William Cohen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «William Sebastian Cohen»)
William Cohen
FødtWilliam Sebastian Cohen
28. aug. 1940[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Bangor
BeskjeftigelsePolitiker, jurist (1965–), gründer, universitetslærer (1968–1972), assistent (1968–1970), skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (1973–1979)
  • USAs forsvarsminister (1997–2001)
  • medlem (1969–1972)
  • medlem (1970–1971)
  • ordfører (1971–1972)
  • senator i USA (96th United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1979–1981)
  • senator i USA (97th United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1981–1983)
  • senator i USA (98th United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1983–1985)
  • senator i USA (99th United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1985–1987)
  • senator i USA (100th United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1987–1989)
  • senator i USA (101st United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1989–1991)
  • senator i USA (102nd United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1991–1993)
  • senator i USA (103rd United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1993–1995)
  • senator i USA (104th United States Congress, Maine Class 2 senate seat, 1995–1997)
  • medlem av USAs representanthus (93rd United States Congress, Maine's 2nd congressional district, 1973–1975)
  • medlem av USAs representanthus (94th United States Congress, Maine's 2nd congressional district, 1975–1977)
  • medlem av USAs representanthus (95th United States Congress, Maine's 2nd congressional district, 1977–1979) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBowdoin College (–1962)[4]
Boston University School of Law (–1965)[4]
Boston University
grunnskole (offentlig skole)[4]
Bangor High School
EktefelleJanet Langhart
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserTheodore Roosevelt Award (2001)

William Sebastian Cohen (født 28. august 1940 i Bangor i Maine) er en amerikansk forfatter og politiker. Den republikanske politikeren Cohen har vært forsvarsminister i USA (1997–2001) i Bill Clinton-administrasjonen.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Cohen sammen med sin kone, Janet Langhart 21. august 2006

Cohen ble født i Bangor, Maine. Hans far, Reuben Cohen, var en russisk-jødisk immigrant til USA og baker. Hans mor var av irsk avstamning.

Han tok eksamen ved Bangor High School i 1958, og gikk så ved Bowdoin College, der han fikk graden cum laude med en Bachelor of Arts grad i latin i 1962. Mens han gikk på high school og college spilte Cohen basketball, og fikk spille på Maine all-state high school and college basketball team, og ved Bowdoin ble han inntatt i the New England All-Star Hall of Fame. Cohen studerte så jus ved Boston University School of Law og gikk av med en Bachelor of Laws grad i 1965.

Cohen skilte seg fra sin første kone, Diana Dunn, 15. februar 1987.

14. februar 1996 giftet Cohen seg med Janet Langhart.[5] Langhart er en tidligere fotomodell, og har arbeidet i fjernsyn i Boston, og som korrespondent. Janet Langhart ble kjent som «Pentagons førstedame» mens Cohens var forsvarsminister.[6]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter jusstudiene, ble Cohen etterhvert partner i et advokatfirma i Bangor. Cohen begynte så å arbeide for påtalemyndigheten i Penobscot County, Maine i perioden 1968 til 1970. I 1968 ble Cohen lærer ved Husson College i Bangor, og litt senere ved University of Maine (1968–1972).

Cohen ble valgt inn i byrådet i Bangor City i perioden 1969 til 1972, og ble ordfører i Bangor i 1971 til 1972.

Representantenes hus og Senatet[rediger | rediger kilde]

I 1972 vant Cohen en plass i Representantenes hus, som representant fra Maines 2. kongressdistrikt, han etterfulgte William Hathaway, som ble valgt inn i Senatet.

I sin første periode i Kongressen, ble Cohen dypt involvert i etterforskningen av Watergate-skandalen. Som et medlem av House Committee on the Judiciary, ble han en av de første republikanerne som brøt med partiet og stemte for å stille president Richard Nixon for riksrett. På denne tiden utnevnte Time ham til en av «Amerikas 200 fremtidige ledere».

Etter tre perioder i Huset, ble Cohen innvalgt til Senatet i 1978. Cohen ble gjenvalgt i 1984 og 1990, og var totalt 18 år i Senatet fra 1979 til 1997.

I 1994 etterforsket Cohen den føderale regjeringens prosess for å kjøpe informasjonteknologi, og hans rapport Computer Chaos: Billions Wasted Buying Federal Computer Systems, sørget for mye debatt. Cohen trakk seg fra Senatet i 1996; Susan Collins, som hadde arbeidet for Cohen, ble valgt som hans etterfølger (Maines andre senator, Olympia Snowe, hadde også jobbet for Cohen, mens han var i Representantenes hus).

Mens Cohen var i Senatet, var han med i både United States Senate Committee on Armed Services og United States Senate Committee on Homeland Security and Governmental Affairs (1979–1997) og han var medlem av United States Senate Select Committee on Intelligence i perioden 1983–1991 og 1995–1997. Han var også med i utformingen av flere kjente lover relatert til forsvarssaker, som Competition in Contracting Act (1984), Montgomery GI Bill Act (1984), Goldwater-Nichols Act (1986), Intelligence Oversight Reform Act (1991), og Federal Acquisition Reform Act (1996).

