John Gabriel Borkman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vi ser Linn Stokke (født 1961) i rollen som Frida Foldal ved Nationaltheatret i 1979

John Gabriel Borkman er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1896. Stykket hadde premiere på Svenska Teatern og Suomalainen teatteri (Finlands nationalteater), begge i Helsingfors, 10. januar 1897.


Rollene[rediger | rediger kilde]

  • John Gabriel Borkman, forhenværende banksjef.
  • Fru Gunhild Borkman, hans hustru.
  • Student Erhart Borkman, deres sønn.
  • Frøken Ella Rentheim, fru Borkmans tvillingsøster.
  • Fru Fanny Wilton.
  • Vilhelm Foldal, extraskriver i et regeringskontor.
  • Frida Foldal, hans datter.
  • Fru Borkmans stuepige.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Banksjef John Gabriel Borkman var blitt dømt til fengsel for bedrageri. Etter å ha foretatt ulovlige transaksjoner med kundenes penger, var det advokat Hinkel som avslørte affæren og anga ham for den.

Etter å ha sonet sin straff isolerer han seg både for omverdenen, ved aldri å gå ut, og fra sin nærmeste familie, ved kun å oppholde seg i sine værelser i andre etasje av hjemmet. Her vandrer han hvileløst rundt, bitter over ikke ha fått fullendt sine forretningsdrømmer.

Ekteparet Gunhild og John Gabriel Borkman bor i et hus eid av hennes tvillingsøster, Ella Rentheim. Borkman hadde i ungdommen et forhold til Ella, men advokat Hinkel, som også var forelsket i henne, tilbød ham jobben som banksjef mot å slå opp med Ella. John Gabriel hadde ambisjoner og fant ut at han like gjerne kunne ta til takke med tvillingsøsteren, Gunhild. Dermed begikk han det kjærlighetssvik å velge bort Ella for sin egen vinnings skyld: «... magtlysten var så ubetvingelig i mig, sér du!» forklarer han senere.

Nå har også barnløse Ella, som har fått vite at hun er dødssyk og ikke har lenge igjen å leve, et ønske om å få adoptere deres sønn, Erhart, som er student. Mot at nevøen tar hennes navn vil hun gjøre ham til enearving. John Gabriel Borkman er nok en gang villig til å ofre familiære bånd for å oppnå økonomisk vinning, og denne gang på sønnens vegne. Gunhild motsetter seg bestemt å gå inn på en slik ordning, noe som fører til åpen rivalisering mellom søstrene.

Ella ønsker at Erhart skal komme inn til henne i byen og hjelpe henne den siste tid. Gunhild ser heller at sønnen fullfører utdannelsen og gjør karriære for å gjenopprette familiens ære. Erhart selv har hverken interesse av å gjenreise morens ære, farens omdømme, eller å pleie eller arve tanten. Han har sine egne fremtidsplaner. Så i stede for å velge mellom to kvinner og en yrkesvei bestemmer Erhart seg for å bryte over tvert og reise ut i verden med to kvinner i et trekantforhold, den fraskilte kvinnen, Fanny Wilton, og Frida Foldal, datteren til farens kamerat.

Til slutt gir John Gabriel Borkman rom for de undertrykte følelsene han hadde for Ella, mens søstrene forsones. Til sist bestemmer Borkman seg for å gå ut i snøværet og ta farvel med de reisende, men han hører ikke dombjellene på Fanny Wiltons slede. Dermed blir han meid ned av de tre som farer avsted til en ytterst uviss fremtid.

Visningshistorie[rediger | rediger kilde]

Sitater[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


teaterstubbDenne teaterrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.