ikke så mye.

Fint om du vil gå gjennom å vurdere krysslenkingen mer nøkternt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. mar. 2021 kl. 17:15 (CET)

Enig, jeg har lurt på nytteverdien av lenking til årstall. Akkurat "drikkevann" og "piggtråd" synes jeg nok det ga mening å lenke til her, og selv om det sikkert ikke er så høflig av meg å skrive det, skulle det ikke forbause meg om noen lesere er usikre på "Østersjøen"... Men dette med skjønn er alltid vanskelig! Mvh --Nordfra (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 10:22 (CEST)

Hei, ja skjønn er vanskelig, og det er synd at malene ikke er oppdatert og mer presise. Om du er interessert i temaet internlenker, så ta det opp på Torget eller Nybegynnerforum.

Er det forresten du (Nordfra) og 81.191.95.169 samme person? Best om du logger inn når du bidrar, da blir signaturen korrekt. Hadde også vært fint om du skriver noen ord om deg selv på brukersiden din, så blir signaturen din blå istedenfor rød slik som nå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 27. mar. 2021 kl. 19:45 (CET)

Jeg er ikke alltid pålogget!  :-) Vet ikke om jeg skriver noe om meg selv foreløpig. En av administratorene er både ufin og usaklig, og sendte meg også e-poster på min privat-mail for å skjule hva han holdt på med. Det er lenge siden nå, men jeg har beholdt disse e-postene for å vise hva det faktisk legges opp til, om noen vil benytte seg av det. Og noen vil det nok alltid være. Mvh --Nordfra (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 10:22 (CEST)

Nominasjon av Havets kongefisk som administrator

Hei, jeg har nominert bidragsyter Havets kongefisk som administrator.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Administratorer/kandidater/Havets_kongefisk

Etter en del stemmer har nå interessen dabbet av. Vedkommende gjør en god innsats med å patruljere nye endringer, og tilbakestille vandalisme. Hvis du kan ta en titt på avstemningen, og se om du kan bidra med en stemme, er jeg takknemlig for det. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. jul. 2021 kl. 10:40 (CEST)

Referanser knyttet til tekst

Takk for at du bidrar til Bergenshistorie! Lite tips: Vær oppmerksom på at når du flytter på tekst eller deler opp avsnitt så kan forbindelsen til referansenoten forsvinne eller bli uklar. Konvensjonen er at refnoten gjelder "bakover" (oppover) i teksten til foregående referanse eller annet "brudd" (feks linjeskift eller overskrift). Se feks denne endringen jeg gjorde for Torgallmenningen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2021 kl. 11:26 (CET)

Stemmer at det kan være litt krøkkete. Det bør jo ikke bli for mange avsnitt heller, så jeg prøver å skape sammenheng i teksten slik at det kildebelagte tillegget mitt underforstått bekrefter opplysningene i første del av avsnittet. Mvh --Nordfra (diskusjon) 22. nov. 2021 kl. 11:34 (CET)

På skjerm er det viktigere med oppdeling i avsnitt og med overskrifter, mye lettere å lese lange avsnitt på papir. Så jeg driver stadig og brekker opp avsnitt og setter inn overskrift for å skape orden og lettlest. Rutinen er da at jeg lager en kopi av referansen og hekter den på. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2021 kl. 11:41 (CET)

Det høres jo bra ut. Det er sant at det er merkbar forskjell på å lese på skjerm og på papir. For korrekturlesning tar vi alltid utskrift på papir, og jeg har vært forskrekket over hva slags glipp jeg faktisk overså under gjennomlesing på skjerm... Mvh --Nordfra (diskusjon) 22. nov. 2021 kl. 11:55 (CET)

Ufokuserte biografier

Hei, jeg har sett på noen av dine bidrag fra de siste ukene til biografier over noen norske forfattere. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at du først og fremst trekker fram negative ting om disse personene, med et overdrevent detaljnivå, og om forhold som ligger i ytterkanten av det som er vesentlig å fortelle om personene i en forholdsvis kort leksikonartikkel.

