James R. Schlesinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James R. Schlesinger
SecretarySchlesinger.jpg
Født15. februar 1929[1][2][3]
New York[4]
Død27. mars 2014[1][2][3] (85 år)
Baltimore[5]
Utdannet ved Harvard University, Horace Mann School
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker, universitetslærer
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA

James Rodney Schlesinger (født 15. februar 1929 i New York City, død 27. mars 2014 i Baltimore[6]) var en amerikansk økonom og republikansk politiker, kjent som landets 12. forsvarsminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford i perioden mellom 2. juli 1973 til 19. november 1973, og som landets første energiminister under president Jimmy Carter i perioden 6. august 1977 til 23. august 1979.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Schlesinger kom fra en jødisk familie av middelklassen. Han konverterte under et besøk til Tyskland til den lutherske kirke.[6]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Schlesinger studerte ved Harvard University hvor han avla sin bacheloreksamen i 1950, før han videre avla mastergrad i 1952 og siden gikk doktorgraden i samfunnsøkonomi. Han fikk sin ph.d.–tittel i 1956. Mellom 1955 til 1963 underviste han i samfunnsøkonomi ved University of Virginia, og mellom 1963 til 1969 arbeidet han for tankesmien RAND Corporation. I 1969 gikk han inn i Nixon–administrasjonen som assisterende direktør i Office of Management and Budget før han i 1971 ble styreleder for Atomic Energy Commission.

I januar 1973 ble Schlesinger utnevnt til ny direktør i CIA, Director of Central Intelligence, etter at den forrige direktøren Richard Helms hadde måttet gå av som følge av hans avgjørelse med å forhindre utredningen av Watergateskandalen. Schlesinger satt bare i direktørstolen til juli 1973 hvorpå han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Nixon. Tre måneder etter at han ble utnevnt kom Jom kippur-krigen, noe som førte til hektisk aktivitet i forsvarsdepartementet med tanke på forsyningsforsendelser til Israel. I august 1974 gikk Richard Nixon av som president og ble erstattet av Gerald Ford.

Det påfølgende året møtte han motstand både blant administrasjonen og kongressen i det han aktivt argumenterte for et høyere forsvarsbudsjett, noe som førte til at han ble tvunget til å gå av som forsvarsminister. I perioden etter var han en markant talsmann for nasjonal sikkerhet og forholdet til Sovjetunionen. Da demokraten Jimmy Carter ble valgt til president i januar 1977 ble republikaneren Schlesinger utnevnt til hans rådgiver for energispørsmål, og i oktober samme år ble han utnevnt til landets første energiminister, en stilling han fikk beholde til juli 1979 hvor han ble erstattet av Charles Duncan, Jr..

I tiden etter at han forlot Washington D.C. brukte han tiden til å skrive bøker og holde foredrag, samt han arbeidet som seniorrådgiver for investeringsbanken Lehman Brothers. I nyere tid har han arbeidet som rådgiver innenfor nasjonal sikkerhet, blant annet i Bush–administrasjonen, samt at han har skrevet en antall artikler innenfor global oppvarming hvor han fremstår som skeptiker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 129441694
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, James Rodney Schlesinger, 126976901
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, James R. Schlesinger, w6cc1hb3
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ a b Timothy R. Smith: James R. Schlesinger, CIA chief and Cabinet member, dies, I: The Washington Post, 27. März 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Richard Helms 
Direktør for CIA
(1973–1973)
Etterfølger:
 William Colby 
Forgjenger:
 Elliot Richardson 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Donald Rumsfeld 
Forgjenger:
 Ingen 
USAs energiminister
Etterfølger:
 Charles Duncan, Jr.