George J. Mitchell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
George J. Mitchell
George John Mitchell.jpg
Født20. august 1933 (84 år)
Waterville
Utdannet ved Bowdoin College, Georgetown University Law Center
Yrke
6 oppføringer
Parti Det demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkorsridder av Order of the British Empire, Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen, Four Freedoms Award - Freedom Medal, Philadelphia Liberty Medal, Hessischer Friedenspreis, Theodore Roosevelt Award, Presidentens frihetsmedalje, Benjamin Franklin-medaljen

George John Mitchell (født 20. august 1933 i Waterville i Maine i USA) er en amerikansk politiker og jurist. Han var demokratenes leder i USAs senat 19891995. Ettersom demokratene var i majoritet hele denne perioden, var han majoritetsleder like lenge som han ledet den demokratiske gruppen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faren, som også het George John Mitchell, var arbeider, og moren Mary Saad var en innvandrer fra Libanon. Mitchell avla i 1954 sin grunneksamen ved Bowdoin College. Han avla så i 1961 sin juristeksamen ved Georgetown University Law Center.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Mitchell var demokratenes kandidat i året 1974s guvernørvalg i Maine. Han tapte valget mot James B. Longley; for første gang i delstatens historie fikk Maine dermed en partipolitisk ubundet guvernør.

Mitchell var dommer i en føderal domstol 19791980. Han tiltrådte den 17. mai 1980 som senator for Maine, etter at Edmund Muskie var blitt USAs utenriksminister. Mitchell ble i 1982 valgt til en hel mandatperiode, ble gjenvalgt 1988, men stilte ikke til gjenvalg i 1994.

USAs president Bill Clinton tilbød ham i 1994 en utnevnelse til USAs høyesterett, men Mitchell takket nei. Følgende år takket han ja til å bli USAs særskilte utsending for Nord-Irland. Mitchell ledet forhandlingene som ledet til Langfredagsavtalen mellom Storbritannias og Irlands regjeringer og for partier i Nordirland.

Mitchell ble også utnevnt av Clinton til å lede gruppen som utarbeidet rapporten om konflikten mellom Israel og Palestina i begynnelsen av Andre intifada. Rapporten ble fremlagt 30. april 2001 og fikk navnet Mitchellrapporten.

Den 22. januar 2009 ble av den nyvalgte president Barack Obama utpekt sil spesialrådgiver hor Midtøsten.[1] Han var så med på å forberede de gjenoppfatte fredssamtaler i september 2010.[2] Han ledet også den amerikanske delegasjon til Palestine Investment Conference i juni 2010.[3][4] President Obama kunngjorde den 13. mai 2011 Mitchells fratreden fra vervet fra 20. mai 2011.[5][6]

I 2015 utgav han sine memoarer, The Negotiator.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]