• Etter dine bidrag om Alexander Kielland, som nå utgjør 50 % av teksten i artikkelen, sitter jeg igjen med et inntrykk av Kielland som alkoholiker, økonomisk inkompetent og rammet av en rekke melodramatiske hendelser i sin familie og svigerfamilie. Du har riktignok tilføyd en setning i ingressen om at Kielland var en «en elegant og vittig forfatter», men det er ikke noe i dine bidrag til artikkelen forøvrig som forteller om forfatterens talent.
• Etter dine bidrag om Aasmund Olavsson Vinje består nå halvparten (8 av 16 linjer på min skjerm) av hovedseksjonen om #Journalistikk av eksempler på Vinjes antisemittisme. Hvor grov den enn måtte være, så er dette kanskje ikke et dekkende helhetsbilde av journalisten Vinje?
• Etter dine bidrag om Alf Larsen, som nå utgjør 44 % av teksten, består store deler av den sentrale seksjonen om #Forfatter av eksempler på Larsens antisemittisme og uforsonlighet, og av andres karakteristikker av ham. Det er godt mulig at Larsen var «norsk litteraturs største antisemitt», slik det blir sitert i artikkelen. Men hvis han bare blir framstilt som en hissig antisemitt fra Tjøme, er det vel vanskelig for leserne våre å forstå hvorfor mannen fikk kunstnerlønn og annen oppmerksomhet!?
• Jeg ser også den samme tendens i ditt bidrag til artikkelen om den danske skuespilleren Frits Helmuth. Helmuths kunstneriske virksomhet er fremdeles nødtøfrtig oppsummert på to linjer, mens 48 % av teksten nå består av ditt nylige bidrag: om alkoholisme, utroskap og skilsmisser.

I vår skriveveiledning Hjelp:Biografier står det ganske eksplisitt at «I biografier, særlig om nålevende, er det viktig at omtalen gir et balansert og proporsjonalt helhetsbilde av en persons liv og virke. Vi ønsker ikke at hovedvekten i en biografi skal ligge på kuriøse eller kontroversielle enkeltepisoder.» og videre at «Å ivareta denne helhetlige balansen er et ansvar for alle som bidrar til artikkelen. Ingen kan fraskrive seg ansvaret og «håpe at nestemann sørger for balanse». »

Det er mulig at du ikke kjenner deg igjen i den tendensen jeg finner i dine bidrag, og at din intensjon har vært annerledes. I så fall håper jeg at du tar inn denne tilbakemeldingen om hvordan bidragene oppfattes av en leser. Jeg skulle ønske at du kunne gå tilbake til artiklene, redusere detaljnivået i de bidragene du har kommet med hittil, og balansere ut disse avsnittene med ny tekst som gir et bredere og mer helhetlig bilde av disse personene. Og at framtidige biografibidrag fra din side blir mer balanserte og med større vekt på det personene er kjent for. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2022 kl. 17:13 (CET)

Wikipedia fungerer som en dugnad der det er lov å påregne byggesteiner fra flere hold.

Artikkelen om Corsaren inneholdt utrolig nok ikke en eneste referanse til Kierkegaard, enda "Corsar-feiden" vel er hovedgrunnen til at tidsskriftet huskes i dag. Vel, da satte jeg inn omtalen jeg savnet.

Vedr. Kielland er det satt skille mellom liv og forfatterskap ved at enkeltverkene hans har egne artikler. Tanken var vel at det gjør lesingen mer oversiktlig. Omtale av forfatterskapet hans hører da hjemme i disse enkeltartiklene.

Jeg har ikke utelatt Kiellands anseelse, og tok også med Max Taus utsagn. Kielland var en person jeg gjerne skulle møtt, og det var trist å lese at hans hjemby ikke fort nok kunne kvitte seg med barndomshjemmet hans, mens de var heller uvillige til å få opp en statue. Mye skyldes nok hans åpenlyse alkoholmisbruk ("borgermesteren som satt på Grand og skålte med seg selv"), ryktene som gikk (det var allment kjent at han besøkte tjenestejentene når de hadde lagt seg, og dette forklarer vel at konen så gjerne ville flytte) og endelig striden med Oftedal som er spesielt trist, siden de to mennene hadde et sterkt felles utgangspunkt i sin sosiale samvittighet. Mye her som gjør inntrykk.

Hva angår Alf Larsen, er han spesiell fordi det i nyere tid ble fokus på ham hovedsakelig som antisemitt, uten hensyn til hvor åpent han tok avstand fra jødeforfølgelsene i 1933. Det blir da av vesentlig interesse hva som fikk ham til å endre syn så fullstendig. Ikke sikkert at Sachnowitz-saken er svaret, men jeg har ikke funnet noe annet. Kanskje andre har mer hell med seg.

