John Gabriel Borkman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vi ser Linn Stokke (født 1961) i rollen som Frida Foldal ved Nationaltheatret i 1979

John Gabriel Borkman er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1896. Stykket hadde premiere på Svenska Teatern og Suomalainen teatteri (Finlands nationalteater), begge i Helsingfors, 10. januar 1897.


Rollene[rediger | rediger kilde]

  • John Gabriel Borkman, forhenværende banksjef.
  • Fru Gunhild Borkman, hans hustru.
  • Student Erhart Borkman, deres sønn.
  • Frøken Ella Rentheim, fru Borkmans tvillingsøster.
  • Fru Fanny Wilton.
  • Vilhelm Foldal, extraskriver i et regeringskontor.
  • Frida Foldal, hans datter.
  • Fru Borkmans stuepige.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Banksjef John Gabriel Borkman var blitt dømt til fengsel for bedrageri etter å ha foretatt ulovlige transaksjoner med kundenes penger.

Etter å ha sonet sin straff isolerer han seg både for omverdenen, ved aldri å gå ut, og fra sin nærmeste familie, ved kun å oppholde seg i sine værelser i andre etasje av hjemmet. Her vandrer han hvileløst rundt, bitter over ikke ha fått fullendt sine forretningsdrømmer.

Ekteparet Gunhild og John Gabriel Borkman bor i et hus eid av hennes tvillingsøster, Ella Rentheim. Borkman hadde i ungdommen et forhold til Ella, men advokat Hinkel, som også var forelsket i henne, tilbød ham jobben som banksjef mot at han slo opp med Ella. John Gabriel hadde ambisjoner og fant ut at han like gjerne kunne ta til takke med Ellas tvillingsøster Gunhild. Dermed begikk han det kjærlighetssvik å velge bort Ella for sin egen vinnings skyld: «... magtlysten var så ubetvingelig i mig, sér du!» forklarer han senere.

Da han senere underslo penger fra kundekontiene var det advokat Hinkel som avslørte bedrageriet og anga Borkman til politiet.

Barnløse Ella, som har fått vite at hun er dødssyk og ikke har lenge igjen å leve, ønsker nå å adoptere søsterens og svogerens sønn Erhart, som er student. Hun vil deretter gjøre nevøen til enearving, mot at Erhart tar hennes etternavn. John Gabriel Borkman er nok en gang villig til å ofre familiære bånd for å oppnå økonomisk vinning, og denne gang på sønnens vegne. Gunhild motsetter seg bestemt å gå inn på en slik ordning, noe som fører til åpen rivalisering mellom søstrene.

Ella ønsker at Erhart skal komme inn til henne i byen og hjelpe henne den siste tiden hun har igjen å leve. Gunhild ser heller at sønnen fullfører utdannelsen og gjør karriere, slik at han kan gjenopprette familiens ære. Erhart selv har hverken interesse av å gjenreise morens ære eller farens omdømme, eller av å pleie eller arve tanten. Han har sine egne fremtidsplaner. I stedet for å velge mellom to kvinner (Gunhild og Ella) og en yrkesvei, bestemmer Erhart seg for å bryte over tvert. Han vil reise ut i verden med to andre kvinner: den fraskilte Fanny Wilton og Frida Foldal, som er datteren til farens kamerat.

Mot stykkets slutt gir John Gabriel Borkman omsider uttrykk for hvilke undertrykte følelsene han næret for Ella, og at søstrene på sin side forsones. Til sist bestemmer Borkman seg for å gå ut i snøværet og ta farvel med de reisende, men han hører ikke dombjellene på Fanny Wiltons slede. Dermed blir han meid ned av de tre som farer avsted til en ytterst uviss fremtid.

Visningshistorie[rediger | rediger kilde]

Sitater[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


teaterstubbDenne teaterrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.