Forsvarsminister[rediger | rediger kilde]

Cohen i møte med President Bill Clinton 18. september 1997
Cohen og Malaysias statsministre Mahathir bin Mohamad (12. januar 1998)
Indonesias daværende president Suharto i et møte med William Cohen i 1998
Cohen i møte med Björn von Sydow 12. juni 2000

Etter å ha trukket seg fra Senatet, ble Cohen utnevnt av President Bill Clinton som forsvarsminister under Clintons andre periode som president, fra 1997 til 2001. Denne utnevnelsen var sjelden, da det var en av de få utnevnelsene som krysset partilinjene i nyere historie. Cohen ble enstemmig godkjent av Senatet 24. januar 1997.

Som forsvarsminister spilte Cohen en stor rolle i det amerikanske engasjementet i Irak og Kosovo, inklusive fjerningen av Wesley Clark fra sin post som NATO Supreme Allied Commander. Både Operasjon Desert Fox i Irak og Operasjon Allied Force i Kosovo skjedde bare måneder etter at al-Qaida gjennomførte bombeangrepene i 1998 mot de amerikanske ambassadene i Dar-es-Salaam i Tanzania, og Nairobi i Kenya.

Internasjonale relasjoner og situasjoner[rediger | rediger kilde]

En av Cohens første oppgaver som forsvarsminister var spørsmålet rundt utvidelsen av NATO, noe han støttet, og forholdet mellom forsvarsalliansen og Russland. På et toppmøte mellom President Clinton og den russiske president Boris Jeltsin i Helsingfors, mars 1997, erkjente Jeltsin at en utvidelse av NATO var uunngåelig. To måneder senere gikk Cohen med på, etter forhandlinger med de andre NATO-landene, å etablere et forum som inkluderte Russland, NATOs generalsekretær og representanter for de andre NATO-landene, der russerne kunne lufte en vid rekke sikkerhetsspørsmål som var viktige for dem. Den formelle avtalen banet veien for en invitasjon i juli 1997 fra NATO til flere nasjoner, inklusive Polen, Ungarn og Tsjekkia, om fremtidig medlemskap i alliansen.

Det foreslåtte amerikanske rakett-forsvarssystemet fikk oppmerksomhet på Helsingfors-toppmøtet, der Clinton og Jeltsin ble enige om en tolkning av ABM-avtalen fra 1972 som tillot USA å fortsette med et begrenset rakett-forsvarssystem som var under utvikling. Spesifikt ble Clinton og Jeltsin enige om å skille mellom et nasjonalt rakett-forsvarssystem, rettet mot strategiske våpen, noe ABM-avtalen ikke tillot, og et rakett-forsvarssystem for å beskytte seg mot våpen med kortere rekkevidde. Noen kritikere mente at en hver avtale av denne art ville gi uønskede begrensninger på kortrekkende raketter og forsvarsystemer. Helsingfors-møtet ga også fremdrift i våpenreduksjons-forhandlingene mellom USA og Russland, en sak høyt på Cohens agenda. Jeltsin og Clinton ble enige om behovet for en tidlig russisk ratifisering av START I og START II og forhandlinger av START III for å redusere ytterligere de strategiske atomvåpnene hos begge landene.

Fortsettelsen, i det minste fram til midten av 1998, av eksisterende fredsbevarende operasjoner med amerikanske styrker i Bosnia og muligheten for nye slike oppdrag, bekymret Cohen, som tidligere hadde vært imot slike operasjoner. Humanitære tiltak som ikke involverte fredsbevarende styrker, slik som i Rwanda, virket også mere sannsynlige i fremtiden. Andre framtredende nasjonale sikkerhetsspørsmål, inklusive problemene med Irak, Libya og Nord-Korea, samt konflikten mellom Israel og Palestina, var problemstillinger som opptok Cohen.

Litteratur av Cohen[rediger | rediger kilde]

  • Cohen er forfatter av flere bøker, inklusive mysterier, poesi og en analyse (sammen med George Mitchell) av Iran-Contras-skandalen.
  • 21. august 2006Dragon Fire (bok om en forsvarsminister som må håndtere en trussel med atomvåpen fra et annet land)
  • William Cohen og Janet LanghartLove in Black and White (memoarer)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022000, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60v9msm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.nndb.com/people/451/000051298 Cohen's wife Janet
  6. ^ [First Lady of the Pentagon http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1077/is_1_56/ai_66455756]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Bill Hathaway 
Kongressrepresentant for Maines 2. distrikt
Etterfølger:
 Olympia Snowe 
Forgjenger:
 Bill Hathaway 
Senator fra Maine
Etterfølger:
 Susan Collins 
Forgjenger:
 William Perry 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Donald Rumsfeld