Frits Helmuth var en dyktig skuespiller, men så ødelagt av oppveksten sin at han måtte gi opp å lage dokumentarfilm om den, slik han hadde planlagt for å hedre sin mors minne. Han er selve skrekkeksempelet på at en vond barndom aldri går bort. Dokumentaren er det Helmuth huskes best for i dag, og det virket som han selv ønsket det slik. Like fullt sørget han for et arveoppgjør som rystet folk, siden det traumatiserte barna hans ytterligere. Skal minnet hans likevel hedres, gjøres det best ved omtale av det som avsluttet livsverket hans, dokumentaren der han forklarte seg om hva han vokste opp i, og hvordan det sendte ham utfor og aldri slapp taket. Det er sikkert noe med bedre kjennskap til ham som skuespiller enn jeg, og som kan skrive om dette. Det er en dugnad vi snakker om her. Nordfra (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 13:34 (CET)

Hei igjen. Det er riktig at Wikipedia er en dugnad. Det betyr at jeg kan bruke en kveld på f.eks. å bidra til biografien om C.J. Hambro, med vekt på hans rolle som oversetter og litteraturkritiker. Så kan jeg stole på at andre bidragsytere over tid sørger for å jevne ut dette ved å supplere artikkelen med stoff om Hambros rolle i aprildagene 1940, eller om hans posisjon internt i Høyre.

Men så er det altså ett sted i våre regler og veiledninger hvor det helt eksplisitt er sagt at denne dugnads-metode-tenkningen ikke kan brukes som unnskyldning. Det gjelder i spørsmålet om ubalanserte biografier. Les gjerne om igjen det jeg siterer ovenfor: Å ivareta denne helhetlige balansen er et ansvar for alle som bidrar til artikkelen. Ingen kan fraskrive seg ansvaret og «håpe at nestemann sørger for balanse».

Hvis du ser på andre gjennomarbeidede biografier om forfattere her på Wikipedia (f.eks. Knut Hamsun, Rolf Jacobsen, Jakob Sande, Camilla Collett, Nordahl Grieg), så vil du se at ingen av dem har den strukturen du foreslår når du sier at «Omtale av forfatterskapet hans hører da hjemme i disse enkeltartiklene.». Selv der hvor det finnes artikler om de enkelte bøkene (Hamsun, Collett, Grieg) er det skrevet noe samlende, overblikks-aktig om forfatterskapet i den biografiske artikkelen. Både fordi det er naturlig å ha tekst om dette i en helhetlig, balansert biografi. Og fordi det ikke er mulig å skrive om overblikk over eller utviklingstrekk i forfatterskapet hvis alt skal baseres på leksikonartikler om enkeltbøker. I Kiellands tilfelle har du latt være å jobbe med dette, og heller valgt å skrive om «ryktene som gikk» og om en «spesielt trist» personkonflikt. I Helmuths tilfelle har du også tatt en subjektiv, redaksjonell avgjørelse om hva du synes er det viktigste: Skilsmissefeider, alkoholmisbruk og uforsonlighet overfor egne barn. Og bakenfor dette begrunner du dette med din egen forståelse av hans liv: «ødelagt av oppveksten sin».

Jeg synes ikke dette er riktig måte å skrive leksikonbiografier, og gjerntar mitt ønske om at du skal rydde i dette. Mh --M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 19:20 (CET)

Artikkelen Brannen i Grue kirke er anbefalt

Artikkelen om Brannen i Grue kirke, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Og når dét er sagt, skulle jeg gjerne ønske at du hadde deltatt aktivt i diskusjonen som pågikk i kandidatprosessen, om form og innhold i artikkelen. Det er mulig at jeg ikke var tydelig nok om disse forventningene før kandidatprosessen startet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2022 kl. 17:56 (CEST)

Det ble virkelig drøyt da faktaopplysninger jeg hadde lagt inn i artikkelen, ble omtalt som "resonnementer". Jeg har aldri skrevet inn mine personlige oppfatninger eller resonnementer i noen artikkel, verken i Wikipedia eller andre steder. Men Wikipedia er nok ikke stedet for saklige diskusjoner dessverre, og det fører ingenting godt med seg å delta i dem. Da var det tid for å ta seg en hvil. Nordfra (diskusjon) 10. okt. 2022 kl. 09:32 (CEST)

Berghof, Berchtesgaden og datoer...

Eh, årsdagen for hans DØD har intet med hans FØDSELSdag å gjøre... Har intet mot slettingen, altså, med mindre den datoen for sprengningen var tilsiktet; men altså, død, og fødsel ER ikke det samme... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. feb. 2023 kl. 14:30 (CET)

Du har rett! Bra med skarpinger rundt om! (Og bra du ikke har trukket deg...) Mvh --Nordfra (diskusjon) 3. feb. 2023 kl. 15:13 (CET)

Tips om referanseformattering

Hei og takk for gode bidrag! Referanser via lenker kan lett formatteres pent automatisk i "visuell redigering", se feks denne. Funker meget bra på mange store aviser som NYT og Guardian samt for vitenskapelige tidsskrifter (og andre publikasjoner med DOI), og stort sett på norske som Dagbladet og Aftenposten (aposten og VG kan det bli litt rusk som lett rettes manuelt). Hilsen Erik d.y. 16. mai 2023 kl. 20:50 (CEST)

Takk for tips, men jeg har ikke den store tilliten til å putte url-adresser inn i ferdiglagd logo (muligvis feil betegnelse?). I så ulike artikler som «Berghof», «nekrolog», «kommissær», «utedo» og «limerick (poesi)» (pluss mange flere) var det referanser merket «død lenke» (og som dermed ikke tjente noen hensikt).

Men hver gang jeg kopierte den angivelig døde url-adressen inn i url-linjen, spratt referansen opp, slett ikke død, men helt som den skulle. Den virket straks den fikk stå mellom klammer og []. Så vidt jeg kan se, var det noe ved selve logoen som hadde satt url-adressen ut av funksjon.(Men så skal jeg riktignok ikke skryte på meg noen større teknologisk innsikt.) Mvh --Nordfra (diskusjon) 22. mai 2023 kl. 16:02 (CEST)

Referansemal

Heisann. Vennligst ikke bruk {{referanser}} eller noen andre maler som omdirigerer dit. Bruk <references /> istedenfor. Telaneo (Diskusjonsside) 27. jun. 2023 kl. 15:03 (CEST)

Hei, jeg bruker {{reflist}}. Det er ikke noe problem å skrive inn references i stedet, men hva er egentlig problemet? Mvh Nordfra (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 15:35 (CEST)

Se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-36#VisualEditor_og_malen_«referanser». Telaneo (Diskusjonsside) 27. jun. 2023 kl. 15:40 (CEST)

Ja, her er mye jeg ikke var oppmerksom på. Det har alltid virket når jeg sjekket, men hvis det andre er å foretrekke, så går vi for det. Mvh Nordfra (diskusjon) 27. jun. 2023 kl. 15:47 (CEST)

Formatering av flersifrede tall

Hei! Så forandringen din på artikkelen "Petroleumsvirksomhet i Norge" og la merke til at du formaterte de flersifrede tallene med punktum for leselighet. Standarden på wikipedia er for sifre med >3 tegn så skal man bruke mellomrom. Se "Tall og tallrelaterte tegn" i stilmanualen for mer info. :) Setkey (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 11:13 (CET)

Det er ikke så heldig, for da kan tallet bli brutt i midten og havne på to linjer...  :-) Mvh --Nordfra (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 11:19 (CET)

Reminder to vote now to select members of the first U4C

You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki. Hjelp til med å oversette til ditt språk

Dear Wikimedian,

You are receiving this message because you previously participated in the UCoC process.

This is a reminder that the voting period for the Universal Code of Conduct Coordinating Committee (U4C) ends on May 9, 2024. Read the information on the voting page on Meta-wiki to learn more about voting and voter eligibility.

The Universal Code of Conduct Coordinating Committee (U4C) is a global group dedicated to providing an equitable and consistent implementation of the UCoC. Community members were invited to submit their applications for the U4C. For more information and the responsibilities of the U4C, please review the U4C Charter.

Please share this message with members of your community so they can participate as well.

On behalf of the UCoC project team,

RamzyM (WMF) 3. mai 2024 kl. 00:53 (CEST)